Fossil bæsj kan gi svar på hvorfor dinosaurene ble så store

For cirka 200 millioner år siden, i overgangen mellom de geologiske tidsperiodene Trias og Jura, vokste dinosaurene seg svært store. De utkonkurrerte mange andre reptiler, og ble de største dyrene på land.

Ved å undersøke hundrevis av biter med fossil avføring – såkalte bromalitter – har forskere nå funnet nye ledetråder om dinosaurenes tidlige utvikling.

– Bromalittene gir oss en veldig god forståelse for hvem som spiste hvem under siste del av Trias og tidlig Jura. Mange av føderestene er utrolig godt preservert, sier Joel Vikberg Wernström, stipendiat og forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

Han har deltatt på feltarbeid i Polen, hvor de over 500 bromalittene ble samlet inn over flere år. Wernström har også vært med å undersøke hva slags føderester de inneholder. Dette gjorde han sammen med forskere fra Uppsala universitet, Polen og Ungarn.

Nå har Wernström og kollegene publisert en artikkel om funnene i det internasjonale vitenskapelige tidsskriftet Nature.

Bruker en spesiell type røntgen

Forskere som forsker på utdødd liv, kalles paleontologer. Vanligvis studerer paleontologer skjelettdeler og andre kroppsfossiler, men bein alene gir ikke et veldig nøyaktig bilde av dinosaurenes plass i næringskjeden.

Det gjør derimot innholdet i magesekken deres.

Ved hjelp av en spesiell type røntgen kalt synkrotronstråling, fikk forskerne tatt bilder av innsiden av bitene med fossil avføring. Bildene ble brukt til å lage virtuelle 3D-modeller av bromalittene, og var så nøyaktige at forskerne kunne se masse små rester fra planter og dyr som dinosaurene hadde spist.

Ved å studere matrestene, kan forskerne altså forstå mer om hvordan dinosaurene utviklet seg og tilpasset seg flere typer miljø i den perioden de ble gigantiske.

– Vi ble svært overrasket over hvor rik informasjon om fødevalg og økologiske interaksjoner vi kunne få frem, fra planter til virvelløse dyr, fisk og krypdyr, sier Wernström.

Gir ny innsikt i utviklingen

Prosessen der dinosaurene utviklet seg til å bli de største dyrene i økosystemet, skjedde trinnvis.

Små dinosaurer som spiste insekter og fisk, var forgjengere til de kjøttetende dinosaurene som kom senere.

– Siden gjennomgikk rovdinosaurene en evolusjon som blant annet gjorde at de vokste seg store og ble svære dyr som kunne jakte på de enorme, plantespisende langhals- og fuglehoftdinosaurene som dukket opp i takt med at vegetasjonen forandret seg, sier Wernström.

Det er denne trinnvise evolusjonen funnene til Wernström og kollegene hans nå gir en ny forståelse av.