Nye utredningskrav skal forebygge naturtap
Miljødirektoratet foreslår å skjerpe og tydeliggjøre kravene til konsekvensutredninger av miljø, og vil åpne for kontroll av utbyggernes utredninger.
Saken oppsummert:
- Miljødirektoratet foreslår å endre forskrift om konsekvensutredninger, og vil stramme inn regelverket.
- Direktoratet foreslår blant annet krav om konsekvensutredning for oppdrettsanlegg og store bolig- og hytteprosjekter, og å åpne for uavhengig kontroll av utredninger.
- Målet er å gi beslutningstakere bedre kunnskap før de fatter vedtak, og dermed forebygge tap av natur.
- Forslaget er sendt til Klima- og miljødepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet.
På oppdrag fra Klima- og miljødepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet har Miljødirektoratet utarbeidet forslag til endringer i forskrift om konsekvensutredninger. Målet er å sikre samsvar med EUs regelverk for konsekvensutredninger og bidra til bedre og uavhengige utredninger av miljø.
– Vi ser alt for mange tilfeller av at naturområder bygges ned, uten at de som fatter beslutninger vet hvordan det vil påvirke naturmangfold og klima. Derfor mener vi det er nødvendig å stramme inn reglene for å utrede miljøkonsekvenser når man planlegger inngrep i naturen, og sikre at beslutningstakerne har kunnskapen de trenger. Bedre kunnskap kan bidra til å forebygge ødeleggelse av naturen, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet.
Flere utfordringer med dagens utredninger
De siste årene har rapporter fra blant andre Multiconsult, SALT og Holth og Winge, avdekket store mangler i utredninger av miljøkonsekvenser. Dette fører til at konsekvensene av utbyggingsprosjekter ikke blir synlige for beslutningstakerne, og at mangelfulle utredninger verken blir oppdaget eller sanksjonert.
Konsekvensutredninger skal avdekke hvilke konsekvenser planlagte utbyggingsprosjekter vil få for ulike miljøinteresser. Reglene for dette finnes i forskrift om konsekvensutredninger, som gjennomfører EØS-avtalens direktiv om miljøkonsekvensutredninger. Hvem som er konsekvensutredningsyndighet (KU-myndighet) varierer med ulike prosjekter. Som regel er kommunene KU-myndighet for kommunale arealplaner, men også statlige etater kan være KU-myndighet der de er ansvarlig for den aktuelle utbyggingen.
Miljødirektoratet har nå levert sitt forslag til endringer i forskriften, som innebærer en skjerping av praksis og en del nye krav.
Foreslår krav om utredning av oppdrettsanlegg og hyttefelt
En av de viktigste endringene Miljødirektoratet foreslår, er at KU-myndigheten skal sette tydeligere krav til innhold i utredningene i et plan- og utredningsprogram, slik at forslagsstillere ikke selv kan definere hva de ønsker å utrede. Dette er helt sentralt for å sikre at kunnskapen som innhentes er dekkende for behovet.
Miljødirektoratet foreslår også at KU-myndighetene skal ha mulighet til å kreve at et uavhengig firma kontrollerer konsekvensutredninger i de største sakene. Dette ligner på eksisterende ordning for uavhengig kontroll i byggesaker.
I tillegg foreslår Miljødirektoratet å sette akvakulturanlegg på land, i ferskvann og de største sjøanleggene, på lista over prosjekter som gir plikt til utredning av miljøkonsekvenser. Det samme gjelder bolig- og fritidsboligprosjekter over 50 dekar. Dette er prosjekter som krever store arealer og som kan ha vesentlig påvirkning på naturverdiene, noe som gjør at beslutningstakerne bør ha tilstrekkelig kunnskap om konsekvensene når de gjør sine vedtak.
Direktoratet foreslår også flere andre endringer for å gjøre forskriftene tydeligere og enklere å bruke.
Se hele høringsnotatet i vedlegg.
Nedbygging truer naturmangfoldet
Nedbygging av natur er den største trusselen for naturmangfold både globalt og i Norge. Det er også en betydelig kilde til klimagassutslipp.
– Vi skal bygge i framtiden også, men vi bør unngå å bygge i den viktigste naturen og de mest karbonrike arealene. For å finne de riktige stedene å bygge, trenger vi god kunnskap om naturen, og om hvilke konsekvenser eventuelle utbygginger vil få, sier miljødirektør Ellen Hambro.
Konsekvensutredninger skal gi beslutningstakerne god kunnskap før de fatter vedtak, og sikre at man kan ta miljøhensyn så tidlig som mulig.
Les om trua natur i Norge her: Truede arter og naturtyper - miljodirektoratet.no
Se veiledning til dagens forskrift om konsekvensutredninger her:Konsekvensutredning av klima og miljø | KU veileder - miljodirektoratet.no
Skal behandles politisk
Miljødirektoratets forslag til endret forskrift er sendt til Klima og miljødepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet. Det blir nå opp til departementene å avgjøre om de vil legge forslaget til ny forskrift ut på høring, eller om de vil gjøre endringer i Miljødirektoratets forslag.
Fakta: Miljødirektoratets forslag til endringer i forskrift om konsekvensutredninger
Miljødirektoratet foreslår å
- endre en rekke bestemmelser for å tydeliggjøre ansvar og myndighet
- endre en rekke bestemmelser for å sikre at det blir gjort konsekvensutredninger
- innføre krav om at det utarbeides en egen konsekvensutredningsrapport for alle prosjekter
- tydeliggjøre og utvide av hvilke planer og prosjekter som skal ha konsekvensutredning
- tydeliggjøre krav til utredning i kommuneplanens arealdel og andre overordnede planer
- innføre krav om arealregnskap i kommuneplanens arealdel
- innføre krav om å vurdere både ny og gjeldende arealbruk i kommuneplanens arealdel (planvask)
- utvide krav til plan- eller utredningsprogram for alle planer og prosjekter
- innføre nytt krav til dokumentasjon på metodikk + relevant kompetanse
- utvide krav til medvirkning/kontroll fra regionale myndigheter
- tydeliggjøre krav til innhold i utredninger
- tydeliggjøre at konsekvens skal skilles fra vurdering av nytte
- innføre nytt krav med mulighet til å kreve uavhengig kontroll
- tydeliggjøre at ansvarlig myndighet skal kontrollere utredningene
- tydeliggjøre at regionale myndigheter skal sjekke egne fagområder
- tydeliggjøre muligheten for sanksjon og straff
Her er et utvalg av rapporter som har avdekket utfordringer med dagens konsekvensutredningspraksis:
- Multiconsult (2021): Evaluering av konsekvensutredninger etter kapittel 5 i forskrift om konsekvensutredninger (regjeringen.no)
- SALT (2023): kunnskapsgrunnlag_konsekvensutredninger_arealplanlegging_sjo.pdf (regjeringen.no)
- Menon/Ecofact (2024): bd353b96-5f57-3920-4417-f568f7c8a9c3 (ntnu.no)
- NINA, NIBR og Holth og Winge (2022): NINA Prosjektnotat (ks.no)
Nøkkelord
Kontakter
PressevaktPressevakta svarer på førespurnader frå pressa
Bemanna mellom klokka 8 og 15.45 frå 15. september til 14. mai, mellom klokka 8 og 15 frå 15. mai til 14. september.
Bilder
Dokumenter
Om oss
Miljødirektoratet jobber for et rent og rikt miljø
Våre hovedoppgaver er å redusere utslipp av klimagasser, forvalte norsk natur og hindre forurensning. Vi er et statlig forvaltningsorgan underlagt Klima- og miljødepartementet. Vi har i underkant av 700 ansatte ved våre to kontorer i Trondheim og Oslo, og ved Statens naturoppsyn (SNO) sine lokalkontor.
Følg pressemeldinger fra Miljødirektoratet
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Miljødirektoratet på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Miljødirektoratet
Reinare luft krev større klimakutt30.12.2024 07:59:45 CET | Pressemelding
Stadig betre luftkvalitet forsterkar den globale oppvarminga, viser nye data. Løysinga er å kutte utslepp av klimagassar endå raskare.
Fødselsboom hos fjellrevene27.12.2024 10:43:14 CET | Pressemelding
-Flere års iherdig innsats for å bevare fjellreven har gitt så gode resultater at fjellreven ikke lengre er kritisk truet. Vi fortsetter arbeidet for at fjellrevbestanden kan bli levedyktig på sikt, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet.
Fødselsboom hos fjellrevane27.12.2024 10:43:14 CET | Pressemelding
-Fleire års iherdig innsats for å bevare fjellreven har gitt så gode resultat at fjellreven ikkje lengre er kritisk trua. Vi held fram arbeidet for at fjellrevbestanden kan bli levedyktig på sikt, seier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet.
Rekordmange jerv felt i år20.12.2024 10:53:26 CET | Pressemelding
60 felte jerv på lisensjakt i høst er rekord, og bidrar til mindre tap av sau og tamrein. Det gjør også behovet for ekstraordinære fellinger mindre.
Rekordmange jerv felt i år20.12.2024 10:53:26 CET | Pressemelding
60 felte jerv på lisensjakt i haust er rekord, og bidreg til mindre tap av sau og tamrein. Det gjer også behovet for ekstraordinære fellingar mindre.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom