Tropiske skogspattedyr skyr fullmånen
16.10.2024 05:30:00 CEST | Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) | Pressemelding
Ny forskning viser at halvparten av pattedyrartene i tropiske skoger tilpasser atferden sin etter månens faser. Funnene viser hvordan lysforhold potensielt kan påvirke vernetiltak.

Forskerne har analysert bilder fra viltkameraer på tre kontinenter og undersøkt hvordan månens faser påvirker atferden til pattedyr som lever i tropiske skoger.
Halvparten av artene endret aktivitetsnivåene sine eller timingen, eller begge deler, i respons til fullmånen. Funnene antyder at selv på noen av de mørkeste stedene på kloden - skogbunnen i tropiske skoger - kan månens faser påvirke dyreatferd. Denne effekten kan være større i degraderte og fragmenterte skoger, og det bekymrer forskerne.
– Se for deg at du leker gjemsel i et mørkt rom, og så tenner noen et stearinlys, sier Richard Bischof, professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).
– Selv om det er svakt så gjør det lettere for deg å orientere deg i rommet.
– Men hvis du er den som gjemmer deg, blir du plutselig mye lettere å oppdage.
Slik endrer ekstra lys forholdene for rovdyr og deres byttedyr som lever i tropiske skoger. Men i naturen er innsatsen mye høyere.
Halvparten endrer oppførsel
Et internasjonalt team av forskere har analysert 2,1 millioner bilder fra dyrekameraer fra 17 beskyttede skoger på tre kontinenter. Dyrebildene er samlet inn av Tropical Ecology Assessment and Monitoring (TEAM) Network.
Totalt ble 86 pattedyrarter registrert. Tolv arter viste sterk unngåelse av månelys om natten, mens bare 3 arter viste en sterk tiltrekning til månelyset.
– Dette var artene med den sterkeste responsen, sier Bischof.
– Imidlertid responderte halvparten av alle artene på månefasene. Enten ved å endre sine nattlige vaner, endre sine generelle aktivitetsnivåer, eller begge deler.
Unngåelse av fullmånen var mer vanlig. 30 % av alle artene unngikk lyset, sammenlignet med 20 % av artene som var tiltrukket av det. Nattaktive arter, spesielt gnagere, var overrepresentert blant arter som unngikk fullmånen.
Hva er problemet?
Men månelyset er jo et svært så naturlig fenomen? Hvorfor skal vi bekymre oss for hvordan dyr reagerer på det?
– Poenget her er at lys påvirker dyrenes atferd, sier Bischof.
– Ut ifra disse resultatene kan vi stille spørsmål om hvordan andre endringer i lysforhold påvirker dem.
Andre forhold som øker lysnivåene på skogbunnen inkluderer endringer i trekronedekket på grunn av hogst, og kunstig belysning, som veibelysning og bygninger.
Tropiske skoger huser en betydelig del av jordens biologiske mangfold. De blir hugget, fragmentert og degradert i en alarmerende hastighet. Dette resulterer ikke bare i direkte tap og endring av habitat, men også i redusert trekronedekke.
– Områder som påvirkes av kunstig belysning på grunn av urbanisering, fortsetter også å øke.
Mer lys - mindre aktivitet
– Til tross for at store deler av kloden er påvirket av oss mennesker, så vet vi fortsatt bemerkelsesverdig lite om konsekvensene av belysning på de fleste dyrearter, sier Bischof.
Resultatene antyder at det vil være flere tapere enn vinnere når lysmengden øker i tropiske skoger. Nesten alle arter som reagerte negativt på månelyset reduserte aktivitetene sine i perioder med fullmåne, i hvert fall delvis.
– Hvis disse resultatene er overførbare til kunstig lys, kan tap av mørke netter redusere den tiden dyrene bruker på å lete etter mat og andre viktige aktiviteter, kommenterer han.
– Det er en risiko for at vi fundamentalt endrer både artssammensetningen og artenes interaksjoner i tropiske skogssamfunn kun gjennom lysforhold.
De mulige effektene av naturlig og kunstig lys bringer med seg viktige spørsmål når det gjelder vern av natur. Halloween er rett rundt hjørnet; og månens innflytelse strekker seg utover skumle fortellinger og inn den mørke kjernen av de tropiske skogene. Dette er viktig kunnskap når fremtidens vernetiltak skal utformes.
Om studien:
Studien ble ledet av forskere fra NMBU (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet), i samarbeid med 21 institusjoner fra 14 land over hele kloden, inkludert Brasil, Rwanda, Indonesia, Nederland og USA. Bildene samles inn av Tropical Ecology Assessment and Monitoring Network, et samarbeid mellom Conservation International, Wildlife Conservation Society og Smithsonian Institution.
Referanse:
Bischof et al. 2024. The moon’s influence on the activity of tropical forest mammals. Proceedings of the Royal Society B. DOI: 10.1098/rspb.2024.0683
Nøkkelord
Kontakter
Richard BischofProfessorNMBU / Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning
Jeg arbeider i skjæringspunktet mellom forskning og anvendelsen av forskningsresultater innen viltforvaltning og bevaring.
Cathrine GlosliKommunikasjonsrådgiverFakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning
Tel:95701602Tel:95701602cathrine.glosli@nmbu.noBilder




Om oss
NMBU har studier og forskning som møter de store globale spørsmålene om miljø, bærekraftig utvikling, bedre folke- og dyrehelse, klimautfordringer, fornybare energikilder, matproduksjon og areal- og ressursforvaltning.
Følg pressemeldinger fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)
NMBU og NIBIO leder nytt nasjonalt senter for bærekraftig arealbruk23.3.2026 10:00:00 CET | Pressemelding
NMBU og NIBIO skal lede det nye forskningssenteret INLAND, som skal utvikle kunnskap og verktøy for en mer bærekraftig og rettferdig areal- og naturbruk.
Ny forskning: Virus i lufta på avløpsanlegg som håndterer avløp fra Oslo, Asker og Bærum20.3.2026 13:06:14 CET | Pressemelding
Når norske avløpsarbeidere er på jobb, er de utsatt for virus som kan gi sykdom via luften de puster inn. Det viser ny forskning fra NMBU Veterinærhøgskolen og STAMI.
Veterinærhøgskolen, NMBU: Vi trenger et forbud mot privat fyrverkeri nå18.3.2026 14:14:46 CET | Pressemelding
For dyrene handler det ikke om å utholde 12 timer med smell nyttårsaften. Redselen for lyder kan vare livet ut. Vi ved Veterinærhøgskolen mener det er på høy tid å forby privat oppskyting av fyrverkeri.
Norsk forsker vinner prestisjefylt pris i bioteknologi2.3.2026 10:57:51 CET | Pressemelding
For første gang går den internasjonale topp-prisen Novonesis Biotechnology Prize til en norsk forsker; Vincent Eijsink ved NMBU. Prisen deles ut av Novo Nordisk Fonden og anerkjenner banebrytende forskning med høy samfunnsmessig betydning.
Ny klimadataplattform gir felles grunnlag for energiberegninger i bygg for hele Europa23.2.2026 10:34:07 CET | Pressemelding
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) lanserer en åpen klimadataplattform med filer for Europa og Norge. For første gang får kommuner, rådgivere og utviklere i hele Europa et presist og felles kunnskapsgrunnlag som gjør det mulig å bygge energieffektivt og lokalt tilpasset.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom