De yngste venter lengst på psykisk helsehjelp

– Vi ser at stadig flere unge sliter, og andelen uføre øker blant de yngste. Det er bekymringsfullt at det er nettopp denne gruppen som må vente lengst for å få hjelp. Tidlig hjelp er viktig for at situasjonen ikke skal forverre seg, sier Therese Barski, som jobber med personforsikringer i Fremtind. 

I undersøkelsen, som Respons Analyse har gjennomført for Fremtind, svarer 28 prosent nordmenn at de eller noen i familien har hatt behov for psykisk helsehjelp de siste to årene. De yngste, spesielt de mellom 18-24 år, har oftest hatt behov for hjelp.  

Over 8 ukers ventetid for de yngste
I gjennomsnitt tok det litt over seks uker å få hjelp, viser undersøkelsen. Men det er aller lengst ventetid blant de mellom 18 og 24 år, med 8,3 uker.  

Nær halvparten av de yngste benytter kun offentlig helsevesen, mens andelen som kun bruker privat helsevesen, er lav.  

– Mange av de unge står i en overgangsfase i livet. Kanskje har de flyttet hjemmefra, startet studier eller er på vei ut i arbeidslivet. Vi vet at slike overganger er ekstra krevende, og da er det viktig å få hjelp tidlig, så problemene ikke utvikler seg. Vi vet at psykiske plager kan føre til sykmelding og etter hvert uføre, sier Barski. 

Flere unge blir uføre 
Statistikk fra NAV viser at det var 22 200 uføretrygdede under 30 år ved utgangen av september i år, som er en liten økning fra i fjor. Ifølge NAV er det stadig flere som får innvilget uføretrygd når de er 18 eller 19 år, og dette skyldes særlig at flere unge vokser opp med alvorlige psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser. 

– Utviklingen de siste årene gjør at vi ser et tydelig behov for å tilby forebyggende tjenester, spesielt til de yngre. Lykkes vi med å gi tidligere hjelp, sparer vi samfunnet for store kostnader. Men først og fremst kan vi øke livskvaliteten til de unge. Alle ønsker å være en del av og bidra i samfunnet. Det psykososiale, som anerkjennelse og følelsen av tilhørighet, er viktig for helsen, avslutter Barski. 

Funn fra undersøkelsen: 

• 28 % oppgir at de selv eller noen i familien har hatt behov for profesjonell hjelp i forbindelse med psykiske problemer de siste to årene. 

• Blant aldersgruppene er det de yngste, spesielt de mellom 18-24 år (50 %), som oftest har hatt behov for hjelp. Denne andelen avtar med alderen, og kun 12 % av de over 65 år har hatt behov.   

• 50 % søkte hjelp kun i det offentlige helsevesen og 10 % kun i det private helsevesen. 29 % søkte hjelp både i det private og det offentlige helsevesen. 

• Ventetiden for å få hjelp var i gjennomsnitt 6,3 uker. Blant aldersgruppene var ventetiden lengst for de yngste (18-24 år) med 8,3 uker, mens personer i alderen 45-54 år hadde kortest ventetid, på 5,2 uker. 

• Geografisk sett varierte ventetiden. I Oslo og Akershus var den 5,7 uker i gjennomsnitt, mens Agder, Rogaland og Vestlandet hadde lengre ventetider på 7,5 uker.  

• Mindre byer (15.000-25.000 innbyggere) hadde den lengste ventetiden på 8,5 uker, mens bygder hadde kortere ventetid, på 5,0 uker. 

• Ventetiden var også lengre for husholdninger med lavere inntekt. De med en husholdningsinntekt på under 400.000 kroner ventet i gjennomsnitt 9,7 uker, mens husholdninger med en inntekt mellom 1.200.000 og 1.400.000 kroner hadde en kortere ventetid på 5,1 uker. 

Undersøkelsen er gjennomført av Respons Analyse på oppdrag for Fremtind Forsikring i oktober 2024. Utvalget er landsrepresentativt og består av 1101 respondenter fra 18 – 89 år.