Felleskjøpet Agri

Kronikk: Hvordan kan vi produsere mer mat med de knappe ressursene vi har?

Del

Norge har et mål om å være sjølforsynt med minst 50 prosent av maten vår, men sjølforsyningsgraden har ofte ligget mellom 35 og 45 prosent. Hva er årsaken til dette gapet, og hvordan kan vi øke sjølforsyningen?

- Det er på høy tid at vi alle drar i samme retning for å sikre en høyere sjølforsyningsgrad, skriver styrelederne i Felleskjøpet og Landkreditt i dette innlegget. Bildet viser slåttonn på Vestlandet.
- Det er på høy tid at vi alle drar i samme retning for å sikre en høyere sjølforsyningsgrad, skriver styrelederne i Felleskjøpet og Landkreditt i dette innlegget. Bildet viser slåttonn på Vestlandet. Foto: Felleskjøpet Agri

Av Anne Jødahl Skuterud, styreleder i Felleskjøpet Agri og Hans Edvard Torp, styreleder i Landkreditt

Norsk matproduksjon står overfor flere utfordringer, hvor en av de største er begrenset tilgang på dyrkbar jord. Norge har en av de laveste andelene dyrkbar mark i verden, og det er mange faktorer som bøndene ikke kan kontrollere – som vær og klima. Likevel betyr ikke dette at vi kan ignorere utfordringen med sjølforsyning. Tvert imot, det forsterker viktigheten av å utnytte de ressursene vi har på best mulig måte.

For å øke sjølforsyningsgraden er vi nødt til å bli flinkere til å ta vare på og forbedre produksjonen på de knappe arealene vi har til rådighet. Dette betyr at vi må se etter nye og mer effektive måter å utnytte arealer, ressurser og teknologi på, samtidig som vi sikrer at matproduksjonen forblir bærekraftig på lang sikt.

Klimamål og bærekraftige løsninger

Landbrukets klimaavtale med staten er et godt eksempel på hvordan vi kan jobbe mot flere mål samtidig. Avtalen setter som mål å redusere klimagassutslippene i landbruket uten at det går utover matproduksjonen. Dette er et krevende mål, men vi ser allerede at mange bønder er i gang med tiltak som reduserer utslippene og samtidig sikrer en effektiv produksjon.

Det er viktig å understreke at bærekraft handler om mer enn bare miljø. Økonomisk bærekraft og sosiale forhold spiller også en nøkkelrolle i hvordan vi kan sikre framtidens matproduksjon. En økonomisk levedyktig bonde er en forutsetning for å kunne drive bærekraftig. Derfor må vi sørge for at tiltakene vi iverksetter både styrker miljøet og gjør det mulig for bonden å oppnå lønnsom drift.

Premiering av de beste

For å inspirere flere bønder til å iverksette tiltak som bidrar til lønnsom matproduksjon, deler vi ut Landbrukets bærekraftspris. Denne prisen går til bønder som utmerker seg ved å redusere klimagassutslipp, forbedre avlinger, senke kostnader, forbedre dyrevelferd, eller ivareta biologisk mangfold. Vi skal hedre god agronomi. Det finnes mange gode eksempler på bønder som allerede har gjort betydelige fremskritt, og gjennom å fremheve deres innsats, kan vi motivere flere til å ta del i den nødvendige omstillingen.

Behov for politisk samordning

Det er avgjørende at politikken rundt landbruket trekker i samme retning. Vi må unngå sprikende politiske mål som skaper utfordringer for næringen. Når landbruket jobber for å øke produksjonen samtidig som vi reduserer utslippene, må politikerne sørge for at de ulike tiltakene er godt koordinerte og støtter opp om hverandre. Vi må sikre lønnsomheten og verdsette den gode bærekraften det er å holde produksjonen av små- og storfe. Slik kan vi både utnytte de fantastiske gras- og beiteressursene i Norge, og samtidig ta vare på kulturlandskapet vårt.

Men for å øke norsk sjølforsyning forutsetter det også at forbrukerne velger norske produkter, framfor mango, ris og pasta. At vi spiser kortreist brød på norske melblandinger framfor plastpakkede, halvstekte rundstykker som har reist Europa rundt før de kommer på frokostbordet vårt.

Det er på høy tid at vi alle drar i samme retning for å sikre en høyere sjølforsyningsgrad. Gjennom en helhetlig tilnærming som fokuserer på effektiv ressursutnyttelse, bærekraftige løsninger og politisk samordning, kan vi sikre at Norge produserer mer av sin egen mat – til det beste for både miljøet, bøndene og samfunnet.

Nøkkelord

Kontakter

Bilder

Anne Jødahl Skuterud og Hans Edvard Torp er styreledere i Felleskjøpet Agri og Landkreditt.
Anne Jødahl Skuterud og Hans Edvard Torp er styreledere i Felleskjøpet Agri og Landkreditt.
Foto: Felleskjøpet
Last ned bilde

Felleskjøpet Agri hadde en omsetning på 20,5 milliarder i 2023 og har i overkant av 4 000 ansatte. Felleskjøpet er viktigste leverandør av teknologi og driftsmidler til norsk landbruk og har rundt 100 butikker rettet mot bønder og forbrukere i Norge. Felleskjøpet eier Granngården i Sverige som også har rundt 100 butikker rettet mot samme målgruppe. Vår virksomhet omfatter også eiendomsdrift, brød og bakervarer, samt utstyr til park, anlegg og kjæledyr. Felleskjøpet Agri er et samvirke eid av rundt 37 500 bønder. Felleskjøpet Agri er markedsregulator for korn og innkjøps- og salgssamvirke for medlemmene. Felleskjøpet Agris hovedmål er å bidra til å styrke medlemmenes økonomi på kort og lang sikt.

Følg pressemeldinger fra Felleskjøpet Agri

Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Felleskjøpet Agri på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste pressemeldinger fra Felleskjøpet Agri

I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom
HiddenA line styled icon from Orion Icon Library.Eye