Kommuneøkonomien fortsatt svakere enn før pandemien

Regjeringen foreslår en realvekst i de frie inntektene i kommunesektoren i 2025 på 6,8 milliarder kroner. Den foreslåtte veksten i frie inntekter er 1,1 milliarder høyere enn regjeringen varslet i Kommuneproposisjonen.

- Regjeringens budsjettforslag er likevel langt unna det som er nødvendig for at kommunene skal kunne levere gode kommunale tjenester til innbyggerne. Kommunene er, ved siden av spesialisthelsetjenesten, den viktigste leverandøren av velferdstjenester i Norge. Tilliten til velferdsstaten står i fare om ikke kommuneøkonomien styrkes, sier Lied.

Frie inntekter øker, men...

Av den foreslåtte veksten i frie inntekter går 3,7 milliarder til å dekke økte utgifter knyttet til demografisk sammensetning i kommunene. Regjeringen legger videre til grunn at merkostnadene til pensjon vil reduseres med 0,5 milliarder Dermed er det faktiske økte handlingsrommet regjeringen legger opp til å gi kommunene 3,6 milliarder kroner. To tredeler av handlingsrommet er imidlertid knyttet til såkalte satsinger.

Det meste av handlingsrommet til satsinger

1,7 milliarder av veksten er begrunnet med omleggingen av kommunenes inntektssystem, 250 millioner  med økt bemanning i barnehager, 150 millioner med satsing på psykisk helse og 300 millioner skal gå til fylkesveier.

Summerer vi økte kostnader til demografi og regjeringens satsinger innenfor de frie inntektene reduseres handlingsrommet til 1,2 milliarder kroner.

Økningen i handlingsrom neste år kommer etter at regjeringen over flere år har redusert kommunenes handlingsrom.

Reduksjon i frie inntekter siden regjeringen tiltrådte

- Når vi korrigerer for endringer i kommunenes oppgaver og demografiendringer viser regjeringens egne tall at de frie inntektene har blitt redusert hvert år siden Støre-regjeringen tiltrådte, sier Lied.

Realiteten er at kommunene – selv med regjeringens foreslåtte økning i 2025 – står dårligere rustet til å løse oppgavene de er pålagt enn de var før pandemien.

Kommuner varsler om krise

Sett i lys av utviklingen i frie inntekter er det lite overraskende at stadig flere kommuner varsler om krise i kommuneøkonomien. En nylig framlagt undersøkelse fra KS viser at kommunesektoren på grunn av underfinansiering i 2024 står overfor en massiv budsjettsprekk på rundt 8-9 milliarder kroner i inneværende år. Dette er uten at Oslo kommune er medregnet.

Underfinanisering av kommunene

Det er ingen grunn til å tro at årets budsjettproblemer er en engangshendelse. Budsjettsprekken skyldes blant annet et betydelig merforbruk innenfor kommunenes kjernetjenester, som pleie og omsorg, skole, barnehage og sosiale tjenester. Samtidig fører den høye renta til at kommunesektorens høye gjeld koster mye å betjene, og den store gruppen ukrainere som har kommet til Norge har vist seg å være mer kostnadskrevende enn først antatt.