Plastforhandlingene i Busan: – En gedigen skuffelse

Natt til mandag lokal tid ble forhandlingene for å få på plass en global plastavtale, som ble avholdt denne uken i Busan i Sør-Korea, avsluttet uten at verdens land klarte å komme til enighet.  

Isteden bli det vedtatt å avholde et nytt møte senere for å forsøke å dra avtalen i land. 

– Flere møter er virkelig ikke løsningen. Verdens land har allerede møttes fem ganger de siste to årene for å forhandle. Hvor mange flere møter trenger vi? Vi vet allerede nå hvilke tiltak som må til for å stanse plastforurensningen, og flertallet av land støtter disse tiltakene, sier Andaur, og legger til:  

– For at en sterk plastavtale skal være mulig, må verdens land gå vekk fra konsensusprinsippet, hvor alle må være enige for at det skal fattes vedtak. Stemming i globale fora er ikke uvanlig, og vi kan ikke la uhensiktsmessige byråkratiske prosedyrer stå i veien for å stanse verdens raskest voksende miljøkrise. Nå er det på tide at man slutter å la land med lave ambisjoner stoppe fremgang for klima, natur og miljø. 

– En avtale med ambisiøse, bindende tiltak som støttes av et flertall av land vil være langt mer effektiv enn en avtale med svake eller frivillige tiltak som støttes av alle, sier Andaur. 

Essensielt med globale forbud  

For at plastavtalen skal kunne ha en reell effekt, må den inneholde forbud og mål om utfasing av de mest skadelige plastproduktene og kjemikaliene, samt tydelige krav til design for å sikre at gjenværende produkter er trygge og enkle å gjenbruke og resirkulere.  

– Uten globale forbud og konkrete designkrav vil vi ikke klare å stanse plastforsøplingen, sier leder for internasjonal plastpolitikk i WWF, Eirik Lindebjerg, som har vært på plass i Busan denne uken. 

– For at neste forhandlingsmøte skal bli annerledes, må forslag til forbud og designkrav være klare på forhånd. Norge bør derfor finansiere en ministerkonferanse i forkant av neste møte for å samle den progressive majoriteten rundt disse forslagene, sier Lindebjerg.