Oktober var 1,7 grad over normalen
1.11.2024 15:31:13 CET | Meteorologisk institutt | Pressemelding
Måneden var varm og våt på fastlandet i Norge. På Svalbard var det betydelig varmere enn normalt og i Arktis står det dårlig til med sjøisen.

Måneden var varm og våt på fastlandet i Norge. På Svalbard var det betydelig varmere enn normalt og i Arktis står det dårlig til med sjøisen.
Oktober var varm i det meste av landet, men med noen mindre innslag av «Svært varme» og «Normalt – milde» områder. Landstemperaturen var 1,7 grader over normalen.
I Sør-Norge varierte nedbøren fra «Ekstremt vått» i indre strøk av Trøndelag, til «Tørt» i noen mindre områder i Rogaland. I Nord-Norge var måneden «Ekstremt våt» i nordlige områder av Nordland og «Tørr» i deler av Finnmark.
– På landsbasis falt det 20 prosent mer nedbør enn normalt, sier Jostein Mamen, klimaforsker ved Meteorologisk institutt.
På Svalbard endte måneden blant de 3. til 5. varmeste som er registrert i oktober. Les mer om hvordan dette har påvirket sjøisen lengre ned i saken.
De varmeste stasjonene i oktober var:
- Lindesnes fyr (Agder) 11,4 grader (1,6 grader over normalen)
- Færder fyr (Vestfold) 11,3 grader (1,9 grader over normalen)
- Oksøy fyr (Kristiansand, Agder), Kvitsøy – Nordbø (Rogaland) og Røvær (Haugesund, Rogaland) 11,2 grader (henholdsvis 1,8 grader, 1,4 grader og 1,4 grader over normalen)
De kaldeste stasjonene var
- Sjufjellet (Balsfjord, Troms, 1074 moh) -2,0 grader (0,3 grader over normalen)
- Juvvasshøe (Lom, Innlandet, 1894 moh) -1,8 grader (1,8 grader over normalen)
- Kistefjell (Senja, Troms, 982 moh) -1,7 grader (0,5 grader over normalen)
Høyeste maksimumstemperatur var 20,9 grader, og ble registrert den 17. oktober på Ørsta – Volda lufthamn Møre og Romsdal.
Gjennomsnittet av høyeste maksimumstemperatur i oktober i normalperioden 1991-2020 er 20,1 grader.
Se hele rapporten og alle rekorder her.
Så langt i år, fra januar til og med oktober, er 2024 det nest varmeste vi noen gang har registrert i Norge. 2024 deler andreplassen med 2020 så langt i år. 2014 er det varmeste året vi har målt for denne perioden. Målingene går tilbake til 1901.
Ekstremværet Jakob
Jakob traff store deler av Vestlandet natt til torsdag 31. oktober.
– Varselet for Jakob var ekstremt, helt oppe ved norgesrekorden for nedbør på ett døgn. Dessverre viste det seg at varslet var ganske korrekt med store lokale skader og problemer som for eksempel at Odda ble helt isolert, sier Hans Olav Hygen, klimaforsker ved Meteorologisk institutt.
Største todøgnsnedbør i perioden 31. oktober til 1. november hadde Øvstedal (Voss, Vestland) med 263,0 mm.
Gullfjellet (Bergen, Vestland) hadde høyeste sum for 24 sammenhengende timer med 203,1 mm mellom 31.10 kl 01 og 01.11 kl 01.
Mild høst på Svalbard er dårlig nytt for sjøisen
Det har vært mildt på Svalbard i oktober. Bjørnøya var den varmeste værstasjonen med et gjennomsnitt på 3,0 grader, som er 2,3 grader over normalen.
Værstasjonen lengst nord på Svalbard (Karl XII-øya) har registrert den nest varmeste oktobermåneden, kun 0,2 grader under forrige rekord i 2016.
– Denne stasjonen er faktisk en av de med størst oppvarming i hele verden, sier klimaforsker Ketil Isaksen.
Her har oktober blitt hele ni grader varmere siden målingene startet i år 2000.
Les mer om: Oppvarmingen på Svalbard er eksepsjonell
Det har vært uvanlig høye luft- og havtemperaturer rundt Svalbard siden juni. Normalt begynner sjøisen å fryse til i oktober, men i år har denne tilfrysningen skjedd unormalt sakte.
– Sjøisutbredelsen for oktober rundt Svalbard og i Barentshavet er nå rekordlav, sier Signe Aaboe, klimaforsker ved Meteorologisk institutt.
For hele Arktis er sjøisutbredelsen i oktober den tredje laveste som er registrert.
– Det er ingen rekord, men det er usedvanlig lav utbredelse om vi sammenligner med hva som er normalt for denne årstiden, sier Aaboe.
Les mer om: Ekstremår for sjøisen: – Har smeltet raskt gjennom sommeren
Under ser du hvordan sjøisutbredelsen i Arktis har utviklet seg måned for måned gjennom 2024. Trykk for å se videoen. Fra en vinter med ganske normale isforhold til en sommer med markant lite is. Oransje linje viserhvor sjøisen lå ved forrige normalperiode (1981-2010).
Nøkkelord
Kontakter
Klimavakten:
klimavakten@met.no
Telefon: 480 66 358
Hans Olav HygenKlimaforsker og leder for avdeling for klimatjenester ved Meteorologisk institutt
Tel:911 23 958hansoh@met.noJostein MamenKlimaforskerMeteorologisk institutt
Kan nås på telefon kl 8-15.45 på ukedager
Ketil IsaksenKlimaforsker ved Meteorologisk institutt
Kan nås i arbeidstiden 0800-1600.
KommunikasjonsavdelingenMeteorologisk institutt
Tel:48 06 58 85kommunikasjon@met.noSigne AaboeKlimaforsker, Meteorologisk institutt
Tel:+4746663160signeaa@met.noBilder






Lenker
Følg pressemeldinger fra Meteorologisk institutt
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Meteorologisk institutt på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Meteorologisk institutt
Sommeren i Norge: – Så normal at den nesten er unormal2.9.2026 14:14:12 CEST | Pressemelding
Temperaturen i sommer endte like over det som er normalt for dagens klima. Sesongen skiller seg dermed ut fra slik det har vært de siste årene i Norge – og fra sommeren i store deler av Europa.
Øyvind Breivik blir direktør for Havdivisjonen ved MET7.8.2026 09:03:26 CEST | Pressemelding
Øyvind Breivik har takka ja til stillinga som direktør for Havdivisjonen ved Meteorologisk institutt. Han kjem frå stillinga som avdelingsleiar for oseanografi og maritim meteorologi ved instituttet.
Store kontrastar prega juli3.8.2026 15:08:29 CEST | Pressemelding
Juli baud på store kontrastar. Medan nedbøren viste store regionale skilnader med både uvanleg tørre og uvanleg våte område, fekk delar av Sør-Noreg ei hetebølgje midt i månaden. Samstundes var store delar av Europa prega av langvarig varme, tørke og skogbrannar.
Beredskap ved farlig vær: råd til arrangører31.7.2026 10:40:47 CEST | Pressemelding
Når Meteorologisk institutt sender ut farevarsler om farlig vær, er målet å gi samfunnet et godt beslutningsgrunnlag. Farevarslene beskriver været som er ventet, hvor det vil ramme, og hvilke konsekvenser det kan få. Beslutningen om å avlyse, utsette eller gjennomføre et arrangement ligger hos arrangøren.
Varmen gjer tørken i Europa langt meir alvorleg24.7.2026 11:04:31 CEST | Pressemelding
Ekstrem varme er no den viktigaste årsaka til dei alvorlege tørkeperiodane Europa opplever. Menneskeskapte klimaendringar gjer at jorda tørkar raskare ut, sjølv i område der nedbøren ikkje har blitt vesentleg mindre, seier ny studie.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom