Riksrevisor: Kritikkverdig håndtering av risikoen for økonomiske misligheter i bistanden

Svakhetene øker risikoen for at økonomiske misligheter i tilknytning til norske bistandsmidler ikke blir avdekket eller stoppet på et tidlig tidspunkt. Det er kritikkverdig.

– Utenriksdepartementets og Norads håndtering av risikoen for økonomiske misligheter er ikke så effektiv som den kunne og burde ha vært. Den høye risikoen forutsetter en langt høyere oppmerksomhet og sterkere innsats fra forvaltningens side, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

Midler til utviklingsformål og humanitær bistand innebærer generelt en høy risiko for økonomiske misligheter. For myndighetene er nulltoleranse for økonomiske misligheter en sentral føring for tildeling og forvaltning av bistandsmidler. Det samme er antikorrupsjon.

Utenriksdepartementet har vært tydelig på at bistand forutsetter en vilje til å ta risiko, men understreker at risikoen skal være kartlagt og kjent for bevilgende myndigheter.

Risikoreduserende tiltak skal bli iverksatt for å forebygge misligheter og begrense skaden dersom  misligheter skulle oppstå.

Utenriksdepartementet og Norad har etablert flere prosesser og tiltak som skal bidra til å forebygge, avdekke og reagere på mistanke om økonomiske misligheter.

Riksrevisjonens undersøkelse viser likevel at det er mangler ved alle elementene som skal inngå i en helhetlig og effektiv håndtering. Arbeidet med å forebygge, avdekke og følge opp økonomiske misligheter er dermed ikke i samsvar med hva bistandsforvaltningens egenart, risiko og vesentlighet skulle tilsi.

Behov for vesentlige forbedringer

Utenriksdepartementets retningslinjer for tilskuddsforvaltning legger opp til en risikobasert tilnærming, men dette følges ikke godt nok opp i praksis.

Undersøkelsen viser at

• sentrale overordnede føringer for håndteringen av risikoen er dårlig forstått både internt i forvaltningen og blant organisasjonene som mottar tilskudd over bistandsbudsjettet.
• risikoen for økonomiske misligheter i begrenset grad er gjort rede for både av tilskuddsmottakerne og forvaltningen
• forvaltningens forebyggende og avdekkende tiltak er utilstrekkelige og for lite målrettede
• oppfølgingen av mistanker om økonomiske misligheter i varierende grad følger retningslinjene på området

– Omfanget av mangler og svakheter som framkommer i undersøkelsen, gjør at Riksrevisjonen vil understreke behovet for vesentlige forbedringer i Utenriksdepartementets og Norads håndtering av risikoen for økonomiske misligheter, sier riksrevisor Schjøtt-Pedersen.

Les mer på riksrevisjonen.no