Vil gi gammel vei tilbake til naturen
På Vestlandet vil fylkeskommunen tilbakeføre gamle veier til natur. En ny rapport fra NINA og Multiconsult konkluderer med at det kan gi gode gevinster, og at en strekning på Flostranda er godt egnet.
Vestlandet fylkeskommune har forpliktet seg til å sikre naturmangfold og identifisere mulige områder for restaurering av natur, og ønsket seg derfor kunnskap om tilbakeføring av veier til natur.
For å lage et generelt kunnskapsgrunnlag, og å vurdere kostnadene opp mot gevinsten for naturmangfoldet for tre utvalgte strekninger, ble Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Multiconsult hyret inn.
– Naturrestaurering er et viktig virkemiddel for å reversere de negative effektene eksisterende veger har på naturmangfoldet, for å øke karbonbinding og lagring i området og for å gjenopprette områdets robusthet mot klimaendringer, sier NINA-forsker Astrid Brekke Skrindo.
Ny bruk av velprøvd metodikk for å vurdere kost-nytte
Forskerne konkluderer med et klart ja på spørsmålet om restaurering av gamle veier vil være positivt for naturmangfoldet i de tre områdene. Men restaureringsprosjekter har også en kostnad. Ut over økonomiske kostnader, kan det innebære miljømessige ulemper, som klimagassutslipp, lagring av forurensede masser og fare for erosjon. Ulempene må veies opp mot naturgevinsten når vi skal vurdere kost-nytte av et restaureringstiltak.
For å vurdere ikke prissatt nytte og ulempe, tok forskerne i bruk en omvendt metodikk for konsekvensanalyser.
– Dette er et nybrottsarbeid og det har vært svært faglig interessant å delta. En vurdering i arbeidet er at det krever innsats å tilbakeføre veier til natur, og man må legge tid og penger for å få til dette, sier Haaverstad, sier Karianne Thøger Haaverstad fra Multiconsult.
Flostranda vil gi best uttelling
Forskerne rangerte de tre veistrekningene Flostranda, Heilevangen og Trettetungene etter hvilken som gir en best ratio mellom nytte og kostnader.
– Av de tre strekningene vi vurderte er den 3,4 km lange veistrekningen på Flostranda den som vil være mest verdifull å tilbakeføre, da området inneholder mye viktig natur, forteller Haaverstad.
Ved vegstrekningen ved Flostranda er det store forekomster av rødlistede naturtyper. Der lever det flere rødlistete fugler, biller, planter og flaggermus. Det meste av arealene som grenser til vegen er vernet etter naturmangfoldloven.
For andre fagtemaer som nytte og kost ble vurdert for, var det ubetydelige forskjeller mellom de tre vegstrekningene.
Kostnadene var nokså like for Flostranda og Heilevangen, mens Trettetungene var vesentlig dyrere – og samtidig den vegstrekningen med lavest nytte for naturmangfoldet.
Synliggjør ikke den verdifulle hverdagsnaturen
Forskerne så at metodikken innebar en vurdering av de forvaltningsrelevante naturelementene som for eksempel naturvernområder og truet natur relativt godt, men den tok ikke godt nok hensyn til hverdagsnaturen.
– Hverdagsnaturen blir ikke inkludert i den omvendte KU-metodikken. Det er den som øker klimarobustheten, binder karbon og er leveområdet til mange av de vanlige artene våre, påpeker Skrindo.
Forskerne anbefaler derfor å videreutvikle denne metodikken for å bedre kunne prioritere eventuelle framtidige restaureringsprosjekter.
Forskerne peker også på at det finnes lite vitenskapelig litteratur om restaurering av nedlagte veger i Norden.
– Det vil derfor være veldig viktig å rapportere eventuelle tiltak som blir gjennomført i de tre eksempelprosjektene og eventuelle andre restaureringsprosjekter, sier Skrindo.
Les rapporten: Nedlegging av gamle fylkesvegparseller og restaurering av natur
Les mer om naturrestaurering (NINA)
Kontaktpersoner:
Astrid B. Skrindo, NINA
Karianne Thøger Haaverstad, Multiconsult
Nøkkelord
Kontakter
Astrid Brekke SkrindoNINA
Tel:950 88 559astrid.skrindo@nina.noBilder
Følg pressemeldinger fra Norsk institutt for naturforskning - NINA
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Norsk institutt for naturforskning - NINA på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Norsk institutt for naturforskning - NINA
Nytt rekordår for pukkellaks i 20234.12.2024 09:19:25 CET | Pressemelding
I 2023 kom det nesten tre ganger så mye pukkellaks til norske elver og langs kysten som i eksplosjonsåret 2021. To nye rapporter oppsummerer rekordåret og effekten av fiskefeller i elvene, før vi nå går et nytt pukkellaksår i møte.
Hjorten krymper i takt med menneskets inngrep i naturen3.12.2024 08:58:25 CET | Pressemelding
Dagens store hjortebukker er på størrelse med forhistoriske små hjortekoller. Mennesker har en finger med i spillet, og det dreier seg ikke om klima.
Er høsting av tang og tare en trussel mot fuglelivet?29.11.2024 13:25:17 CET | Pressemelding
En ny rapport viser at vi fortsatt har lite kunnskap om effektene av tang- og tarehøsting på sjøfugl og vadefugl i Norge
Økt innvandring av ulv til Finnmark19.11.2024 14:00:18 CET | Pressemelding
De to siste årene er det registrert flere ulver i Finnmark enn de foregående 39 årene. Den markante økningen skyldes høyst sannsynlig en betydelig vekst i ulvebestanden på russisk side av grensen.
Milliarder av småkryp invaderer oss via hageplanter18.11.2024 08:04:32 CET | Pressemelding
1,9 milliarder virvelløse dyr og 800 millioner spirer. Det er antall blindpassasjerer som kommer til Norge via hageplanter hvert år. Invasjonen kan koste oss dyrt.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom