Krigstragedien det ikke ble snakket om

Hun har vært så redd for akkurat denne dagen, og skal være glad når den er over – dette er Solveig Synøve Hansens siste ord til en venninne, før hun går om bord på en trikk ved Elisenberg holdeplass. Dagen hun er så redd for er søndag 31. desember 1944, og for den 22 år gamle kvinnen skal både dagen, året og livet ta slutt i en sykeseng på Rikshospitalet noen timer senere, etter at trikken hun satt på ble truffet av en britisk flybombe ved Nationaltheatret.

Et dramatisk døgn

Bombingen av Gestapo-hovedkvarteret i Victoria terrasse var et av de mest mislykkede allierte flyangrepene på Norge under den annen verdenskrig. Mens det tyske hovedkvarteret sto tilnærmet uskadd tilbake, ble 79 tilfeldige nordmenn drept, etter at flyalarmen hadde gått for sent. Til tross for dette, og til tross for at det var den norske motstandsbevegelsen og London-regjeringen som sto bak, har angrepet fått liten omtale i ettertid. Eystein Halles nye bok Bomber over Oslo bygger på et omfattende kildemateriale, og tegner et øyeblikksbilde av et av de mest dramatiske døgnene i Oslos historie. Boken er en kollektivbiografi over et stort antall mennesker – kjente og ukjente, sivile og militære - som på ulike vis ble berørt av hendelsen.

Bomber over Oslo ser også kritisk på de begrunnelsene som har vært brukt for å forsvare flyangrepet, og avviser påstander om at angrepet skal ha vært nødvendig for å hindre en omfattende opprulling av hjemmefrontledelsen.. Den forsinkede flyalarmen er blitt fremstilt som en ren ulykkeshendelse, men angrepet ble med hensikt gjennomført på en slik måte at det skulle komme helt overraskende, dette for å få tatt livet av flest mulig Gestapo-folk før de rakk å søke dekning – en intensjon som kan spores tilbake til den norske motstandsledelsen. Hjemmefronten, Milorg og deres støttespillere i London gikk inn for en operasjon som alt på forhånd bør ha fremstått som svært farlig for sivilbefolkningen, samtidig som resultatene som kunne oppnås ville være beskjedne.

Fortielse

Flere av de ansvarlige forsøkte ganske raskt å distansere seg fra det hele. Hjemmefrontledelsen, der flere medlemmer hadde vært direkte involvert i angrepsplanene, sendte tidlig i 1945 et sterkt kritisk brev til de norske London-myndighetene, der det blant annet heter: «Det røber en sørgelig mangel på vurdering, både av målets betydning og av sin egen dyktighet, når RAF midt på en helligdagsformiddag foretar et slikt angrep. Gestapo bruker vel tross alt nærmere to år på å ta livet av så mange nordmenn.»

De illegale avisene forsvarte imidlertid angrepet overfor den norske befolkningen, og ingen av dem som sto bak angrepet har i ettertid kommentert saken offentlig. Også blant historikere har det vært liten interesse for å diskutere eller problematisere hendelsen. Et spørsmål som melder seg, er om dette flyangrepet ikke har passet inn i de dominerende fortellingene om Norges krig, der det alltid har vært okkupasjonsmakten som har fått skylden for ulykkene som rammet det norske folk.

Se boktrailer her.

Boken på forlagets hjemmeside.

Sagt om boken:

«Endelig får vi vite bakgrunnen for den famøse avgjørelsen om å bombe Victoria Terrasse. Boken stiller kritiske spørsmål og er godt skrevet!» Aage G. Sivertsen, forfatter og historiker.

«Bomber over Oslo er en viktig bok som bringer ny oppmerksomhet til en oversett katastrofe i norsk historie. Eystein Halle balanserer historiske fakta med et etisk perspektiv. For lesere med interesse for norsk krigshistorie, motstandskamp eller de sivile ofrene under andre verdenskrig, er dette en bok som både opplyser og berører.» Bokanmeldelse, iNyheter.no. 

«En sterk og solid bok.» Martin Gaarder, journalist i NRK.

Anmeldereksemplar/PDF kan skaffes ved henvendelse til forfatteren, eller til Svein Sandnes Bokforlag.