Regjeringen lanserer veikart for kreativ næring

-Kreativ næring skaper innhold som beriker livene våre og gir oss noe å leve for. Og så er det for mange noe å leve av. Flinke folk som kunstnere, forfattere, skuespillere og designere skaper innhold som setter farge på livene våre, og kan gi viktige bidrag til andre næringer. Dette må vi bygge videre på, sier næringsminister Cecilie Myrseth.

Kreativ næring omfatter visuell kunst, utøvende kunst, musikk, litteratur, film, dataspill, TV og radio, trykte og digitale medier, arkitektur, design, reklame og drift av bibliotek, arkiv, museum og annen kulturvirksomhet. Regjeringens nye veikart for kreativ næring viser hvordan ulike tiltak og rammevilkår kan bidra til å realisere næringens potensiale for bærekraftig vekst.

-Norge har gode forutsetninger for vekst i kreativ næring, men vi trenger en helhetlig og målrettet satsing for å få økt verdiskaping, mer eksport og flere arbeidsplasser, sier næringsminister Myrseth.

Gode forutsetninger for økt eksport

De siste tiårene har det vært en betydelig vekst i internasjonal handel av kulturelle og kreative produkter. Regjeringen vil legge til rette for at kreativ næring skal lykkes i internasjonal konkurranse og øke sin eksport.

-Vi har et rikt kulturliv og sterke teknologiske miljøer i Norge. Og utenriksstasjonene og Innovasjon Norge gjør en innsats for kulturell og kreativ næring i de viktigste internasjonale markedene. Dette er gode forutsetninger for å øke eksporten og lykkes i den internasjonale konkurranse, sier Myrseth.

Veikartet skal gjøre det enklere å finne frem til virkemidlene

-Bedrifter innen kreativ næring har tilgang til et bredt tilbud i det næringsrettede virkemiddelapparatat, men det kan være vanskelig å navigere i dette systemet, og det prøver vi å rydde i med veikartet, sier næringsministeren.

Veikartet gir en oversikt over de mest relevante virkemidlene for kreativ næring. Gjennom å fremme kunnskap om og samarbeid med virkemiddelapparatet vil regjeringen legge til rette for at kreative bedrifter med vekstambisjoner kan finne frem til og kvalifisere seg i konkurransen om de generelle ordningene i virkemiddelapparatet.

----------------------------------------------------------------------

Bakgrunn om Veikart for kreativ næring

Veikartet har tre delmål:

1. Kreativ næring skal lykkes i internasjonal konkurranse og øke sin eksport
2. Kreativ næring skal øke sin lønnsomhet og bidra til nyskaping og innovative løsninger
3. Kreativ næring skal bidra til et mangfold av opplevelser og kreative uttrykk, og skape bærekraftige arbeidsplasser over hele landet

Ti utvalgte tiltak i veikartet:

• Videreføre en prioritert innsats for kulturell og kreativ næring i de viktigste internasjonale markedene med sikte på økt eksport og flere internasjonale oppdrag.
• Følge opp eksportsatsingene på reiseliv og vareproduksjon og design.
• Styrke Innovasjon Norges reiselivsoppdrag, der strategisk markedsføring av Norge som reisemål er en del av oppdraget. I statsbudsjettet for 2025 foreslår regjeringen å øke reiselivsbevilgningen til 205 mill. kroner.
• Legge til rette for at flere prosjekter (bedrifter) innenfor kreativ næring kan kvalifisere seg for Innovasjon Norges ordninger rettet mot gründere og oppstartsbedrifter. For å oppnå dette er det viktig at Innovasjon Norge fortsatt har god kunnskap om næringen.
• Følge opp stortingsmeldingen om gründere og oppstartsbedrifter som har en rekke tiltak som skal bidra til at Norge blir et av verdens beste land å starte og drive bedrift i.
• Forbedre kunnskapsgrunnlaget om kreativ næring. Regjeringen vil legge til rette for bedre kunnskap om kreative næringers økonomiske betydning, samt kartlegge hvilke verdinettverk som finnes i kreative næringer, og muligheter og utfordringer for vekst.
• Vurdere en modell for hvordan DOGAs DIP-program kan tilpasses gründere og oppstartsbedrifter.
• Videreføre insentivordningen for film- og serieproduksjoner.

• Etablere en offentlig ressursgruppe for kreativ næring. Regjeringen vil etablere et offentlig nettverk for å fremme kunnskapsdeling, koordinering og samarbeid blant ressurspersoner som arbeider med kreativ næring nasjonalt. Dette kan bidra til bedre samordning av ulike initiativer og virkemidler som er relevante for kreativ næring.
• Be Patentstyret prioritere opplæring av samarbeidspartnere i immaterielle rettigheter og videreutvikling av digitale læringsplattformer om immaterielle rettigheter og verdier.