Landsomfattende allianse for dyphavet

– Havet er under sterkt press, og det er avgjørende at vi forvalter marine ressurser med varsomhet. Den norske åpningsprosessen for gruvedrift på havbunnen har vært preget av hastverk, og både miljøfaglige råd, forskernes advarsler og fiskeriorganisasjonenes bekymringer har blitt tilsidesatt gang på gang. Slik kan vi ikke ha det, sier generalsekretær i WWF Verdens naturfond, Karoline Andaur og legger til:   

– Gjennom denne alliansen ønsker vi å vise at det er mange aktører som krever at regjeringen drar i bremsen og lytter til miljøfaglige råd. Vi ber om at første konsesjonsrunde stanses frem til miljøfaglig kunnskap tilsier at gruvedrift på havbunnen kan gjennomføres uten å skade den sårbare naturen. 

Flere slutter seg til 
Blant aktørene som har så langt sluttet seg til den landsomfattende alliansen finner man både miljøorganisasjoner, fagforbund, forskere og fiskere.  

– NTL er bekymret for at regjeringen haster gjennom en konsesjonsprosess som innebærer uopprettelige inngrep i sårbar natur, uten å hente inn nødvendig kunnskap eller gjøre uavhengige utredninger. Dette mener vi ikke er i tråd med god forvaltningsskikk. Tempoet regjeringen legger opp til tar ikke hensyn til føre-var-prinsippet, og flere av regjeringens egne instanser har påpekt dette, sier Kjersti Barsok, forbundsleder i Norsk Tjenestemannslag (NTL). 

Fiskeriorganisasjonene er svært kritiske  
Regjeringen mangler kunnskap ikke bare om den sårbare naturen i dyphavet, men også om konsekvensene for andre næringer, som for eksempel fiskeri. Fiskeriorganisasjonene er bekymret for at gruvedriften på havbunnen kan ha betydelig påvirkning på gytesuksess, migrasjonsruter og tilgang på føde i fiskens viktige livsfaser. I tillegg kan utlekking av tungmetaller påvirke sjømattryggheten.  

– Forslaget om å lyse ut områder for marin gruvedrift bygger på helt urealistiske forventninger om både forekomster og verdiskaping. Det er uakseptabelt å spille hasard med miljøet, og fiskerinæringas viktigste bekymringer har ikke blitt vurdert skikkelig. Etter vår oppfatning vil dette forslaget skade både havmiljøet og Norges gode rennommé som forvalter av marine ressurser, sier Kåre Heggebø, leder i Norges Fiskarlag. 

Forhastet prosess  
Det var i april i år Norge, som et av de første landene i verden, åpnet et område på størrelse med Storbritannia (281 200 kvkm) for gruvedrift på havbunnen etter å ha brukt kun to år på utredning. Og det på tross av advarsler fra egne fagmyndigheter, nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer og øredøvende kritikk fra EU og resten av verden.    

Åpningsområdet tilsvarer ca. 85 prosent av Fastlands-Norge, er på flere tusen meters dyp og ligger lenger nord i Arktis enn Wisting-feltet. I tillegg overlapper det med områder som er definert som særlig verdifulle og sårbare i forvaltningsplanene for norske hav.  

I juni la regjeringen hele 386 blokker ut på høring, noe som utgjør hele 38 prosent av det åpnede arealet. Høringsfristen gikk ut 26. september. Planen er å gi selskapene utvinningstillatelser allerede våren 2025. Aktiviteten på havbunnen kan starte samme år. 

Disse aktørene er med i Alliansen for dyphavet: 

Akvariet (i Bergen) 
Atlanterhavsparken 
Attac Norge  
Miljøstiftelsen Bellona 
Besteforeldrenes klimaaksjon 
BirdLife Norge 
Circular Norway 
Concerned Scientists Norway 
Fellesrådet for Afrika 
Fiskebåt 
ForUM for Utvikling og Miljø 
Framtiden i våre hender 
Greenpeace Norge 
Legenes klimaaksjon 
LO i Oslo 
Naturvernforbundet 
Nord Fiskarlag 
Norges Fiskarlag 
Norsk Tjenestemannslag (NTL) 
NTL Ung 
Natur og Ungdom 
Pelagisk Forening 
Polaria 
Sabima 
SALT 
Spire 
World Saving Hustle 
WWF Verdens naturfond 
Miljøstiftelsen ZERO