– Loven om eggdonasjon beskytter kjernefamilien
I 2020 ble det tillatt med eggdonasjon i Norge, men donor må være ukjent de første 15 årene av barnets liv. – Man har lagt seg på en linje som begrenser hva en familie er og kan være, sier forsker Ingvill Stuvøy.

Tekst: Susanne Dietrichson/Kilden kjønnsforskning.no
Etter mange års debatt, ble det i 2020 vedtatt at eggdonasjon skulle være lovlig i Norge.
– Utgangspunktet mitt var at man hadde diskutert for eller imot eggdonasjon i mange år, men nå var det altså lovlig. Jeg ønsket derfor å se nærmere på hva eggdonasjon ble til når det nå skulle innføres i Norge, sier Ingvill Stuvøy, sosiolog og førsteamanuensis ved NTNU.
Stuvøy har skrevet artikkelen «Eggdonasjon fra forbud til tilbud» i utgave 3-2024 av Tidsskrift for kjønnsforskning, som hun også har vært gjesteredaktør for.
Har studert politiske dokumenter
– I artikkelen har jeg studert veien fra at eggdonasjon var forbudt til det ble vedtatt i Stortinget og nå er et tilbud på norske offentlige og private fertilitetsklinikker, forteller Stuvøy.
Metoden hun har brukt i artikkelen er dokumentanalyse.
– Jeg analyserer politikernes vedtak og hvordan byråkratene, i dette tilfellet Helsedirektoratet, har operasjonalisert det politiske vedtaket i utarbeidelsen av retningslinjer for praksisen i klinikkene, forklarer hun.
Stuvøy tok doktorgrad med en avhandling om transnasjonal surrogati i 2018, og har reproduksjon, kjønn og teknologi som sine primære forskningsinteresser.
– Jeg er interessert i eggdonasjon fordi det, i likhet med surrogati og sæddonasjon, involverer en tredjeperson. Altså at unnfangelsen eller fødselen av barnet krever en person utover de som skal bli foreldre.
– Det er særlig det kroppslige og ikke-teknologiske reproduktive perspektivet som opptar meg. Hvordan forstår vi den assistansen det å donere egg innebærer, og hvordan forholder vi oss til den som assisterer?
Debatten i forkant av reformen har handlet mye om hva slags type assistanse man skal gi ufrivillig barnløse, forklarer Stuvøy.
– Den norske diskusjonen om eggdonasjon har særlig dreid seg om de ufrivillig barnløse og likestilling mellom infertile kvinner og infertile menn. Men man har i liten grad vært opptatt av giver – den som skal donere eggene.
Ukjent, men ikke anonym donor
Eggdonasjon ble tillatt fra 1. januar 2021. Et viktig argument for å tillate det i Norge har vært likestilling. Man har blant annet pekt på at sæddonasjon har vært mulig; så hvorfor skulle man ikke kunne hjelpe kvinner som ikke har fertile egg når man hjelper menn som ikke har fertil sæd.
– Et fellestrekk ved reguleringen av egg- og sæddonasjon, er pålegget om at donor ikke kan være anonym, men samtidig skal være ukjent for mottakerparet av sæden eller egget, forteller Ingvil Stuvøy.
– Det at donor ikke kan være anonym innebærer at barnet kan få vite om og eventuelt kontakte donoren etter hen fyller 15 år. Samtidig utelukker kravet om ukjent donor at familien og barnet kan etablere en relasjon til donor underveis i barndommen. Det utelukker også at man kan bruke en venn eller annen bekjent som donor, noe som ellers kunne vært aktuelt for noen.
Familien som blir til ved hjelp av donasjonen, den assisterte familien, blir dermed slik staten legger opp til det, en kopi av kjernefamilien med mor, far og barn. Dette er et paradoks ved den sammenhengen eggdonasjonen inngår i, kommenterer Stuvøy.
– Etter som et barn som er unnfanget ved hjelp av eggdonasjon i realiteten har tre personer som sitt biologiske opphav: En som bidrar med egg, en som bærer fram og føder barnet og en som bidrar med sæd, utdyper hun.
– Man kunne tenkt annerledes rundt hva en donor skal være i et barns liv. For eksempel kunne man betraktet det at barnet har tre personer som har bidratt til ens tilblivelse, som en ressurs.
I stedet har man altså valgt at donoren skal være ukjent for foreldrene, og for barnet de første femten årene av livet.
– Jeg tenker man dermed har lagt seg på en linje som begrenser hva en familie er og kan være, sier Stuvøy.
Følg pressemeldinger fra Kilden kjønnsforskning.no
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Kilden kjønnsforskning.no på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Kilden kjønnsforskning.no
Anna Rogstad: Skolepionér, stemmerettsforkjemper og stortingskvinne14.2.2025 09:30:13 CET | Pressemelding
Det lærerinnen Anna Rogstad savnet av skolebøker skrev hun selv. I tillegg var hun engasjert i elevenes sosiale kår, kvinnesak, fagforeningsarbeid og politikk, ifølge historiker Willy Aagre.
FN vil hjelpe kvinner i Kongo, men mangler penger11.2.2025 13:16:43 CET | Pressemelding
Når FN nå trekker seg ut av Den demokratiske republikken Kongo, har det å inkludere og hjelpe landets kvinner vært prioritert helt siden 2010. Ressursbruken står imidlertid ikke i stil med ambisjonsnivået, mener fredsforsker Jenny Lorentzen.
Charlotte Koren: Har dokumentert verdien av omsorg7.2.2025 11:39:39 CET | Pressemelding
– Jeg har alltid vært opptatt av å gjøre kvinner og barn synlige i statistikken, sier samfunnsøkonomen i intervju med Kildens nyhetsmagasin.
Ny leder for kjønnsforskerne i Olso27.1.2025 13:14:50 CET | Pressemelding
Rebecca Lund har kjent på utenforskap i akademia. Nå har hun inntatt sjefsstolen på STK.
Menn i visesang: Fra kjerringrov til bleieskiftarbeider19.12.2024 16:20:38 CET | Pressemelding
Visene endres i takt med mannsrollen. Fra menn som blir sviktet av kjæresten i «Håvard Hedde» til sårbare menn i «Stilleste gutt på sovesal 1», forteller Liv Kreken.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom