Import av levende mat-krabber kan true norsk natur

Det er hovedbudskapet i en risikovurdering av åtte arter krabber, som VKM har gjort for Miljødirektoratet.

Bakgrunn

Tre av disse artene er tidligere blitt beslaglagt av Tollvesenet, og disse var med høy sannsynlighet ment for mat-, og restaurantbransjen. Krabbene var levende da de ble forsøkt innført til Norge fra Sverige.

På bakgrunn av beslagene besluttet Miljødirektoratet å få gjennomført en vurdering av hvilken risiko slik import kan medføre for biologisk mangfold i Norge. Ytterligere fem arter, identifisert av Havforskningsinstituttet som aktuelle for import som mat, inngikk i VKMs oppdrag.

Dette har VKM gjort

VKM har gått gjennom tilgjengelig vitenskapelig litteratur om de aktuelle artene, og vurdert hvilke negative effekter disse kan føre til dersom de kommer ut i norsk natur. VKM har også gjort en vurdering av hvor sannsynlig det er at artene vil kunne etablere seg i Norge. Risikoen som krabbene utgjør bestemmes dermed av effekter og sannsynlighet. I tillegg har VKM foreslått mulige risikoreduserende tiltak. Effekter og sannsynlighet utgjør til sammen risikoen hver art medfører.

VKM identifiserte tre faktorer som kan påvirke det biologiske mangfoldet negativt. Vi har gjennomførte risikovurderinger for hver av disse faktorene:

• konkurranse med hjemmehørende arter

• predasjon og beiting på hjemmehørende arter

• overføring av sykdommer

I tillegg kan etablering av enkelte av artene, spesielt kinesisk- og japansk ullhåndskrabbe, og deres adferd med å grave ganger i elvebredden, føre til strukturelle endringer i økosystemene.

Resultater

VKMs risikovurderingen indikerer varierende risikonivåer for de ulike faktorene og artene. Vi konkludere med at det er høy risiko for negative effekter som følge av konkurranse og predasjon for to av artene, og middels risiko for ytterligere fem.

Når det gjelder sykdomsspredning, er det høy risiko knyttet til de to ullhåndskrabbe-artene, og mulig høy risiko knyttet til amerikansk steinkrabbe. Sykdommene som utgjør den største trusselen, er krepsepest og gaffkemi, som rammer ferskvannslevende edelkreps og hummer hardest.

VKM vurderer også at tre av artene utgjør en moderat risiko knyttet til gravende adferd.

‑ Fremmede krabber som importeres levende som mat har et betydelig potensial for å etablere seg i sjø og ferskvann. Sannsynligheten for etablering er høy fordi artene er tilpasningsdyktige, fordi enkelte arter kan tolerere miljøforhold lik det som finnes i store deler av Norge i dag, og fordi artene har høy reproduksjonsrate, sier Gaute Velle som har vært faglig ansvarlig for vurderingen.

VKM har også gjort en totalvurdering av hvilken risiko de åtte artene utgjør dersom de importeres levende som mat.

‑ Spesielt sykdommer, som også kan spres av døde eller døende krabber, er en bekymring sier Velle.

Potensialet for spredning av sykdommer har derfor veid tung når de åtte artene er rangert. Totalt sett er det lav risiko for kun to av de åtte artene, mens det er høy-, eller muligens høy risiko for tre arter og moderat risiko for tre arter, dersom artene importeres levende til bruk i mat-, og restaurantbransjen.

Risikovurderingen er godkjent av VKMs faggruppe for biologisk mangfold.