Arkeologens 150 år gamle flaskepost er åpnet

«Denne Haug blev udgravet Anno Domino 1874
Af Anders Lorange, Antiqvarius Norvegiæ.
Haugen er opført over faldne Mænd. De vare
Brændte i sit Skib med Vaaben og Prydelser.»

Slik begynte Bergens museums første profesjonelt ansatte konservator og arkeolog Anders Lorange sin beskjed til ettertiden. Nå er flaskeposten hans fra 1874 funnet og åpnet.

Spektakulære funn

Anders Lorange seilte fra Bergen til Nordfjordeid i oktober 1874 for å undersøke gravhaugene på Myklebust. Han ville åpne den største av dem, Myklebusthaugen.

I haugen fant han et brent vikingskip av betydelig størrelse og en mengde våpen og annet utstyr. Et av de mest oppsiktsvekkende funnene var et bronsekar, røvet fra et kloster eller en kirke i Irland en gang på 800-tallet. Karet var fylt med de kremerte restene av en høvding, og hans personlige utstyr.

Før Lorange lukket haugen gravde han ned en flaskepost. Denne høsten, 150 år senere, gjenåpnet arkeologene fra Universitetsmuseet i Bergen haugen og fant beskjeden.

– Det er utrolig spennende og overraskende å finne en slik tidskapsel med en 150 år gammel hilsen fra vår første arkeolog.  Slike hendelser forteller mye om den lange vitenskapstradisjonen vi er en del av, forteller rektor ved Universitetet i Bergen, Margareth Hagen, som var med under utgravingen.

Amorøs arkeolog

Inne i flasken lå det et brev, Loranges visittkort og fem mynter. Lorange bruker blant annet brevet til å liste opp hva de fant i haugen:

«Af Skjold buler var 26 – af Sværd 2 – en øx
og mange Pile – foruden mange andre Oldsager.
Fundet overdrages Bergens Museum»

Prosjektleder og arkeolog Morten Ramstad synes det er interessant at Lorange unnlater å nevne bronsekaret med levninger. Han tok også feil om gjenstandene. Blant annet ble det funnet hele 44 skjoldbuler (Vikingskjoldene av tre hadde en bule av metall i midten), ikke 26 som Lorange hevder.

– Det forteller oss at selv om Lorange var arkeologen fra museet var det ikke han som gjorde selve gravearbeidet. Det stod lokale gårdsarbeidere for. Derfor hadde han nok ikke helt oversikt da han la ned flaskeposten og haugen ble gjenfylt.

Nederst på brevet har Lorange skrevet en beskjed på runer. Men da Ramstad oppsøkte eksperter på runeskrift, slet de med å tyde hva som var skrevet.

– Etter hvert skjønte vi at Lorange ikke kunne runer, og bare hadde oversatt setningen direkte ved bruk av det yngre runealfabetet. Da oversatte vi det til «Emma Gade kjæresten min.» Det samme skrev han på visittkortet sitt som også lå i flasken, forteller Ramstad.

Bergenseren Emma Gade ble senere Loranges kone. Men dette var ikke første gang Lorange la igjen en flaskepost med kjærlighetserklæring.

– Man fant en lignende flaske under utgravingen av Raknehaugen i 1939. Der hadde Lorange skrevet en kjærlighetserklæring til Ingeborg Heftye, men vi vet at hun endte opp med å gifte seg med noen andre. Lorange var utvilsomt en amorøs ung mann, sier Ramstad.

Kartlegger vikinggraver

Myklebusthaugen er den eneste kjente kremasjonsgraven av et vikingskip i Skandinavia, men ble nesten glemt i skyggen av vikingskipsbegravelsene fra Gokstad- (utgravd i 1880) og Osebergskipene (utgravd i 1904).

Arkeologene fra Universitetsmuseet har brukt moderne metoder til å fastslå at langt mer av haugen er bevart og at det finnes mange bosettningsspor under bakken rundt den. Oppdraget var gitt av Riksantikvaren som ledd i kartleggingen av skipsgraver fra vikingtiden for oppføring på Norges venteliste for Verdensarv.

– Det er takket være Loranges arbeid i 1874 at vi valgte Myklebusthaugen for en mulig kommende verdensarvnominasjon. At vi fant en flaskepost fra ham i tillegg er en veldig morsom bonus, sier riksantikvar Hanna Geiran.

Nå kommer Loranges flaskepost og innholdet til å ende opp i Universitetsmuseets samlinger der den trolig vil få en sentral plass i museets 200 års jubileums utstilling neste år.

– Undersøkelser på Myklebusthaugen vil utvilsomt gi oss en bedre forståelse av et mektig og viktig vikingtids-kulturmiljø med kontakter som har gått langt utover Norge. De bekrefter dessuten at skipet Lorange fant var av en anselig størrelse. Og ikke minst at haugen skjuler flere begravelser, forklarer Ramstad.