Tredje kvartal 2024: Rammebetingelser som gir tilstrekkelig handlingsrom

Samferdselsdepartementet bekrefter i brev av 20. november 2024 «Fastsetting av lufthavnavgifter for Avinors lufthavner» at de med sitt flerårige rammevedtak for lufthavnsavgifter har som mål å unngå nedskriving av Avinors eiendeler, samt at de er kjent med at dette krever en årlig realavgiftsøkning med om lag 1,7 milliarder kroner over de neste tre til fem årene, sammenliknet med nåsituasjonen. Beløpet inkluderer forslaget i statsbudsjettet for 2025 om reduksjon og omfordeling av  flypassasjeravgiften på 600 mill. kr, fra staten til Avinor, som vil medføre en uendret avgiftsbelastning for flyselskapene.

- Avinors vurdering er at disse tiltakene vil kunne gi et tilstrekkelig handlingsrom til å oppnå bærekraftige finansielle rammebetingelser gitt dagens trafikk. Samtidig vil dette opprettholde sikker og stabil drift av lufthavnene i Norge og den nasjonale flysikringstjenesten som forutsatt i samfunnsoppdraget, sier Abraham Foss, konsernsjef i Avinor.

Avinor-konsernet har vært i en krevende økonomisk situasjon helt siden pandemien. Dette skyldes flere faktorer som at avgiftsinntektene for bruk av lufthavnene under pandemien og frem til 2024 ikke ble indeksregulert til fordel for flyselskapene, tax-free kvotene ble kuttet i to omganger og trafikkinnhentingen etter pandemiårene har tatt lengre tid enn forutsatt. Samlet har dette medført svakere vekst i både trafikkinntekter og kommersielle inntekter for konsernet.

-I tillegg har Avinor-konsernet blitt pålagt både flere samfunnspålagte oppgaver uten tilhørende kostnadsinndekning og gjennomføring av flere store investeringer som delvis skal dekkes av konsernet. Tiltak for å forbedre inntekter og redusere kostnader har de siste årene hatt høy prioritet i Avinor. Det har vært løpende dialog med eier i lang tid om hvordan Avinor kan sikres bærekraftige finansielle rammebetingelser, sier Foss.

Flere passasjerer gir økte inntekter

Konsernets totale driftsinntekter for januar – september 2024 utgjorde 9 080 mill. kr, en økning på 363 mill. kr mot tilsvarende periode i 2023. Konsernets totale driftskostnader økte i samme periode med 107 mill. kr til 5 905 mill. kr. Resultatet for de ni første månedene i 2024 inkluderer andre poster tilsvarende en netto kostnadsreduksjon på 92 mill. kr sammenliknet med en netto kostnadsreduksjon på 162 mill. kr for tilsvarende periode i 2023.

Justert inntektsvekst i 2024 sammenliknet med 2023 var på henholdsvis 6,7 prosent for tredje kvartal isolert og 6,5 prosent akkumulert per september. Dette har i sin helhet sammenheng med høyere passasjervolum og antall flybevegelser. I løpet av de ni første månedene i 2023 hadde konsernet andre inntekter på 215 mill. kr, hovedsakelig fra forsikringsoppgjør for bygging av nytt parkeringshus på Stavanger lufthavn, sammenliknet med 24 mill. kr i 2024.

Justerte driftskostnader har i 2024, sammenliknet med 2023, økt med henholdsvis 5,2 prosent for tredje kvartal isolert og 4,0 prosent akkumulert per september. Dette er hovedsakelig relatert til lønnsoppgjør. Konsernets generelle lønnsvekst har vært på nivå med frontfagsmodellen. Andre driftskostnader har vært relativt stabile.

Avinor arbeider kontinuerlig med å optimalisere kostnadene i den løpende driften. Samtidig er en høy andel av konsernets kostnadsbase relativt fast og nødvendig for å opprettholde sikker og stabil drift som forutsatt i samfunnsoppdraget. Konsernets justerte EBITDA for perioden januar – september 2024 var 3 084 mill. kr, en økning på 326 mill. kr sammenliknet med tilsvarende periode i 2023.

Utenlandstrafikken fortsetter å drive passasjervekst

38,9 millioner passasjerer reiste via Avinor sine lufthavner i løpet av de ni første månedene i 2024, en økning på 4,5 prosent i forhold til tilsvarende periode i 2023. For tredje kvartal isolert sett reiste 14,6 millioner passasjerer via lufthavnene, en økning på 4,2 prosent i forhold til tredje kvartal i 2023. Det er utenlandstrafikken som driver passasjerveksten og står i perioden januar – september 2024 for 43 prosent av passasjertrafikken, opp fra 42 prosent i tilsvarende periode i 2023. Passasjerveksten er 1 prosent høyere enn prognosen så langt i år.

For januar - september 2024 har passasjerveksten (sammenlignet med tilsvarende periode i 2023) vært på 8,7 prosent for utenlandstrafikk og 1,6 prosent for innenlandstrafikk. For tredje kvartal isolert sett var passasjerveksten for utenlandstrafikk 7,7 prosent, mens innenlandstrafikken hadde en økning på 1,3 prosent.

EasyJet etablerer seg denne vinteren i Norge med 13 ruter fra henholdsvis Tromsø og Oslo. Thai Airways har styrket Norges tilgjengelighet mot Asia gjennom re-etablering av sin rute til Bangkok med daglige avganger denne sommeren. Dette er viktig for Næringslivet, men også for turisme inn og ut. Norwegian Group har i de tre første kvartalene økt sine markedsandeler i det norske markedet fra 36 prosent til 50 prosent gjennom oppkjøpet av Widerøe (13 prosent) og ekspansjon internasjonalt.

Avinor forventer lav, stabil vekst i trafikkutviklingen frem mot 2030 der estimert antall passasjerer er 54,9 millioner. Estimatet hensyntar effekter av økte lufthavnavgifter de neste årene. Utenlandsk passasjertrafikk til Norge forventes å ha fortsatt god vekst, mens innenrikstrafikken forventes å stabilisere seg med lav vekst.

Avinors klimamål godkjent av Science Based Targets initiative (SBTi)

Avinor har fulgt opp forventningene i eierskapsmeldingen og har satt vitenskapsbaserte klimamål. Vitenskapsbaserte klimamål er definert som mål som er i tråd med Parisavtalen.

-Reduksjon av klimagassutslipp står sentralt i Avinors strategi. Flytrafikken er den dominerende kilden til utslipp fra luftfartsbransjen, men alle aktører må ta ansvar for systematisk utslippsreduksjon, sier Abraham Foss.  

Avinor har satt klimamål som er i tråd med Parisavtalen og forpliktet seg til å redusere absolutt utslipp av klimagasser (GHG) i scope 1 og 2 (egne utslipp og utslipp fra innkjøpt energi) med 42 prosent i 2030 sammenlignet med 2022, mens absolutt utslipp i scope 1, 2 og 3 (utslipp knyttet til alt av varer og tjenester som virksomheten kjøper og selger) skal reduseres med 90 prosent innen 2050.