Ny forskning viser at kvinner jobber i snitt ett år mindre enn menn

Tekst: Tomine Barstad/Kildens nyhetsmagasin

Kvinner jobber i snitt ett år mindre enn menn for hvert tiende år, noe som skyldes at kvinner oftere er sykemeldt og uføretrygdet. Det er viktig å ta høyde naturlige omstendigheter, og undersøke hvordan det påvirker kvinners arbeidsdeltakelse, mener Suzanne Merkus, forsker i arbeidspsykologi og -fysiologi ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI). 

– Cirka 30 prosent av kvinner i overgangsalderen får plager. Hva gjør det med deltakelsen deres i arbeidslivet? Og kan man snakke om overgangsalder med arbeidsgiveren sin, spør hun.

«Kvinneyrker» mest utsatt

– Dette kan komme av at ansatte i typiske kvinnedominerte yrker, som sykepleiere eller barnehageansatte, blant annet er utsatt for tunge løft og emosjonelt arbeid, utdyper hun.

– Men det handler også om at kvinner generelt går gjennom livsfaser som ofte kan være belastende både fysisk og psykisk.

Merkus mener vi må synliggjøre hvordan slike faser, som for eksempel overgangsalderen, påvirker kvinners yrkesdeltakelse. I tillegg må arbeidsgiverne få mer kompetanse på området.

– Det er for lite oppmerksomhet om kvinners overgangsalder ved norske arbeidsplasser. I Norge, hvor likestilling egentlig er et «hot topic», er dette likevel et underkommunisert tema. 

Sykefravær i et livsløpsperspektiv

Studien til Merkur og kolleger har vist at enkelte tiltak, hvor hensikten er å få folk til å stå lengere i arbeid, også kan ha motsatt effekt. 

– I Sverige innførte de en reform der uførepensjonen ble redusert. Politikerne forventet det skulle medføre at flere ville stå lengere i jobb. Resultatet ble at flere heller valgte, eller var nødt til, å pensjonere seg tidligere.

Eksempelet fra Sverige viser at om man ønsker å øke arbeidsdeltakelsen, er det viktig å ikke bare se på enkelte former for frafall, mener Merkus. 

– I det siste har det blitt rettet en del oppmerksomhet mot det høye sykefraværet her i landet. Om man ønsker tiltak for å redusere sykefraværet, må man også vektlegge å få folk tilbake i arbeid, sier hun. 

 – Arbeidslivet er komplekst og det må vi ta høyde for når vi evaluerer tiltak. 

I løpet av et langt yrkesaktivt liv, er det også naturlig at visse perioder i det individuelle livet er preget av sykefravær, påpeker Merkus.

– For eksempel på grunn av forbigående sykdom, eller lengre perioder med utbrenthet, sier hun.

– Når man ser på fravær i yrkeslivet i et livsløpsperspektiv, ser man hva som er vanlig, og hva man faktisk trenger å gjøre noe med. Om vi begynner å skvise sykefraværsordninger, kan det bety at noe annet øker; uførepensjon, tidlig pensjon, eller at folk fullstendig slutter å jobbe.

Les hele artikkelen i KIldens nyhetsmagasin.