Nå skal vi kildesortere mer på jobben

– Flere andre land i Europa har allerede nådd avfallsmålene til EU, men Norge har en lang vei å gå. For at Norge skal klare å materialgjenvinne en større del av avfallet vårt, må vi kildesortere mer, og flere typer avfall. Dette gjelder enten vi er hjemme, på jobben eller på hytta, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

De nye kravene gjelder papp- og papiravfall, glass- og metallemballasje og tekstilavfall. Allerede nå er det krav til kildesortering av matavfall, plastavfall og park- og hageavfall.   

Mange bedrifter vet ikke at de er omfattet av kravene

Alle kommuner og virksomheter som produserer husholdningslignende avfall, er omfattet av disse kravene og skal legge til rette for kildesortering. Husholdningslignende næringsavfall er avfall man kaster på jobben som ligner på det vi kaster hjemme, for eksempel bananskall, makrell-i-tomat-bokser eller annen emballasje av plast, glass eller papp.

Faktaboks: De fleste virksomheter produserer husholdningslignende avfall

Her er noen eksempler:

• butikker
• kontorer
• sykehus
• festivaler
• restauranter
• kantiner
• kafeer
• kiosker
• hoteller
• frisører
• skoler
• barnehager
• institusjoner

Særlig kravet om utsortering av tekstilavfall og glass- og metallemballasje vil medføre behov for nye sorterings- og innsamlingsløsninger for en del virksomheter. Det er kun nødvendig å sørge for utsortering av det avfallet som oppstår i virksomheten. Om det for eksempel er vanlig at det oppstår avfall i form av glass- og metallemballasje i virksomheten, men ikke tekstilavfall, er det kun behov for å sørge for utsortering av glass og metall. Miljødirektoratet vil føre tilsyn med både kommuner og virksomheter for å sikre at eksisterende og nye utsorteringskrav blir overholdt.

Formålet med de nye kravene er å øke materialgjenvinningsgraden for husholdningsavfall og lignende næringsavfall i Norge. Dette er viktig for å bidra til å nå klimamålene, redusere belastningen på miljøet og bidra til en mer sirkulær økonomi.

Lenke til veiledere:

Utsortering og materialgjenvinning av avfall fra virksomheter - miljodirektoratet.no

Utsortering og materialgjenvinning av avfall fra husholdningene (veileder for kommuner) - miljodirektoratet.no

Virksomheter som er usikre på hvordan de skal forholde seg til kravene, oppfordres til å høre med avfallsselskapene sine.

Norge når ikke materialgjenvinningsmål for 2025

Norge er forpliktet gjennom EØS-avtalen til å nå EU sine målkrav for materialgjenvinning. I 2022 lå Norge dårlig an til å nå EUs materialgjenvinningsmål for 2025, som er på 55 prosent. Dette kom fram i en ny rapport som er publisert av Eftas overvåkningsorgan (Esa).

Lenke: Norge må bli flinkere til å kildesortere - miljodirektoratet.no

Lav utsorteringsgrad av bio-, plast- og tekstilavfall ble utpekt som hovedgrunnen til dette. Bedre ordninger for utsortering av disse avfallstypene, spesielt for husholdningslignende næringsavfall, er et av tiltakene som Esa foreslår i rapporten.

Flere EU-land, inkludert Sverige, risikerer også å ikke nå målet, mens land som Tyskland, Østerrike, Belgia og Nederland har allerede nådd avfallsmålene for 2025.

– For at Norge skal nå avfallsmålene til EU, må både kommuner og næringsliv sørge for utsortering av flere typer avfall, og sende det til forberedelse til ombruk og materialgjenvinning. Dette er et steg i riktig retning mot omstillingen til en sirkulær økonomi, sier miljødirektør Ellen Hambro.

For hver kilo plast som materialgjenvinnes, sparer vi miljøet for 2,4 kilo CO2

Økt materialgjenvinning og forberedelse til ombruk, hjelper oss å utnytte ressursene våre lengre og bedre, og er en viktig del av omstillingen til en sirkulær økonomi.

God kildesortering kan også lønne seg økonomisk for virksomheter. Restavfall er vanligvis dyrere å bli kvitt, enn for eksempel metall, papp- og papiravfall, og enkelte typer plastavfall.

Riktig kildesortering er også et synlig tiltak i bærekraftsarbeidet hos bedriftene, og kan bidra til et bedre arbeidsmiljø for de ansatte og for bedriftens omdømme.