Tropiske skogspattedyr skyr fullmånen
Ny forskning viser at halvparten av pattedyrartene i tropiske skoger tilpasser atferden sin etter månens faser. Funnene viser hvordan lysforhold potensielt kan påvirke vernetiltak.

Forskerne har analysert bilder fra viltkameraer på tre kontinenter og undersøkt hvordan månens faser påvirker atferden til pattedyr som lever i tropiske skoger.
Halvparten av artene endret aktivitetsnivåene sine eller timingen, eller begge deler, i respons til fullmånen. Funnene antyder at selv på noen av de mørkeste stedene på kloden - skogbunnen i tropiske skoger - kan månens faser påvirke dyreatferd. Denne effekten kan være større i degraderte og fragmenterte skoger, og det bekymrer forskerne.
– Se for deg at du leker gjemsel i et mørkt rom, og så tenner noen et stearinlys, sier Richard Bischof, professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).
– Selv om det er svakt så gjør det lettere for deg å orientere deg i rommet.
– Men hvis du er den som gjemmer deg, blir du plutselig mye lettere å oppdage.
Slik endrer ekstra lys forholdene for rovdyr og deres byttedyr som lever i tropiske skoger. Men i naturen er innsatsen mye høyere.
Halvparten endrer oppførsel
Et internasjonalt team av forskere har analysert 2,1 millioner bilder fra dyrekameraer fra 17 beskyttede skoger på tre kontinenter. Dyrebildene er samlet inn av Tropical Ecology Assessment and Monitoring (TEAM) Network.
Totalt ble 86 pattedyrarter registrert. Tolv arter viste sterk unngåelse av månelys om natten, mens bare 3 arter viste en sterk tiltrekning til månelyset.
– Dette var artene med den sterkeste responsen, sier Bischof.
– Imidlertid responderte halvparten av alle artene på månefasene. Enten ved å endre sine nattlige vaner, endre sine generelle aktivitetsnivåer, eller begge deler.
Unngåelse av fullmånen var mer vanlig. 30 % av alle artene unngikk lyset, sammenlignet med 20 % av artene som var tiltrukket av det. Nattaktive arter, spesielt gnagere, var overrepresentert blant arter som unngikk fullmånen.
Hva er problemet?
Men månelyset er jo et svært så naturlig fenomen? Hvorfor skal vi bekymre oss for hvordan dyr reagerer på det?
– Poenget her er at lys påvirker dyrenes atferd, sier Bischof.
– Ut ifra disse resultatene kan vi stille spørsmål om hvordan andre endringer i lysforhold påvirker dem.
Andre forhold som øker lysnivåene på skogbunnen inkluderer endringer i trekronedekket på grunn av hogst, og kunstig belysning, som veibelysning og bygninger.
Tropiske skoger huser en betydelig del av jordens biologiske mangfold. De blir hugget, fragmentert og degradert i en alarmerende hastighet. Dette resulterer ikke bare i direkte tap og endring av habitat, men også i redusert trekronedekke.
– Områder som påvirkes av kunstig belysning på grunn av urbanisering, fortsetter også å øke.
Mer lys - mindre aktivitet
– Til tross for at store deler av kloden er påvirket av oss mennesker, så vet vi fortsatt bemerkelsesverdig lite om konsekvensene av belysning på de fleste dyrearter, sier Bischof.
Resultatene antyder at det vil være flere tapere enn vinnere når lysmengden øker i tropiske skoger. Nesten alle arter som reagerte negativt på månelyset reduserte aktivitetene sine i perioder med fullmåne, i hvert fall delvis.
– Hvis disse resultatene er overførbare til kunstig lys, kan tap av mørke netter redusere den tiden dyrene bruker på å lete etter mat og andre viktige aktiviteter, kommenterer han.
– Det er en risiko for at vi fundamentalt endrer både artssammensetningen og artenes interaksjoner i tropiske skogssamfunn kun gjennom lysforhold.
De mulige effektene av naturlig og kunstig lys bringer med seg viktige spørsmål når det gjelder vern av natur. Halloween er rett rundt hjørnet; og månens innflytelse strekker seg utover skumle fortellinger og inn den mørke kjernen av de tropiske skogene. Dette er viktig kunnskap når fremtidens vernetiltak skal utformes.
Om studien:
Studien ble ledet av forskere fra NMBU (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet), i samarbeid med 21 institusjoner fra 14 land over hele kloden, inkludert Brasil, Rwanda, Indonesia, Nederland og USA. Bildene samles inn av Tropical Ecology Assessment and Monitoring Network, et samarbeid mellom Conservation International, Wildlife Conservation Society og Smithsonian Institution.
Referanse:
Bischof et al. 2024. The moon’s influence on the activity of tropical forest mammals. Proceedings of the Royal Society B. DOI: 10.1098/rspb.2024.0683
Nøkkelord
Kontakter
Richard BischofProfessorNMBU / Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning
Jeg arbeider i skjæringspunktet mellom forskning og anvendelsen av forskningsresultater innen viltforvaltning og bevaring.
Cathrine GlosliKommunikasjonsrådgiverFakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning
Tel:95701602Tel:95701602cathrine.glosli@nmbu.noBilder




Om oss
NMBU har studier og forskning som møter de store globale spørsmålene om miljø, bærekraftig utvikling, bedre folke- og dyrehelse, klimautfordringer, fornybare energikilder, matproduksjon og areal- og ressursforvaltning.
Følg pressemeldinger fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)
Tre nye år til forskningssenter som utvikler løsninger for gjenbruk av masser31.3.2025 18:23:50 CEST | Pressemelding
Forskningsrådet har bevilget midler til tre nye år for SFI earthresQue. Støtten gir senteret mulighet til å utvikle nye løsninger for sirkulær håndtering og gjenbruk av jord, byggematerialer og andre overskuddsmasser.
Har norske melkekyr det godt?21.3.2025 10:43:26 CET | Pressemelding
For å vurdere om det er god dyrevelferd i norske melkekubesetninger er ikke data fra TINE sin Dyrevelferdsindikator nok, viser en ny forskning fra NMBU. – Vi kommer ikke unna at vi må besøke dyrene, sier doktorgradskandidat Conor Barry.
– Grunnforskning er avgjørende for å løse rotproblemene i oppdrettsnæringa27.2.2025 10:06:07 CET | Pressemelding
Et nytt, langsiktig grunnforskningsprosjekt skal løse problemet med hudsår hos oppdrettslaks ved å komme til bunns i hvorfor sårene ikke leges.
Over halvparten av norske grunnskuleelevar har for lite uteområde på skulen19.2.2025 08:00:26 CET | Pressemelding
Ein ny rapport viser at 39 prosent av norske grunnskular har for liten skulegard. I byar er det berre 13 prosent som oppfyller minimumsnorma.
Funksjonelt fôrprotein gjør unglaksen mer robust13.2.2025 14:02:09 CET | Pressemelding
Smoltifisering og utsetting i sjø er en krevende periode for en unglaks. Men med en moderat mengde av sopp-proteinproduktet Pekilo i fôret boostes immunsystemet og gjør smålaksen mer robust, viser doktorgradsarbeidet til Dominic Duncan Mensah.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom