Hva kan vi gjøre med Norges rikdom?

De som takker ja til invitasjonen er med i trekningen av en av 66 plasser i et nasjonalt folkepanel, sammen med innbyggere fra hele landet. Framtidspanelets medlemmer skal samles en rekke ganger for å lære, diskutere og utforme anbefalinger om:

Hvordan kan Norges rikdom brukes til beste for verden, oss selv og fremtidige generasjoner?

• Hvilke verdier bør ligge til grunn for bruken av vår formue?

• Hvilke globale problemer har Norge særlig gode grunner til å bidra til å løse?

• Hvordan bør Oljefondet forvaltes fremover?

Skaper internasjonal interesse
Vår formue har vokst betydelig, selv i en svært urolig verden. For tiden har Statens pensjonsfond utland (Oljefondet) en estimert verdi på over 19 000 milliarder kroner. At Norge som et av verdens rikeste land tar tak i dette tema har skapt internasjonal interesse. Framtidspanelet er allerede omtalt av Reuters og Bloomberg.

-Store nasjonale fond som Statens pensjonsfond utland, står overfor en kompleks balansegang: å investere godt slik at kapitalen ikke spises opp av inflasjonen samtidig som de ivaretar etiske, miljømessige og sosiale ansvar. Jeg er spesielt opptatt av hvordan vi kan vekte hensyn til fremtidige generasjoner, sier oljefondets første leder, Knut N. Kjær.

Han er en del av et uavhengig samfunnsråd som bidrar til at prosessen er åpen og balansert. I samfunnsrådet sitter også tidligere finansminister Kristin Halvorsen, bærekraftsanalytiker Thina Saltvedt og profiler som Sally Kamara, Yohan Shanmugaratnam, Leo Ajkic og Else Kåss Furuseth. 

-Som stortingsrepresentant i 25 år er jeg opptatt av hvordan vi kan utvikle demokratiet vårt. Den offentlige debatten er dominert av folk som gjerne vil debattere og påvirke politikk. I et folkepanel får vi høre fra stemmer som ikke oppsøker den type oppmerksomhet, sier Kristin Halvorsen. 

Slik velges medlemmene i panelet ut
De 66 medlemmene velges ut ved at det den 13. november sendes ut sms-invitasjoner til 40 000 tilfeldig utvalgte innbyggere. Av de som melder sin interesse, vil 66 personer trekkes ut. Deltakerne trekkes ut basert på fem kriterier: alder, kjønn, bosted, utdanning og politisk ståsted. Geografisk fordeling gjøres på samme måte som den parlamentariske mandatfordelingen på Stortinget.  Det gir følgende fordeling av medlemmer per region: 

• Oslo og Viken 33% , 22 personer
• Vestlandet 25%​, 16 personer
• Agder og Sør-Østlandet 13%, ​ 9 personer
• Nord-Norge 12%, ​8 personer
• Trøndelag 9%​, 6 personer
• Innlandet 8%​, 5 personer

Organisering av Framtidspanelet
Framtidspanelet følger OECDs prinsipper for folkepaneler, og prosessen ledes av et sekretariat med norske SoCentral og danske We Do Democracy. Sekretariatet sikrer at panelet får nøytral og relevant informasjon og at prosessen gjennomføres uavhengig og upartisk.

Oppdragsgivere
Framtidspanelets oppdrag er gitt av LNU, WWF, Redd Barna, Kirkens Nødhjelp, Caritas, Framtiden i våre hender og Tenketanken Langsikt. Disse organisasjonene ønsker å starte en nasjonal samtale om Norges formue som er inkluderende og faktabasert. 

Framtidspanelet finansieres gjennom tilskudd fra European Climate Foundation, KR Foundation, Sunrise Project, Jens Ulltveit-Moe, Ragnhild Ulltveit-Moe og Stiftelsen Værekraft. 

Tidslinje for Framtidspanelet

• November 2024: Invitasjoner sendes til 40 000 innbyggere

• Desember 2024: Utvelgelse av 66 deltakere

• Januar–april 2025: Syv samlinger, fem digitale og to fysiske

• Mai 2025: Anbefalingene offentliggjøres 

Om folkepaneler
Folkepaneler er en forskningsbasert metode for innbyggerinvolvering og anbefales av OECD. I Norge lanserte regjeringen det første nasjonale folkepanelet i oktober, på bærekraftig forbruk og flere kommuner har brukt folkepanel for å løse utfordringer de står i. København kommune etablerte i fjor et permanent klimapanel. 

Folkepaneler får dybdekunnskap fra fagmiljøer, og diskuterer over tid for å komme til enighet om anbefalinger. Denne metoden engasjerer nye stemmer i samfunnsdebatten.