Statlige selskaper: For enkelt å få lederbonus

– Enkelte bonusordninger bryter med forutsetningen om at bonus bør gis til ledere som har oppnådd resultater utover hva som er forventet. Det mener vi er kritikkverdig, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

Les undersøkelsen her

Forventer moderasjon

I eierskapsmeldingen redegjør regjeringen for retningen i det statlige eierskapet, og hva som er statens mål som eier i hvert selskap.

De tre siste meldingene stiller blant annet forventninger til moderasjon i innretningen av bonusordninger for ledere, og til at godtgjørelsene skal være konkurransedyktig, men ikke lønnsledende sammenlignet med tilsvarende selskaper. Den siste eierskapsmeldingen sier i tillegg at resultatavhengig godtgjørelse, som hovedregel, bør reflektere at lederne har bidratt til å oppnå resultater ut over det forventede.

Lite variasjon i opptjent bonus

Riksrevisjonen har undersøkt bonusordningene for ledere i 21 selskaper med statlige eierandeler fra 2015 til 2023. En av konklusjonene er at det er små variasjoner i opptjent bonus fra år til år i flere av selskapene.

– Når bonus varierer lite fra år til år, kan man jo spørre seg om de faktisk gir insentiver til å gjøre det lille ekstra, eller om de i praksis bare er et fast tillegg til fastlønnen, sier Schjøtt-Pedersen.

Hel- og deleide selskaper

Blant de 14 selskapene som er heleid av staten, er det minst variasjon i opptjent bonus blant ledende ansatte i Argentum, Folketrygdfondet, Gassco, Statkraft og Nysnø.

Blant de deleide selskapene er det minst variasjon over tid for konsernsjefene i DNB, Kongsberg Gruppen, Telenor og Yara. I 13 av 21 selskaper har ledende ansatte opptjent bonus og/eller aksjer hvert år fra 2015 til 2023.

Årsaker kan være at

• selskapet har et bredt spekter av bonuskriterier, og at det varierer hvilke kriterier som gir uttelling
• terskelen for å oppnå bonus er satt for lavt
• selskapet har hatt gode eller stabile resultater over tid

– Det siste punktet er positivt. Vi ønsker jo at statlige selskaper skal oppnå stabilt gode resultater. Samtidig ser vi at statens forsterkede forventninger ikke ser ut til å ha den ønskede effekten, og at ikke alle selskapene har fulgt dem godt nok opp. Det mener vi er lite tilfredsstillende, sier Schjøtt-Pedersen.