Milliarder av småkryp invaderer oss via hageplanter

Fremmede arter er regnet som en av de største truslene mot verdens biologiske mangfold. De kan føre med seg enorme kostnader både for naturen de invaderer og samfunnet ellers, og det er dyrt å bekjempe dem. Brunskogsneglen alene koster oss for eksempel enormt mye både i tid og penger hvert år. Mange arter er det allerede for sent å bli kvitt.

Oppdage de fremmede raskere

– Det mest kostnadseffektive tiltaket mot fremmede arter er å forhindre at de kommer ut i naturen. Ved å overvåke spredningsveiene, kan vi oppdage disse artene raskere og iverksette tiltak for å begrense spredningen så tidlig som mulig, sier forskningssjef Jørgen Rosvold i Norsk institutt for naturforskning (NINA).

I prosjektet «Overvåking av spredningsveien import av planteprodukter» er målet å overvåke, beregne antall og vurdere risiko som følger med fremmede arter som kommer til Norge via import av hageplanter. NINA gjør jobben på oppdrag fra Miljødirektoratet, og oppsummerer nå ti års arbeid.

Importen av planteprodukter til Norge har eksplodert de siste 30 årene, og i fjor ble det tatt inn over 20 000 tonn hageplanter. Forskerne har tatt stikkprøver prøver fra jordklumpene plantene vokser i.

700 kilo jord med 850 000 småkryp

Over 700 kilo med jord er analysert i løpet av perioden 2014-2023. Overvåkingen viser at svært mange spiredyktige frø, insekter og andre virvelløse dyr kommer hit som blindpassasjerer.

Hele 857 199 individer insekter er identifisert og vurdert mot Fremmedartslista. Minst 65 av de 764 artene forskerne fant i jord, bladverk og flygende på plantesentrene hører ikke hjemme i norsk natur. Forskerne har også identifisert og vurdert 35 913 karplanter. Her fant de 229 arter, og minst 39 av dem er fremmede i Norge.

Årsaken til at forskerne opererer med minimumstall, er at over ti prosent av artene som ble registrert aldri før er oppdaget i Norge. Det er derfor uklart om de skal ha status som fremmede arter.

Stikkprøvene er gjort på en forsvinnende liten del av det totale volumet av hageplanter som er importert i overvåkingsperioden. Det dreier seg om 0,0001 prosent. Ut fra prøvene har NINA-forskerne estimert hvor stort omfanget egentlig er.

Regnestykke ga milliardsvar

– Vi har tatt gjennomsnittlig antall blindpassasjerer per kilo jord og ganget det tallet med den totale mengden med jord som er innført. Da får vi et estimat på at Norge importerer 800 millioner spiredyktige frø og 1,9 milliarder insekter og andre virvelløse dyr årlig sammen med hageplanter, forklarer seniorforsker Marie Davey i NINA.  

Alle fremmede arter er ikke i stand til å overleve i norsk natur, men mange gjør det. Etter hvert etablerer de seg og sprer seg over større områder. Jo mer fotfeste de får, jo vanskeligere er det å bli kvitt dem. Og det blir kostbart.

Finner fremmede arter i naturen

NINA driver også et prosjekt for å oppdage, og varsle om, fremmede arter på et tidlig stadium ute i naturen.  Her har forskerne kartlagt planter og insekter på 90 lokaliteter rundt Oslofjorden. Områdene er valgt ut fordi de er såkalte hotspots for fremmede arter. Det vil som områder hvor det er sannsynlig at det forekommer fremmede arter, og særlig nye fremmede arter.

–  Vi har funnet 24 arter som står på fremmedartslista gjennom denne overvåkingen. Flere av dem er insekter og andre virvelløse dyr som ikke tidligere er registrert i norsk natur. Vi kjenner heller ikke faunaen vår av insekter og andre virvelløse dyr godt nok til å kunne si så sikkert hva som er en fremmed art og en norsk art, sier Davey.

Overvåker insekter i Norge

NINA har flere overvåkingsprogrammer som gjør det mulig å følge de fremmede artene videre ut i den norske naturen. Et eksempel er Norsk insektovervåking. Funnene derfra viser at det trolig er ganske mange flere fremmede arter der ute enn de som per nå står Fremmedartslista vår. Det kan både være nye arter, men også arter som har vært her en stund uten å bli oppdaget.

Store mengder data samles inn gjennom overvåkingsprosjektene i NINA. De gir forskerne muligheten til å følge en ny fremmed art fra den kommer til landet, via det første steget ut i norsk natur til den sprer seg videre rundt i landet.  

Ønsker raskere varsling

– Vi har en unik mulighet til å følge hele invasjonsprosessen. Ideelt sett vil vi gjerne bli i stand til å varsle om funn så raskt at vi får stanset arter som har stor negativ påvirkning på naturen og samfunnet, sier Rosvold.

På veien dit anbefaler NINA å intensivere prøvetakingen i ett år. Det vil gi et mer nøyaktig estimat av hvor mange fremmede organismer som kommer til landet via planteimport. Forskerne anbefaler også å ta i bruk miljø-DNA for å kartlegge flere av artene som invaderer oss mest mulig presist.