Medietilsynet om økt aldersgrense i sosiale medier: - Viktig å følge opp med reell alderskontroll

Regjeringen vil ha en lovendring for at aldersgrensen for å opprette egen bruker i sosiale medier uten tillatelse fra foreldrene, kan økes fra 13 til 15 år. Aldersgrensen regulerer når barn selv kan samtykke til at tjenestene lovlig innhenter og behandler deres personopplysninger uten foreldrenes samtykke.  

- Det er positivt at regjeringen tar grep for å gi barn bedre beskyttelse på nett, sier direktør Mari Velsand i Medietilsynet. 

Vanskelig for barn å forstå hva de samtykker til, mener Medietilsynet 

Da ny personopplysningslov som gjennomførte GDPR i norsk rett var på høring i 2017, påpekte Medietilsynet at tilbyderne måtte forenkle sine brukervilkår, slik at de ble forståelige også for yngre brukere.  

- Fortsatt har datainnsamlingen til de globale aktørene en kompleksitet og et omfang som i praksis gjør det umulig for barn å forstå konsekvensen av hva de faktisk samtykker til. Dette er et argument for å øke grensen til 15 år, slik regjeringen nå ønsker, sier Velsand. 

Absolutt aldersgrense skal vurderes  

Regjeringen ønsker også å vurdere om en absolutt aldersgrense for sosiale medier kan lovfestes.  

- Medietilsynets undersøkelser viser at barn og unge utsettes for skadelig påvirkning i sosiale medier, både når det gjelder design og innhold. Derfor bør det vurderes om og hvordan aldersgrenser kan lovfestes med utgangspunkt i en skadelighetsvurdering, selv om dette kan være utfordrende fordi de store globale aktørene ikke er underlagt norsk lovgivning, sier Velsand. Hun minner videre om at det i ønsket om å beskytte barn på nett, også er viktig å ivareta deres grunnleggende rettigheter til deltakelse, ytrings- og informasjonsfrihet. 

- Dette er sentrale avveininger både når det gjelder å heve aldersgrensen etter personopplysningsloven og når en absolutt aldersgrense skal vurderes, sier Velsand. 

Medietilsynet mener også at det er behov for å gjennomgå skadelighetsbegrepet relatert til medieinnhold. 

- Den teknologiske utviklingen og endringer i medievaner utfordrer den tradisjonelle definisjonen av skadelighet i lovgivningen. Sosiale medier har betydelig makt over hva slags innhold brukerne eksponeres for, og som kan ha negative effekter for barn og unge. Medietilsynet er derfor i gang med å utvikle metodikk for å kartlegge og vurdere skadelig innhold i uredigerte medier, slik at vi skal være bedre rustet til å håndheve kommende regelverk. Det blir viktig at Norge følger opp de mulighetene som ligger i nye EU-regler for å styrke barns sikkerhet på nett, for eksempel gjennom Digital Services Act (DSA), sier Velsand.  

Medietilsynet etterlyser reell alderskontroll 

Medietilsynet påpeker videre at en økt aldersgrense i sosiale medier er lite verdt dersom den ikke håndheves. Halvparten av norske ni- og tiåringer bruker i dag sosiale medier, til tross for grensen på 13 år, ifølge Medietilsynets undersøkelse Barn og medier 2024.   

- En løsning for aldersverifisering er avgjørende for å verne de yngste barna mot innhold og design som er beregnet for eldre brukere, og for at endringen fra 13 til 15 år skal ha noen praktisk konsekvens. Her må Norge utnytte de mulighetene som ligger i europeiske løsninger, sier Mari Velsand.  

Regjeringen vil legge fram et høringsnotat om å øke aldersgrensen i personopplysningsloven fra 13 til 15 år så snart som mulig. 

Pressemeldingen fra regjeringen kan du lese  her.