Mener synet på yrket deres har snudd

45 prosent av norske bønder mener synet på egen yrkesgruppe og jobben de gjør har blitt mer positiv de siste 10 – 15 årene, ifølge en måling utført av AgriAnalyse for Landkreditt. Kun 26 prosent opplever holdningene som mer negative.

21 prosent oppfatter situasjonen som uforandret, mens åtte prosent ikke har noen bestemt mening.

– Dette er et svært positivt stemningsbilde, som vi også gjenkjenner fra dialogen med de mange bøndene som ønsker å utvikle og investere. Vi opplever stor grad av yrkesstolthet og drivkraft, sier Inger Johanne Brandsrud, kundeansvarlig landbruk i Landkreditt Bank.

Hun tilhører også selskapets satsing Landbruksøkonomene, som gjennom å dele sin kunnskap innen landbruk og økonomi, skal hjelpe bonden til å ta gode og lønnsomme valg.

– Det er stor etterspørsel etter rådgivning. Mange ønsker å styrke den finansielle løfteevnen og videreutvikle gårdsbruket. De siste ukene har vi dessuten hatt et økende antall henvendelser om generasjonsskifte, som ofte gjennomføres ved årsslutt, sier Brandsrud.

Gjør en viktigere jobb

Sett i lys av samfunnsutviklingen oppfatter bøndene også at jobben som matprodusent rent faktisk er viktigere nå enn ved inngangen til 2000-tallet, viser den nye undersøkelsen.

– Seks av ti svarer ja på dette. Av disse mener halvparten til og med at jobben deres er blitt «mye viktigere». Det rimer godt med de siste årenes vektlegging av verdier som trygg og kortreist mat, og økt selvforsyning som bidrag til å redusere verdens matmangel, sier Inger Johanne Brandsrud i Landkreditt.

Bare 12 prosent mener jobben er blitt mindre viktig. De øvrige er usikre eller mener status er uforandret.

Også Norges Bygdeungdomslag tolker resultatene fra undersøkelsen som en bekreftelse på at det er mye pågangsmot i næringen, og økende anerkjennelse av dens betydning.

– Blant medlemmene våre, som både er unge bønder og andre som er interessert i å ta vare på norske bygdesamfunn, ser vi mye optimisme for tiden, sier bygdepolitisk nestleder Malin Solberg.

Levende lokalsamfunn

Flere trender spiller på lag med grunnverdiene Norges Bygdeungdomslag jobber for, mener Solberg.

– Det er blitt mer fokus på beredskap, der matproduksjon er en viktig faktor. Samtidig er det mer oppmerksomhet om verdien av levende lokalsamfunn, der livskraftige gårdsbruk er en av bærebjelkene i næringsgrunnlaget.

For å understøtte en slik utvikling har organisasjonen blinket ut jordvern, distriktsarbeidsplasser, godt skole- og barnehagetilbud samt velferdsordningene i landbruket som noen av sine hovedsaker fremover.

– Blant bygdeungdom er det stort engasjement for slike saker. For tredje år på rad opplever Norges Bygdeungdomslag økt oppslutning. Medlemstallet har nå passert 7300, sier Malin Solberg.