Dagens medisin fungerer ikke

Den internasjonale studien TIMSS (Trends in International Mathematics and Science Study) kartlegger elevers kompetanse i matematikk og naturfag på 5. og 9. trinn. Resultatene fra TIMSS 2023 viser en liten tilbakegang i prestasjonene til norske elever på 5. trinn, i både matematikk og naturfag sammenlignet med 2019. På 9. trinn er resultatene derimot stabile.    

Likevel er det flere funn i rapporten som vekker bekymring. Både på femte og niende trinn forteller elevene om manglende motivasjon. Dette gjelder både for matematikk på barnetrinnet og for både naturfag og matte på ungdomstrinnet. Samtidig viser tallene en urovekkende høy andel som presterer på lavt nivå: På ungdomstrinnet er det hele 37 prosent av elevene i matematikk og 43 prosent av elevene i naturfag på lavt nivå eller under lavt nivå. 
 
– Dette er meget alvorlig, sier Geir Røsvoll.  
  
– Vi skal være forsiktig med å legge for stor vekt på funn i enkelttester som dette. Men det er i ferd med å bli et veldig klart bilde av at mangel på motivasjon er en betydelig utfordring som norsk skole står overfor. At så mange av elevene på ungdomstrinnet presterer på det laveste nivået, er meget bekymringsfullt. For at resultatene skal kunne bli bedre, må elevene oppleve en skole som gjøre dem mer motiverte.  
 
Utdanningsforbundets leder mener at dagens undersøkelse er nok et bevis på at det må tas grep og gjøres endringer i skolen.  
 
– Det forteller oss at vi MÅ gjøre noen endringer, noe er vesentlig feil i dagens skole. Stressnivået må ned, og mer lek, spesielt i de første årene på skolen, er én av de tingene vi vet hjelper. Det fremmer både barns sosiale, emosjonelle og kognitive utvikling. Skolen må også bli mer praktisk og mer variert, på alle trinn.  

At regjeringene også nå vil endre de nasjonale prøvene mener Røsvoll er et viktig grep. Vi trenger nye læringsstøttene prøver som kan være til hjelp i klasserommet. 

 Samtidig biter Røsvoll seg merke i TIMMS-undersøkelsens funn om at altfor mange lærere mangler faglig kompetanse.   
  
– Fra 2015 til i fjor ser vi en betydelig økning i andelen elever som undervises av lærere med mastergrad, samtidig som det også har vært en liten økning i andelen elever som undervises av lærere med spesialisering i matematikk og naturfag på ungdomstrinnet. Det er positivt, men:  
  
– Det er altfor mange lærere som underviser i naturfag som ikke har spesialisering i faget. Hele 53 prosent av 5. trinnselevene og 40 prosent av 9. trinnselevene undervises av lærere uten spesialisering i naturfag. Faktisk har hver tredje naturfagslærer i undersøkelsen ingen studiepoeng i faget. Det vil selvsagt sterkt påvirke hva elevene sitter igjen med. Dette er svært alvorlig, her må kompetansen opp, sier Røsvoll bestemt.   

FAKTA TIMMS: 
 
64 land deltok i undersøkelsen i fjor, som gjennomføres av International Association for the Evaluation of Educational Achievement. I tillegg til å undersøke elevenes kompetanse, kartlegger undersøkelsen også forhold som hjemmebakgrunn, motivasjon, undervisning og skolemiljø. I tillegg til elevene, besvarer også foresatte (5. trinn), lærere og skoleledere et spørreskjema.  Norge har deltatt i denne undersøkelsen siden 1995.