Miljødirektoratet

Flere nye fremmede arter fester grepet i Oslofjorden

Del

En ny kartlegging viser at det er mer asiatisk penselkrabbe enn norsk strandkrabbe i deler av indre Oslofjord.

Den asiatiske penselkrabben er vurdert av Artsdatabanken til å utgjøre en høy risiko, fordi den blir tallrik og sprer seg raskt.
Den asiatiske penselkrabben er vurdert av Artsdatabanken til å utgjøre en høy risiko, fordi den blir tallrik og sprer seg raskt. Foto: Rudolf Svensen. Bildet kan brukes av media i forbindelse med denne saken.

– Vi er bekymret fordi vi finner stadig nye fremmede marine arter i Oslofjorden og langs norskekysten for øvrig. Fremmede arter kan ha negativ effekt på de artene som lever her fra før, og på økosystemene langs kysten vår, sier forsker ved Havforskningsinstituttet, Vivian Husa. 

Kartlegger risikohavner

Fremmede arter er arter som ikke forekommer naturlig i norsk natur, og som er kommet til landet via skipstrafikk og annen menneskelig aktivitet. Fremmede skadelige arter utgjør en av de fem største truslene i verden mot naturmangfold. På oppdrag fra Miljødirektoratet har Husa og hennes forskerkolleger i høst funnet flere fremmede marine arter som har klart å etablere seg i Oslofjorden. Funnene er del av en større kartlegging av fremmede marine arter, i norske havner som har ekstra høy risiko for å få inn slike arter på grunn av stor skipstrafikk.

– I 2024 har vi konsentrert oss om å overvåke fremmede marine arter i Oslofjorden og havnene Oslo, Drammen, Fredrikstad, Horten, Larvik og Kragerø. Det er viktig å finne ut om de er der, for å kunne iverksette tidlige tiltak, og vi vil fortsette å overvåke flere havner i 2025, sier direktør for Miljødirektoratet, Ellen Hambro.

Fortrenger lokale arter og sprer sykdommer

Den internasjonale Naturavtalen, som Norge sluttet seg til i desember 2022, har som et av målene å redusere introduksjon av fremmede arter. Overvåkingen som Havforskningsinstituttet gjør for Miljødirektoratet er del av regjeringens tiltaksplan for bekjempelse av fremmede skadelige organismer. Kjente og skadelige fremmede marine arter i Norge er havnespy og stillehavsøsters.

– Fremmede arter kan endre opprinnelig natur ved å konkurrere ut naturlig hjemmehørende arter, og spre sykdommer som det ikke er motstandsdyktighet mot, sier miljødirektør Ellen Hambro. 

– Så ut som små flått

Etter rapporter fra publikum om funn av asiatisk penselkrabbe i Oslofjorden satte Havforskningsinstituttet i august i år ut 90 teiner. Dette ga labert resultat, så forskerne ble i tvil om disse krabbene faktisk hadde etablert seg i Oslofjorden. Vivian Husa i Havforskningsinstituttet fikk seg en overraskelse da hun analyserte rødalger og annet materiale som forskerne hadde skrapet av fra brygger i Indre Oslofjord.

– Da jeg satt på laben for å undersøke nærmere det materialet vi hadde skrapet av fra brygger i Indre Oslofjord, så krøp det ut masse små firkantede krabber som så ut som små flått, sier Husa.

– Oppsiktsvekkende resultater

De små krabbene viste seg å være asiatiske penselkrabber.

 – De asiatiske krabbene liker tydeligvis ikke å gå inn i teinene vi hadde satt ut, for vi fant dem ikke der. Men da vi dro ut med snorkel, fant vi oppsiktsvekkende resultater. På flere stasjoner var det like mye eller mer asiatisk penselkrabbe enn den norske strandkrabben, sier Husa.

Den asiatiske penselkrabben er vurdert av Artsdatabanken til å utgjøre en høy risiko, fordi den blir tallrik og sprer seg raskt.

 – Den asiatiske penselkrabben er altetende, og kan gi den norske strandkrabben konkurranse i matfatet, advarer Husa. 

 Har funnet to nye dørstokkarter

I tillegg til de asiatiske penselkrabbene fant havforskerne to nye dørstokkarter, det vil si fremmede arter som forskerne hadde forventet at kunne etablere seg i norsk natur: Muslingen Rangia cuneata som i utgangspunktet lever i Mexicogulfen, og anemonen Diadumene lineata.

 – Det er funnet to nye dørstokkarter langs kysten vår på bare noen uker, i tillegg til større utbredelse av den asiatiske penselkrabben enn vi var kjent med. Når vi vet hvor viktig det er å oppdage fremmede arter tidlig for å kunne begrense skaden de påfører norsk natur, understreker dette betydningen av å overvåke situasjonen tett, sier havforsker Vivian Husa.

Regler for skipstrafikk viktig

Mange fremmede arter har kommet til Norge via ballastvann eller festet på skipsskrog. Viktige tiltak er derfor å innføre strengere regler for vasking av skipsskrog, og mer kontroll med hvor skipene har vært før. For ballastvann har det kommet internasjonale regler som har hatt god effekt, mens det gjenstår en del arbeid for å begrense spredning gjennom arter som fester seg på skipsskrog.

Sjøfartsdirektoratet jobber nå med en ny forskrift for Norge, som skal senke risikoen for å spre fremmede arter med skip.

Kontakter

PressevaktPressevakta svarer på førespurnader frå pressa

Bemanna mellom klokka 8 og 15.45 frå 15. september til 14. mai, mellom klokka 8 og 15 frå 15. mai til 14. september.

Tel:40 10 38 00presse@miljodir.no

Om oss

Miljødirektoratet jobber for et rent og rikt miljø
Våre hovedoppgaver er å redusere utslipp av klimagasser, forvalte norsk natur og hindre forurensning. Vi er et statlig forvaltningsorgan underlagt Klima- og miljødepartementet. Vi har i underkant av 700 ansatte ved våre to kontorer i Trondheim og Oslo, og ved Statens naturoppsyn (SNO) sine lokalkontor.

HiddenA line styled icon from Orion Icon Library.Eye