Statsbudsjettet 2025 -Ingeniørene: For passiv satsing på infrastruktur

– De prøver kanskje å sminke det med små økninger her og der, men det er langt fra nok. Norge står overfor store utfordringer, og vi må investere tungt nå for å unngå større problemer senere. Slik budsjettet ser ut nå, er det fortsatt altfor passivt, sier Liv Kari Skudal Hansteen, administrerende direktør i RIF.

Mangler milliarder

RIF forventer at Stortinget tar grep og prioriterer tre kritiske områder: veier, jernbane og oppgradering av offentlige bygg. - Dette er avgjørende for å sikre Norges beredskap, trygge innbyggerne og nå klimamålene, sier Hansteen.

RIFs State of the Nation-rapport fra 2021 viser at Norges infrastruktur, inkludert veier, jernbane, skoler, sykehus og forsvarsbygg, har et oppgraderingsbehov på 3200 milliarder kroner.

- Når vi lanserer en ny rapport neste år, forventer vi å se at statsbudsjettet følger opp behovene i Nasjonal Transportplan og andre kritiske områder. Dette kan ikke utsettes lenger, understreker Hansteen.

– Regjeringen skriver selv i budsjettdokumentet at bevilgningen til riksveier er mindre enn det som trengs for å opprettholde funksjonaliteten, og at etterslepet på jernbanen vil fortsette å vokse. Det som er ekstra ille, er at jernbanen får nullvekst i sine rammer – som i praksis betyr et kutt på en milliard kroner på grunn av prisstigningen. Det viser tydelig hvor lite som gjøres for å ta igjen forfallet, sier Hansteen.

Billigere å forebygge enn å reparere

– Solide veier og jernbane er selve livsnerven i samfunnet. De sørger for at folk kommer seg på jobb, at ambulanser rekker frem i tide, at barn trygt kan komme til skolen, og at varer når markedet. Uten denne infrastrukturen lammer vi ikke bare næringslivet, men svekker også vårt forsvar og beredskap, sier Hansteen.

Hun fremhever at den kommende totalberedskapsmeldingen, som statsministeren har varslet til Stortinget i høst, må innebære en betydelig satsing på samferdsel.

- De siste årenes ekstremvær, brukollapsen på Dovrebanen og avsporingen på Ofotbanen, viser hvor alvorlig situasjonen er. Stortinget må bevilge nok midler til å møte disse utfordringene, sier Hansteen.

– Vi må forebygge, ikke bare reparere. For hver dag vi venter, øker kostnadene og risikoen for alvorlige hendelser. For hver krone vi investerer nå, sparer vi store summer på sikt. Virkeligheten er at vi ikke tar vare på det vi har, at vi ikke utbedrer der vi kan, og at vi ikke bygger nytt selv der vi må. Stortinget å sørge for nok midler til nødvendige investeringer. Vi har ingen tid å miste, sier Hansteen.

Klimakrisen krever handling nå

RIF er også kritiske til regjeringens manglende satsing på energieffektivisering av offentlige bygg.

– Norge står midt i en dobbel krise: klimakrise og kraftkrise. Forfallet i offentlige bygg er enormt, særlig i kommunene. De 28 millioner kvadratmeterne med kommunale bygg må oppgraderes og energieffektiviseres. Her ligger et enormt potensial for å kutte utslipp. Det er både smart økonomisk og bra for klimaet å handle nå, men det krever en sterkere kommuneøkonomi og en mye større satsing på energieffektivisering enn det regjeringen foreslår. Det som er lagt på bordet, er rett og slett for dårlig, sier Hansteen.

Regjeringen vil bruke over 240 år på flom- og skredforebygging

Kommunene trenger også mer ressurser til å investere i nødvendige klimatilpasningstiltak som flom- og skredsikring.

– Dette er helt avgjørende for å beskytte både lokalsamfunn og kritisk infrastruktur. Det er en investering i fremtiden som både sparer penger og sikrer tryggheten til innbyggerne, sier Hansteen

Regjeringen foreslår en økning på skarve 21 millioner kroner til flom- og skredforebygging, samtidig som 100 millioner kuttes fra krise- og hastetiltak. Dette betyr langt mindre penger til forebygging og klimasikring enn i fjor og sender feil signaler når behovet er større enn noen gang.

NVE har tidligere dokumentert at det trengs hele 85 milliarder for å sikre hus og hjem mot flom og skred. Med et budsjett på bare 353 millioner, er vi milevis unna målet. – Med et etterslep på 85 milliarder kroner, vil det ta 240 år å dekke behovet. Budsjettet er rett og slett alvorlig underfinansiert, sier Hansteen.

– Når regjeringen i tillegg kutter klimatilpasningstiltak i kommunene med nesten 40 prosent, fra 283 til 173 millioner, blir dette budsjettet pinlig svakt, avslutter Hansteen.