STATSBUDSJETTET 2025 - Et svakt budsjett med skadelige skattepolitikk

Sjømatnæringen har bygget seg opp til å bli en av de største bidragsyterne til landets velferd. Havbruksnæringen har gått fra å være en attåtnæring til å bli en global industri. Med dette som bakgrunn blir det stadig oftere skapt ett inntrykk av at næringen ikke bidrar til fellesskapet, selv om faktum viser at havbruksnæringen allerede betaler enorme beløp i skatter- og avgifter.   

-Realiteten er at skattebidraget fra sjømatnæringen tilsvarer finansieringen av alle landets heldøgns sykehjemsplasser. Næringen er den største og viktigste matvareprodusenten, også den viktigste for å ivareta landets matsikkerhet. Vi er Norges største og viktigste distriktsnæring. Det er derfor svært skuffende at finansminister Vedum nevner ikke næringens betydning med ett eneste ord. De fortsetter å behandle landets nest største eksportnæring som en ikke-eksisterende næring, sier Robert H. Eriksson.

Sjømatbedriftene har regnet sammen særskatter og -avgifter som pålegges havbruksnæringen. Fra 2018/2019 til 2024 har norske lakseprodusenter betalt særskatter og -avgifter for:

• Kjøp av vekst gjennom auksjon.
• Lovpålagt eksportavgift
• Produksjonsavgift
• Grunnrenteskatt

Rundt regnet tilsier havbruksnæringens særskatter og -avgifter godt over 20 milliarder kroner ekstra i forhold til øvrig næringsvirksomhet. I tillegg betaler man selskapsskatt, formuesskatt og utbytteskatt, på lik linje som alle andre.

Eriksson løfter frem en rapport nylig utarbeidet av KPMG hvor det kommer frem at norsk havbruksnæring, betaler desidert mest skatt sammenlignet med konkurrenter i andre land som også legger til rette for fiskeoppdrett. Det gjennomsnittlige skattetrykket for selskaper som norske oppdrettere konkurrerer mot er mellom 21,2 til 24,8%. For norske oppdrettere er skattetrykket i gjennomsnitt 47%.

• Vi er klare motstandere av grunnrenteskatt på havbruk. Men så lenge den eksisterer burde den ha gått til å senke andre og mer skadelige skatter, først og fremst finner vi disse innen lønns, kapitalskatt, og eierbeskatning. I stedet har dagens regjering brukt pengene til å øke offentlige utgifter. Vi har fått en situasjon hvor privat eierskap skal flås. Jeg har ikke ord, det er bare trist, sier Eriksson.

Han viser videre til at regjeringen leverte sin utredning om grunnrenteskatt på havbruk til havs til statsbudsjettet 2024. Han er skuffet over at det ikke kommer noen signaler om tiltak som kan skape forutsigbarhet og fremme investeringer på dette området.

-Vi i Sjømatbedriftene er fortsatt skuffet over at regjeringen sier bastant nei til å gi aktørene som ønsker å bygge en ny norsk industri nødvendig tiltak som kan skape forutsigbarhet og fremme investeringer innen havbruk til havs. Jeg har stor forståelse for at aktørene opplever situasjonen som vanskelig, og derfor kommer vi til også i år be Stortinget innføre grunnrenteskatt for havbruk til havs, sier han.

Vil arbeide for tydelige reduksjoner i skatter og avgifter

 Sjømatbedriftene vil arbeide for konkrete og nødvendige endringer når stortinget nå skal behandle statsbudsjettet for neste år. Eriksson viser til at Skatteutvalgets klareste konklusjon var at skatten på arbeid burde reduseres betydelig.

-Argumentene for å gjøre slike grep er langt sterkere i dag enn hva som var tilfellet da utvalget la frem sine anbefalinger. Det er selvfølgelig bra at regjeringen fjerner den ekstra arbeidsgiveravgiften de innførte for to år siden. Men realiteten er at man bare flytter brikkene tilbake til start. Med tanke på at folketrygdens utgifter øker med 20 mrd. kroner, burde det vært innlysende for enhver finansminister at man burde fremme et skattesystem som gjør det mer lønnsomt å jobbe, sier han

Sjømatbedriftene mener tiden er overmoden for å styrke konkurransekraften og gjøre det mer attraktivt å være norsk eier av norsk næringsliv. Derfor krever de tre tydelige grep.

-Slik situasjonen er i dag bør formuesskatten reduseres betraktelig, og innen en treårsperiode fjernes i sin helhet. Utbytteskatten bør reduseres ned mot 30 prosent, og får å skape fair play i kjøledisken bør man fjerne moms på sjømat. Jeg tror det har en stor egenverdi at havbruksselskap som Arnøy Laks og Kvarøy Fiskeoppdrett eies av private eier med forankring i lokalsamfunnet hvor bedriften befinner seg, fremfor at de eies av et globalt investeringsfond styrt fra Manhattan, avslutter Eriksson.