Bioenergi med CCS kan fjerne opptil 16 % av Norges utslipp

Resultatene i en studie gjort i NCS C+-prosjektet, som er ledet av SINTEF Energi, viser at forsvarlig bruk av norsk biomasse kan redusere utslipp på opptil 13 megatonn (Mt) CO2 per år. Det sannsynlige estimatet er på mellom 2 og 8 Mt CO₂ per år i de kommende tiårene, noe som tilsvarer 4 – 16 % av Norges årlige CO₂-utslipp. Biomasse kan for eksempel være rester fra treforedlingsindustrien, som bark og flis, skogrester som grener og topper, sidestrømmer fra jordbruket, fiskeslam eller restavfall (som er delvis bio-basert).

- For å nå klimamålene må vi ta i bruk alle mulige verktøy. Aller først må vi kutte CO₂-utslippene våre fra de prosessene der det er mulig. Men for å nå netto null utslipp innen 2050, må vi i tillegg til utslippskutt, fjerne klimagasser fra atmosfære, hav og vann og lagre det trygt, sier Nikalet Everson, master of science i SINTEF og hovedforfatter av studien.

bioCCS kan fjerne CO₂ fra atmosfæren

En av mulighetene for å gjerne karbon er gjennom bioCCS. I vekstfasen absorberer biomasse CO₂ fra luften gjennom fotosyntese. Karbonet lagres i biomassen inntil den forbrennes eller brytes ned, hvor det deretter slippes tilbake til atmosfæren, med mindre det fanges og lagres permanent.

- I dette tilfellet kan «negative utslipp» oppnås, fordi mer CO₂ tas ut fra atmosfæren enn det som slippes ut, sier Nikalet.

Selv om det er kjent at bioCCS er en reell mulighet for å motvirke klimaendringene har det vært usikkert for hvor mye og hvilke typer bioressurser som kan brukes til dette formålet. Det er også vanskelig å beregne, fordi mengden biomasse som kan brukes til å fjerne CO₂ begrenses blant annet av hensyn til naturmangfold og arealbruk.

Må ta hensyn til natur og artsmangfold

I studien kartla forskerne hovedformene for biomasse i Norge, hvor sammensetning, mengder og nåværende bruk ble tatt i betraktning. Resultatene viste at skogsressurser har størst potensial for integrasjon med bioCCS, forutsatt at det totale skogvolumet ikke reduseres over tid, og at jordstabilitet og næringstilførsel ikke svekkes. Ulike typer avfall har det nest største potensialet, mens biomasse fra tang og landbruk viser begrenset potensial per nå, men dette kan endre seg over tid.

Studien viser at bioCCS kan gi betydelig bidrag til å nå klimamålene, både i Norge og globalt.

- Likevel er det fortsatt flere kunnskapshull som må fylles. Vi trenger mer innsikt i hvordan vi kan utvikle og implementere bioCCS-verdikjeder, inkludert teknologier for å omdanne biomasse til energiprodukter, samt politiske og økonomiske rammeverk for å muliggjøre disse verdikjedene, sier Simon Roussanaly, forsker i SINTEF og prosjektleder for NCS C+.

- Vi må også forstå aspekter knyttet til bærekraft bedre, for å sikre at bioCCS ikke har en negativ påvirkning på biologisk mangfold, avslutter han.