Er høsting av tang og tare en trussel mot fuglelivet?

Kommersiell høsting av viltvoksende tang og tare er en viktig næring langs norskekysten. Tang og tare er et uunnværlig råstoff i en rekke industrier, fra matproduksjon og dyrefôr til legemidler og bioenergi. 

I Norge er det i hovedsak grisetang og stortare som høstes industrielt. Grisetang vokser på beskyttede steder i den delen av fjæra som blir tørrlagt ved lavvann. Stortare vokser litt lengre ned i fjæresonen, fra 2-20 meters dyp. Her dannes store tareskoger, som huser et rikt antall arter.   

Men til tross for at tang- og tarehøsting ble industrialisert allerede på 1970-tallet vet vi fortsatt lite om hvordan denne næringen påvirker marine økosystemer. I en ny rapport peker forskere på behovet for mer kunnskap om hvilke effekter dette har på sjøfugler og vadefugler. 

Fuglene trenger mat og ro i hekkesesongen

Etterspørselen etter tang og tare øker både i Norge og internasjonalt. Langs norskekysten finner vi de største stortarebestandene i Europa. 
Årlig høster vi om lag 56 millioner tonn stortare, det utgjør mindre enn 1% av den totale biomassen av stortare i Norge. 

– Det høres jo ikke så mye ut. Men vi ser at tidspunktet for innhøsting sammenfaller med viktige perioder for sjøfugler. Taretråling kan dermed forstyrre fuglelivet i den mest sårbare perioden av året for sjøfugl og i verste fall påvirke mattilgangen, spesielt i områder med stor overlapp mellom høstingsområder og fuglekolonier, sier Nina Dehnhard, seniorforsker i NINA. 

Gristetang utgjør et langt mindre volum, og høsting er mindre regulert enn taretråling. Vi mangler oppdaterte tall for hvor mye biomasse som finnes, og hvor grisetang som høstes årlig i Norge.  

– Høsting av grisetang foregår i perioder hvor fuglelivet er spesielt sårbart. Vår, sommer og høst er kritiske perioder for trekk, hekking og myting for kystnære sjøfugl og vadefugler, som finner maten sin i tangbeltet. Selve tangskjæringen foregår på en måte som ikke bare fjerner plantematerialet, men trolig også snegler og krepsdyr som lever i tangen – de samme organismene som fuglene livnærer seg av, forklarer Dehnhard. 

Spørreundersøkelse avdekker ønsker om bedre vern

Prosjektet avdekket også skepsis til tang- og tarehøsting blant ulike interessegrupper, inkludert yrkesfiskere, industri, NGOer og offentlig forvaltning. 

–    Vi ble litt overrasket over hvor tydelige resultatene fra spørreundersøkelsen var, sier Dehnhard. Flertallet av respondentene, uavhengig av interessegruppe, var imot tang- og taretråling. De uttrykte et ønske om forbud mot høsting i verneområder, og strengere regulering i perioder og områder som er viktige for sjøfugl og vadefugl.

Etterlyser økosystembasert forvaltning

Rapporten peker på flere kunnskapshull om effektene på tarehøsting på sjøfugler og vadefugler i Norge. Med så lite tilgjengelig kunnskap er det også vanskelig å gi konkrete anbefalinger om hva en bærekraftig høsting innebærer. 

– Kystnære fugler sliter verden over. Med den naturkrisen vi nå står overfor er det viktig å forvalte kystområdene på en måte som tar hensyn til både økosystemene og menneskelig aktivitet som tang- og tarehøsting, sier Dehnhard.