Jakt på nordlys setter spor i naturen

Nordlysturisme har vokst eksplosivt i Nord-Norge de siste årene. Den skaper sysselsetting og inntekter både for næringsliv og kommune, men den økte turismen sliter både på naturen og lokalbefolkningen.

– Sporløs nordlysturisme er positivt for alle. Det gjelder både for reisemålet, næringa selv, de med ansvar for forvaltning av naturområder og lokale innbyggere, sier forsker Sigrid Engen i Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Mindre bensin på bålet

Så hva kan gjøres for at turistene skal sette mindre avtrykk etter seg? NINA-forskere har jobbet sammen med reiselivsnæringa for å redusere belastningen på miljøet. Det gjelder spesielt utfordringer med bålbrenning under guidede nordlysturer. De har også sett på mulighetene for å involvere nordlysturister i miljøovervåking og naturrestaurering.

Nordlysturister hos reiselivsbedriften Wandering Owl deltok i en undersøkelse hvor de ble spurt om synet deres på bålbrenning og alternativer til dette, ansvaret for turismens miljøpåvirkning og hvor villige de var til å delta i folkeforskning. I tillegg ble bålplasser i Troms og Nord-Finland kartlagt, ved hjelp av en metode hvor både turister og guider var involvert. Spørreundersøkelsen og kartleggingen ble gjort i 2022-2024.

Tenner på bålpanner

De fleste turistene som svarte, mente at bål er en viktig del av en nordlystur. Videre var de positive til bruk av bålpanner i stedet for å tenne bål direkte på bakken, for å begrense slitasje på naturen. Nordlysturistene mente at særlig reiselivsnæringa og turistene selv har ansvaret for å redusere turismens miljøpåvirkning.

– Vi opplevde at både nordlysguider og besøkende engasjerte seg i kartleggingen av bålplasser. Mange nordlysturister fortalte at de kan tenke seg å delta i naturrestaurering som en del av besøksopplevelsen. Derfor er vi optimistiske med tanke på muligheter for å benytte frivillighet i overvåkning og restaurering av slitasje på naturen, sier Engen.

Bålene tærer på vegetasjonen

Bålbrenning kan ha negative konsekvenser for både jordsmonn og vegetasjon. Indirekte har det effekter på trær og trevirke som brukes til ved rundt bålplassene. Flere studier viser tap av vegetasjon og endringer i sammensetningen av arter på leirplasser i villmark, spesielt rundt bålplasser.

– I de innledende undersøkelsene har vi i hovedsak kartlagt bålplasser. Skader på trær og vegetasjon samt arbeid med restaurering av bålplasser vil vi arbeide videre med i et treårig prosjekt som ble finansiert i vår av Regionalt forskningsfond Arktis, forteller Engen.

Turisme er en lovende arena for folkeforskning, i og med at det finnes omtrent en milliard internasjonale turister i året på verdensbasis. Folkeforskning er en vitenskapelig prosess som skiller seg fra vanlig forskning ved at frivillige deltar.

Folkeforskning gjør opplevelsen unik

– Blant fordelene med folkeforskning er at turistene får mer kunnskap, en unik opplevelse og muligheten til personlig utvikling. I tillegg får miljøforskningen og -forvaltningen økt kapasitet og støtte, sier Engen.

Ifølge Nasjonal Reiselivsstrategi 2030 ligger det store muligheter for verdiskaping i naturbasert reiseliv gjennom mer bruk av guider og tilrettelegging for ulike målgrupper. Det oppfordres med andre ord til å legge til rette for mer slik turisme i årene som kommer.

Må unngå «folkeforurensing»

Samtidig er det utfordringer å ta tak i. En statusrapport om reiselivsnæringa i Tromsø fra Menon Economics advarer om at den sterke veksten i antall besøkende kan føre til «folkeforurensning» og negative holdninger blant lokalbefolkningen. Ferdsel på privat eiendom, skade på utstyr / eiendom og gjentatte «invasjoner» av turister natt etter natt har bidratt til å gi nordlysturismen et dårlig rykte.

Dette påvirker arbeidsmiljøet til nordlysguidene, som er redde for å få kjeft foran gjestene sine. Ubehagelige konfrontasjoner påvirker også opplevelsen til nordlysturistene, som har brukt mye penger på å komme til Tromsø for å få en opplevelse for livet.

– Vi har ikke sett spesifikt på lokale holdninger og erfaringer med nordlysturismen i disse innledende undersøkelsene, men vil se på dette i årene som kommer. Fremover ønsker vi også å videreutvikle metoden for bålplasskartlegging for å kunne følge endringer i bålplasser i naturen, sier Engen.

Sju prinsipper for sporløs ferdsel

Prosjektet de skal i gang med heter «Sporløs nordlysturisme – et folkeforskningsprosjekt i Tromsøregionen». Det er et samarbeid mellom NINA, Wild Labs Projects og reiselivsbedriften Wandering Owl. Arbeidet baserer seg på sju prinsipper for sporløs ferdsel:

1. Planlegg og forbered deg i forkant av turen

2. Ferdes og slå leir på slitesterkt underlag

3. Kast avfall på riktig måte

4. La det du finner ligge igjen

5. Minimer påvirkningen fra bålbrenning

6. Respekter dyrelivet

7. Ta hensyn til andre besøkende