Rekordtildeling vil styrke norsk kunnskap om plantenes gener og miljøtilpasning

Norges forskningsråd tildelte nylig 60 millioner kroner til å opprette nasjonal infrastruktur for såkalt «plantefenotyping». Fenotyping er registering av egenskapene hos et individ, som en plante, som enten kan observeres med øyet eller ved bruk av teknologi.

Satsingen vil gi en betydelig styrkning av grunnforskningen innenfor plantebiologi og plantegenetikk. Helt konkret vil vi nå kunne kartlegge plantenes gener på en enda mer detaljert måte, og studere deres tilpasning til endrede dyrkingsforhod. Oppgraderingen er nødvendig for å sørge for essensielle forskningsfasiliteter til bruk for all planteforskning i Norge.

Annet hvert år utlyser Forskningsrådet midler til forskningsinfrastruktur av nasjonal viktighet, og hele 1,3 milliarder kroner ble nylig fordelt til 28 store prosjekt.

Leder for PheNo konsortiet, professor i plantegenetikk Morten Lillemo ved NMBU, forteller at konsortiet er et resultat av samarbeid mellom NMBU, Universitetet i Oslo, Universitetet i Tromsø, NIBIO og NTNU.

─ Hos partnerne i PheNo vil det bli etablert flere type forskningsfasiliteter, som fenotyping under kontrollerte betingelser, i vekstkammer og veksthus, og for fenotyping i feltforsøk. I tillegg skal det etableres utstyr for fenotyping av frø. Det skal også etableres en datainfrastruktur, sier Lillemo.

I forbindelse med søknadsprosessen ble det gjennomført en grundig undersøkelse av potensialet for bruk og fremtidig kundegrunnlag.

─ Vi kartla aktiviteten på de forskjellige universitetene og hos NIBIO, og fant et stort antall forskningsprosjekt og kurs på universitetsnivå hvor det vil være relevant å benytte denne infrastrukturen.  

Oppgradering på friland og i drivhus på NMBU

På NMBU vil de nye investeringene blant annet bestå av en TraitFinder, en multispektral laserskanner.

 ─ Den kan skanne planter i veksthus og automatisk få frem 20 forskjellige parametere, slik som plantehøyde, antall blad og multispektral informasjon som klorofyllinnhold og næringsstatus. Og med historikk og tidsserier ved skanning av planter gjennom hele forsøket får vi i tillegg frem tidsdynamikken, sier Lillemo.  

Skanneren er et brukervennlig utstyr som også egner seg godt i undervisningen, og vil ifølge Lillemo «spice» opp planteundervisningen på en god og visuell måte.

Det vil i tillegg bli investert i forskjellige typer håndholdte sensorer til fenotyping av planter i veksthus og ute i felt, blant annet til målinger av fotosyntese og plantefysiologiske parametere.

─ Dessuten skal vi på SKPs forsøksfelt på friland på Vollebekk rulle ut et nettverk av trådløse sensorer som skal plasseres i bakken på de viktigste forsøksarealene. De logger kontinuerlig data om temperatur og jordfuktighet.

─ Vi har allerede slike sensorer i bruk i polytunellene på Vollebekk, og har god erfaring med dem.

Droner er mye i bruk over forskningsfeltene på friland for å ta forskjellige typer bilder. Innkjøp av nye droner er også planlagt.

─ Dronene vil ikke bare være til RGB og multispektral fenotyping, men vi vil også investere i droner med hyperspektrale og infrarøde kamera, utdyper Lillemo.

På den mekaniske siden blir det innkjøp av en ny høstemaskin for forsøkene med engvekster. For å drifte det hele blir det opprettet to nye ingeniørstillinger og en senterleder for hele PheNo. NMBU vil også finansiere en 3-årig postdoktorstilling. 

Oppstart på nyåret og på jordet så snart det gror

Denne nye infrastrukturen har vært i støpeskjeen i en del år, og søknaden ble nesten finansiert i forrige runde med tildelinger. Så grunnlaget var godt for å få uttelling denne gangen.

Ifølge Forskningsrådet er tildelingene gjennom infrastrukturmidler nødvendig for at Norge skal lykkes med omstilling, nyskaping og innovasjon, noe PheNo ble en del av. 

─ Vi har en 5-årig etableringsfase med planlagt oppstart allerede i desember, og vi sikter oss inn på å kunne tilby de første fenotypingstjenestene i felt på NMBU til våren, sier Lillemo.