Fossil bæsj kan gi svar på hvorfor dinosaurene ble så store
2.12.2024 10:40:55 CET | UiT Norges arktiske universitet | Pressemelding
Vanligvis studerer dinosaurforskerne fossile skjelettbiter. Når de heller undersøker biter av fossil avføring, finner de nye ledetråder om dinosaurene.

For cirka 200 millioner år siden, i overgangen mellom de geologiske tidsperiodene Trias og Jura, vokste dinosaurene seg svært store. De utkonkurrerte mange andre reptiler, og ble de største dyrene på land.
Ved å undersøke hundrevis av biter med fossil avføring – såkalte bromalitter – har forskere nå funnet nye ledetråder om dinosaurenes tidlige utvikling.
– Bromalittene gir oss en veldig god forståelse for hvem som spiste hvem under siste del av Trias og tidlig Jura. Mange av føderestene er utrolig godt preservert, sier Joel Vikberg Wernström, stipendiat og forsker ved UiT Norges arktiske universitet.
Han har deltatt på feltarbeid i Polen, hvor de over 500 bromalittene ble samlet inn over flere år. Wernström har også vært med å undersøke hva slags føderester de inneholder. Dette gjorde han sammen med forskere fra Uppsala universitet, Polen og Ungarn.
Nå har Wernström og kollegene publisert en artikkel om funnene i det internasjonale vitenskapelige tidsskriftet Nature.
Bruker en spesiell type røntgen
Forskere som forsker på utdødd liv, kalles paleontologer. Vanligvis studerer paleontologer skjelettdeler og andre kroppsfossiler, men bein alene gir ikke et veldig nøyaktig bilde av dinosaurenes plass i næringskjeden.
Det gjør derimot innholdet i magesekken deres.
Ved hjelp av en spesiell type røntgen kalt synkrotronstråling, fikk forskerne tatt bilder av innsiden av bitene med fossil avføring. Bildene ble brukt til å lage virtuelle 3D-modeller av bromalittene, og var så nøyaktige at forskerne kunne se masse små rester fra planter og dyr som dinosaurene hadde spist.
Ved å studere matrestene, kan forskerne altså forstå mer om hvordan dinosaurene utviklet seg og tilpasset seg flere typer miljø i den perioden de ble gigantiske.
– Vi ble svært overrasket over hvor rik informasjon om fødevalg og økologiske interaksjoner vi kunne få frem, fra planter til virvelløse dyr, fisk og krypdyr, sier Wernström.
Gir ny innsikt i utviklingen
Prosessen der dinosaurene utviklet seg til å bli de største dyrene i økosystemet, skjedde trinnvis.
Små dinosaurer som spiste insekter og fisk, var forgjengere til de kjøttetende dinosaurene som kom senere.
– Siden gjennomgikk rovdinosaurene en evolusjon som blant annet gjorde at de vokste seg store og ble svære dyr som kunne jakte på de enorme, plantespisende langhals- og fuglehoftdinosaurene som dukket opp i takt med at vegetasjonen forandret seg, sier Wernström.
Det er denne trinnvise evolusjonen funnene til Wernström og kollegene hans nå gir en ny forståelse av.
Nøkkelord
Kontakter
Joel Vikberg WernströmStipendiatUiT arktiske universitetsmuseum
Evolusjonsbiolog og doktorgradsstipendiat ved UiT Norges arktiske universitetsmuseum.
Vilde Øines NybakkenKommunikasjonsrådgiver
vilde.o.nybakken@uit.noBilder



Lenker
UiT Norges arktiske universitet
UiT Norges arktiske universitet er et breddeuniversitet med elleve studiesteder over hele Nord-Norge. Vi har 4000 ansatte og 17 000 studenter. Vår visjon er å skape et nasjonalt og internasjonalt kraftsenter for kompetanse, vekst og nyskaping i nordområdene.
Følg pressemeldinger fra UiT Norges arktiske universitet
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra UiT Norges arktiske universitet på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra UiT Norges arktiske universitet
Nytt rekordår for universitetsmuseet10.2.2026 15:31:04 CET | Pressemelding
Botanisk hage ble publikumsdriveren da Norges arktiske universitetsmuseum i 2025 satte besøksrekord – igjen.
I år hylles læreren!9.2.2026 14:58:58 CET | Pressemelding
For 200 år siden startet Norges eldste lærerutdanning utenfor Harstad. Det skal feires i hele 2026.
Samenes nasjonaldag: Rektors tale fra UiT Norges arktiske universitet6.2.2026 12:00:00 CET | Pressemelding
Rektor Dag Rune Olsen holder følgende hilsen på samenes nasjonaldag i Tromsø 6. februar 2026. Den samme talen vil også bli holdt på UiTs andre hovedcampus i Harstad, Narvik og Alta. Media kan publisere den etter eget ønske etter klokka 12.00.
Støre ga Mohnprisen til kanadisk forsker4.2.2026 12:49:02 CET | Pressemelding
Professor John P. Smol fikk i dag overlevert Mohnprisen fra statsminister Støre på Arctic Frontiers. – Du er en ekte leder og en viktig bidragsyter, sa statsministeren til prisvinneren.
Hele UiT feirer Samisk uke30.1.2026 10:41:45 CET | Pressemelding
Alt fra foredrag til konserter og filmvisning om det samiske gjennom uke 6 leder fram til selve finalen: Samenes nasjonaldag fredag 6. februar.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom