Rekordtildeling vil styrke norsk kunnskap om plantenes gener og miljøtilpasning
Med 60 millioner fra Norges forskningsråd vil NMBU og samarbeidspartnere nå kunne øke innsatsen i viktig grunnforskning på plantebiologi og plantegenetikk. Innsatsen er avgjørende i arbeidet for å utvikle for mer robuste plantesorter og nye måter å dyrke på.
Norges forskningsråd tildelte nylig 60 millioner kroner til å opprette nasjonal infrastruktur for såkalt «plantefenotyping». Fenotyping er registering av egenskapene hos et individ, som en plante, som enten kan observeres med øyet eller ved bruk av teknologi.
Satsingen vil gi en betydelig styrkning av grunnforskningen innenfor plantebiologi og plantegenetikk. Helt konkret vil vi nå kunne kartlegge plantenes gener på en enda mer detaljert måte, og studere deres tilpasning til endrede dyrkingsforhod. Oppgraderingen er nødvendig for å sørge for essensielle forskningsfasiliteter til bruk for all planteforskning i Norge.
Annet hvert år utlyser Forskningsrådet midler til forskningsinfrastruktur av nasjonal viktighet, og hele 1,3 milliarder kroner ble nylig fordelt til 28 store prosjekt.
Leder for PheNo konsortiet, professor i plantegenetikk Morten Lillemo ved NMBU, forteller at konsortiet er et resultat av samarbeid mellom NMBU, Universitetet i Oslo, Universitetet i Tromsø, NIBIO og NTNU.
─ Hos partnerne i PheNo vil det bli etablert flere type forskningsfasiliteter, som fenotyping under kontrollerte betingelser, i vekstkammer og veksthus, og for fenotyping i feltforsøk. I tillegg skal det etableres utstyr for fenotyping av frø. Det skal også etableres en datainfrastruktur, sier Lillemo.
I forbindelse med søknadsprosessen ble det gjennomført en grundig undersøkelse av potensialet for bruk og fremtidig kundegrunnlag.
─ Vi kartla aktiviteten på de forskjellige universitetene og hos NIBIO, og fant et stort antall forskningsprosjekt og kurs på universitetsnivå hvor det vil være relevant å benytte denne infrastrukturen.
Oppgradering på friland og i drivhus på NMBU
På NMBU vil de nye investeringene blant annet bestå av en TraitFinder, en multispektral laserskanner.
─ Den kan skanne planter i veksthus og automatisk få frem 20 forskjellige parametere, slik som plantehøyde, antall blad og multispektral informasjon som klorofyllinnhold og næringsstatus. Og med historikk og tidsserier ved skanning av planter gjennom hele forsøket får vi i tillegg frem tidsdynamikken, sier Lillemo.
Skanneren er et brukervennlig utstyr som også egner seg godt i undervisningen, og vil ifølge Lillemo «spice» opp planteundervisningen på en god og visuell måte.
Det vil i tillegg bli investert i forskjellige typer håndholdte sensorer til fenotyping av planter i veksthus og ute i felt, blant annet til målinger av fotosyntese og plantefysiologiske parametere.
─ Dessuten skal vi på SKPs forsøksfelt på friland på Vollebekk rulle ut et nettverk av trådløse sensorer som skal plasseres i bakken på de viktigste forsøksarealene. De logger kontinuerlig data om temperatur og jordfuktighet.
─ Vi har allerede slike sensorer i bruk i polytunellene på Vollebekk, og har god erfaring med dem.
Droner er mye i bruk over forskningsfeltene på friland for å ta forskjellige typer bilder. Innkjøp av nye droner er også planlagt.
─ Dronene vil ikke bare være til RGB og multispektral fenotyping, men vi vil også investere i droner med hyperspektrale og infrarøde kamera, utdyper Lillemo.
På den mekaniske siden blir det innkjøp av en ny høstemaskin for forsøkene med engvekster. For å drifte det hele blir det opprettet to nye ingeniørstillinger og en senterleder for hele PheNo. NMBU vil også finansiere en 3-årig postdoktorstilling.
Oppstart på nyåret og på jordet så snart det gror
Denne nye infrastrukturen har vært i støpeskjeen i en del år, og søknaden ble nesten finansiert i forrige runde med tildelinger. Så grunnlaget var godt for å få uttelling denne gangen.
Ifølge Forskningsrådet er tildelingene gjennom infrastrukturmidler nødvendig for at Norge skal lykkes med omstilling, nyskaping og innovasjon, noe PheNo ble en del av.
─ Vi har en 5-årig etableringsfase med planlagt oppstart allerede i desember, og vi sikter oss inn på å kunne tilby de første fenotypingstjenestene i felt på NMBU til våren, sier Lillemo.
Kontakter
Janne Karin BrodinKommunikasjonsrådgiverNMBU - Fakultet for biovitenskap
Tel:+4767232611Tel:48183075janne.brodin@nmbu.noMorten LillemoNORGES MILJØ- OG BIOVITENSKAPELIGE UNIVERSITET (NMBU)
Tel:67232775morten.lillemo@nmbu.noBilder
Om oss
NMBU har studier og forskning som møter de store globale spørsmålene om miljø, bærekraftig utvikling, bedre folke- og dyrehelse, klimautfordringer, fornybare energikilder, matproduksjon og areal- og ressursforvaltning.
Følg pressemeldinger fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)
Tropiske skogspattedyr skyr fullmånen16.10.2024 05:30:00 CEST | Pressemelding
Ny forskning viser at halvparten av pattedyrartene i tropiske skoger tilpasser atferden sin etter månens faser. Funnene viser hvordan lysforhold potensielt kan påvirke vernetiltak.
Har laget verdens første oversikt over tarmbakterier hos laks14.10.2024 18:18:13 CEST | Pressemelding
For at lakseoppdrett skal bli mer bærekraftig og laksen sunnere, kan vi bytte ut sjømatbasert laksefôr med andre typer fôr. Men hvordan hjelper tarmbakteriene laksen med å fordøye fôret og ta opp næringsstoffer? Kan laksen bli vegetarianer? Det vil norske forskere finne ut av.
Ny doktorgrad: Tror langvarig lav-FODMAP-diett kan være lite gunstig for tarmhelsen7.10.2024 14:26:30 CEST | Pressemelding
En ny doktorgrad fra NMBU har undersøkt hvordan ulike faktorer påvirker tarmhelsen vår. Stipendiat Anne Mari Herfindal har sett på hvordan FODMAP-karbohydrater påvirker bakteriefloraen i tarmen hos mennesker med mage-/tarmproblemer. I tillegg har hun undersøkt hvordan tarmens enzymer påvirker bakteriefloraen i mus.
Trangt budsjett med noen lyspunkter7.10.2024 13:35:02 CEST | Pressemelding
I et tamt statsbudsjett for forskning og høyere utdanning, er det likevel lyspunkter, sier rektor Siri Fjellheim ved NMBU. –10 flere veterinære studieplasser er et steg i riktig retning. Det er et voksende behov for flere veterinærer for å sikre mattrygghet, dyrehelse og dyrevelferd, sier hun.
Norske forskere bak nytt funn om bakterier og klimagasser7.10.2024 10:29:46 CEST | Pressemelding
Under bakken lever det bakterier som oppfører seg stikk motsatt av det forskerne hadde trodd. NMBU-forskerne Louise Sennett og Åsa Frostegård har oppdaget noe helt nytt om bakterier og klimagasser.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom