Nytt rekordår for pukkellaks i 2023

– Hele 579 794 pukkellaks ble registrert i norske elver og kystområder i 2023. Til sammenligning var det bare 12 000 i 2017, forteller Henrik H. Berntsen, forsker i Norsk institutt for naturforskning (NINA)

Sammen med kollega Torgeir B. Havn, har han nylig publisert en rapport som oppsummerer pukkellakssituasjonen i 2023, samt en rapport som evaluerer bruken av fiskefeller for uttak av pukkellaks.

Desidert flest i Finnmark

Av pukkellaksen som ble fanget i 2023, ble 250 083 fanget i rettet uttaksfiske i elv, 18 554 i sportsfisket i elv, 98 027 ble fanget i sjølaksefisket (kilenotfisket) og 82 ble fanget i sportsfisket i sjøen. I tillegg ble 212 826 pukkellaks kun registrert på drivtellinger eller kamera-/sonarovervåking i elver og ble dermed ikke tatt ut og avlivet. 
Hele 97 % av pukkellaksen i elver ble registrert i Finnmark, med hovedvekt i elvene mellom Varangerhalvøya og Nordkapp.

– Majoriteten av pukkellaksen i denne regionen ble registrert i Tanavassdraget, hvor det ble fanget eller observert over 180 000 fisk, forteller Berntsen. 

Tanavassdraget utgjorde dermed alene 37 % av det totale antallet pukkellaks registrert i elv i Norge i 2023.

En kombinasjon av ulike fangstmetoder

På grunn av ulike fangstredskaper og ulik fangstinnsats, er det vanskelig å si hvor mye av økningen i antallet pukkellaks i elvefangsten fra 2021 til 2023 som gjenspeiler en reell økning i innsiget, og hvor mye av økningen som skyldes økt fiskeinnsats eller fangsteffektivitet. 

– Men det er hevet over enhver tvil at det har vært en betydelig økning i innsiget av pukkellaks til Norge. Dette ser vi tydelig gjennom den store økningen i fangsten i kilenotfisket, hvor fangstinnsatsen var relativt lik mellom disse årene, understreker Berntsen.

Fiskefeller stopper mange, men ikke alle

Det ble gjort en innsats for å fiske ut pukkellaks (rettet uttaksfiske) i 96 elver i 2023. I 51 av disse elvene ble det benyttet fiskefeller, mens det ble fisket med garn og not i henholdsvis 48 og 21 elver. 

Det var et stort fokus på uttaksfiske i elvene i Finnmark og i Troms med både fiskefeller og garn- og not-uttak. Fiskefeller ble benyttet i 38 elver i Finnmark, 11 elver i Troms og to elver i Nordland. 

De fleste fellene var i drift i perioden hvor mesteparten av pukkellaksen vandret opp i elvene. Drivtellinger som ble gjennomført i 15 elver mens fellene var i drift viste imidlertid at det hadde sluppet opp til dels mye pukkellaks forbi fellene. 

Totalt ble omkring 9000 pukkellaks observert overfor fiskefellene (utenom Tana). Det utgjorde mellom 0,1 og 70,3 % av det totale antallet pukkellaks registrert i elva fra fella og opp på det tidspunktet drivtellingene ble gjennomført.

– Hovedårsaken til at pukkellaksen klarte å passere under driftstiden av fellene var ledegjerder som kollapset når vannstanden økte og åpninger mellom ledegjerdet og elvebunnen, forklarer Berntsen.

Effekten av ledegjerder som ikke fungerte optimalt ble veldig tydelig i Tanaelva, hvor sonartellingene ved Polmak viste at rundt 170 000 pukkellaks fikk vandre opp i vassdraget. 

– Tanavassdraget er i dag den elva med desidert mest pukkellaks og gitt at gytingen i 2023 var suksessfull så vil dette vassdraget kunne bidra med mye pukkellaks til regionen i 2025, sier Berntsen.   

Liten, men usikker effekt på overlevelse hos laks, sjøørret og sjørøye

Av den naturlig hjemmehørende laksefisken i elvene døde kun 99 av 33 393 fisk totalt i fellene, og dødeligheten lå på 0,4 % for laks, 0,5 % for sjøørret og 0,1 % for sjørøye. 

– Men dødeligheten kan ha vært høyere enn dette, da skader eller belastninger i forbindelse med håndtering kan føre til at fisk kan dø en stund etter at de ble sluppet forbi, påpeker Berntsen.

Skader og dødelighet er imidlertid ikke de eneste effekten fellene kan ha vår stedegne laksefisk. 

– Fiskefellene danner en fysisk barriere som stopper all fisk fra å vandre forbi. I enkelte elver så vi tendenser til at fellene også kunne påvirke og forsinke oppvandringen hos laks. Disse resultatene er imidlertid usikre og vi trenger mer forskning på det, forklarer Berntsen.  

Må montere fellene riktig, til rett tid

Fangsten og tilleggsundersøkelsene i 2023 viser at nøkkelfaktorer for at fellene skal være effektive i å stoppe pukkellaksen er at de settes opp tidlig nok i sesongen og tas ned sent nok. 

Fellene må dessuten monteres slik at det ikke er mye tilgjengelig gytehabitat på nedsiden av fellen. 

– God kunnskap om lokale forhold er nødvendig for effektiv drift av feller og fangst av pukkellaks, understreker Berntsen.

Les mer:

NINA Rapport 2493: Pukkellaks i Norge 2023
NINA Rapport 2482: Evaluering av fiskefeller i uttaksfiske etter pukkellaks i 2023. Fangst av pukkellaks og effekter på stedegen laksefisk

Andre relaterte rapporter: NINA Report 2387: Evaluation of fish trap and guiding fence efficiency in the River Tana in 2023

Kontakt:

Henrik H. Berntsen
Torgeir B. Havn
 

Faktaboks: Går opp i elva annethvert år 
Pukkellaksen har en toårig livssyklus hvor både hanner og hunner dør etter gyting. De tilbringer litt over ett år i havet før den i løpet av sin andre sommer returnerer til ferskvann for å gyte. Fisk som gyter i oddetallsår får dermed avkom som også gyter i oddetallsår. 2017 var første gang den fremmede arten for første gang inntok norske elver i stort omfang.