1,9 milliarder småkryp kom hit med planter i fjor

– Overvåkingen vår viser at det er grunn til å være bekymret for antallet insekter og planter som blir med på lasset når planter kommer til norske hagesentre. Her skjuler det seg arter som vi absolutt ikke vil ha i Norge, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet.

Norge har gjennom Naturavtalen et mål om å redusere påvirkningen fra fremmede skadelige arter og redusere takten de introduseres og etablerer seg.

Artsdatabanken har slått fast at over halvparten av de fremmede artene som sprer seg til naturen i Norge, kommer til landet som blindpassasjerer på en eller annen måte.

Derfor har Miljødirektoratet et eget overvåkingsprogram for å følge med på hvilke arter som kommer som blindpassasjerer på importerte planter.

Les mer om fremmede arter i Norge: Fremmede arter - miljodirektoratet.no

Hundrevis av ulike arter

De siste ti årene har Norsk institutt for naturforskning (NINA) på oppdrag fra Miljødirektoratet tatt stikkprøver av jordklumpene som importerte planter til hagesentre vokser i. 158 konteinere er undersøkt, og til sammen er over 700 kg med jord analysert.

Overvåkingen viser at svært mange insekter og andre virvelløse dyr kommer til landet som blindpassasjerer.

• 857 199 individer er identifisert og vurdert.
• 764 forskjellige arter er identifisert, 65 av disse er fremmede arter og 100 er potensielt fremmede arter.
  
  

Det gjelder også plantespirer og frø:

• 35 913 planteindivider er identifisert og vurdert.
• 229 forskjellige arter er identifisert, 39 av disse er fremmede arter og 24 er potensielt fremmede arter.
  
  

Stikkprøvene er imidlertid gjort på mindre enn 0.0001 % av de levende plantene som blir importert til Norge. Derfor estimerer NINA at omtrent 1,9 milliard levende virvelløse dyr og 800 millioner spiredyktige frø ble importert som blindpassasjerer bare i 2023.

Les mer om overvåkingsprogrammet og se rapporten: Overvåking av spredningsveien planteimport - miljodirektoratet.no

Kan skade tomatnæringen

­­– Mange hageeiere kjenner sikkert til brunskogsneglen, som først kom til Norge som blindpassasjer på importerte planter og som nå finnes over nesten hele landet. Det vi frykter er å få inn enda flere arter som kan spre seg og gjøre skade på norsk naturmangfold eller landbruk, sier miljødirektør Ellen Hambro.

Noen av artene som er funnet i stikkprøvene er

• tomatmøll, som trolig vil bli et stort problem for norsk tomatnæring hvis den sprer seg i Norge
• amerikabartege, som spiser frø og kan redusere frøproduksjonen hos bartrær opp til 70 %
• skarabeen Oxyomus sylvestris, som aldri er funnet i Norge tidligere
• kulegråurt, et ugress som sprer seg svært fort og som ikke er funnet i Norge tidligere

– Vi har også funnet mange arter som vi har for lite kunnskap om i dag. Det gjør at det er vanskelig å på forhånd vite hvilke arter som kan bli problematiske om de etablerer seg i Norge, sier Hambro.  

Jobber med å oppdatere reglene

Miljødirektoratet jobber med å begrense skade fra fremmede arter etter tiltaksplanen for bekjempelse av fremmede arter 2020-2025. Et av hovedmålene i planen er å begrense innførselen av fremmede skadelige arter.

Som en del av oppfølgingen av tiltaksplanen, publiserte Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) tidligere i år en risikovurdering om planteskadegjørere i importert jord, på oppdrag fra Miljødirektoratet og Mattilsynet.

De konkluderte med at import av planter som står i jord gir høy risiko for at skadelige organismer kan etablere seg i Norge og skade landbruket og økosystemer.

VKM anbefaler blant annet å stramme inn krav til import av jord og andre vekstmedier for å begrense innførsel av organismer som kan gjøre skade, og å forby import av planter med jord og andre vekstmedier fra områder med kjent høy risiko.

Både Miljødirektoratet og Mattilsynet jobber nå med å foreslå endringer i regelverket som kan begrense blindpassasjerer med planteimport.

Les VKMs risikovurdering her:

Planteskadegjørere i importert jord og vekstmedier - risiko for plantehelse - Vitenskapskomiteen for mat og miljø