–Regjeringen styrer oss mot klimakrise

–  Regjeringen pøser på med biodrivstoff i transportsektoren på bekostning av trafikkreduserende tiltak. De legger ikke opp til kutt i landbruket, CO2-avgiften økes ikke nok til at det gir nye utslippskutt. I sum er dette et budsjett som varmer opp planeten og styrer oss mot klimakrise, sier Bakken Riise.

Regjeringens utslippsfremskrivninger viser at vi kun vil kutte 26% av utslippene innen 2030. Det er halvparten av de 55% regjeringen har lovet i sitt eget omstillingsmål. 

Jordbruket er forventet å ikke kutte noen utslipp innen 2030.  

– Det er synd at regjeringen enda en gang overser det mest effektive grepet for å kutte utslipp fra jordbruket, nemlig færre husdyr og storsatsning på grøntproduksjon og sunne kosthold. Kostholdsendring kan alene kutte de prosentene man mangler for å nå intensjonsavtalen til jordbruket, sier Bakken Riise. 

Totalt sett går det mindre penger til natur og klima i dette budsjettet enn i forrige. Likevel har regjeringen gjort plass til en merkelig satsing, nemlig 100 millioner kroner mer til å legge til rette for gruvedrift på havbunnen, påpeker Bakken Riise: 

–  Å starte med gruvedrift i vårt svært verdifulle og artsrike havdyp utgjør en altfor stor sjanse for uopprettelige og alvorlige naturskader og kan ikke skje. 

Klimasats-kutt, fortsatt hyttebyggingsbonanza og ingen trafikkbegrensende tiltak

Regjeringen sier ikke rett ut at de legger ned Klimasats, men de lave tallene er ikke mulig å tolke på noen annen måte enn at ordningen nå ryker. Dermed bryter Arbeiderpartiet og Senterpartiet sin egen regjeringsplattform, hvor de tydelig sier at Klimasats skal styrkes. 
 
– At regjeringen nok engang foreslår å kutte den beste ordninga for klimakutt i distriktene er helt uforståelig, sier Bakken Riise. Klimasats kutter utslipp ut fra lokale behov, og gjør det på en billig måte, til under 2000kr per tonn CO2. Regjeringen vet at Klimasats trengs, men struper pengene i sitt budsjettforslag fordi de vil at SV skal bruke forhandlingskapital på å få ordninga tilbake. 

Norge er også voldsomt langt unna å nå forpliktelsene sine i det som kalles skog- og arealbrukssektoren, altså der vi har lovet å ha nok natur og skog til å bidra med karbonlagring som demmer opp for utslippene fra andre sektorer, påpeker Bakken Riise:

– Regjeringen gjør ikke noe for å redusere hyttebygging og andre former for avskoging og nedbygging av natur. Det viser at de ikke har tatt betydningen av å bevare naturen vår innover seg. I stedet for å bevare mer skog og natur her, vil de forhandle med EU om å redusere egne forpliktelser. Det er helt hårreisende.

Det er også oppsiktsvekkende i hvor liten grad regjeringen følger faglige råd for klimaomstilling av transportsektoren, mener Anja Bakken Riise. 

Miljødirektoratet har tydelig anbefalt å redusere avhengighetene av både biodrivstoff og presset på utbygging av ny fornybar energi gjennom å aktivt satse på trafikkbegrensning og trafikkoverføring fra personbiltrafikk og luftfart til kollektivtrafikk, påpeker Bakken Riise. 

– Vi skal omstille oss til et nullutslippssamfunn. Da må klimapolitikken faktisk føre til omstilling og til nye vaner, ikke til dårlige måter å fortsette i samme spor. Biodrivstoff kutter utslipp på kort sikt, men er en dyr og usolidarisk måte å drive klimapolitikk på, sier Riise.  

Lyspunkter: Økt satsning på jernbane, matkasteloven kommer og nytt forbruksbasert klimaregnskap  

– Mye av grunnen til at folk velger å reise med fly og bil er at jernbanen ikke er et godt nok alternativ. Det skyldes igjen et stort vedlikeholdsetterslep som gjør tilbudet uforutsigbart. At regjeringen nå går i gang med å tette dette gapet ser vi fram til, sier Bakken Riise som også er svært fornøyd med at regjeringen lover at matkasteloven kommer våren 2025: 

–Det er en stor seier! Å kaste mat er usosialt, gir høye klimagassutslipp og er respektløst overfor de som produserer maten vår.   

Et tredje lyspunkt er at regjeringen i Grønn bok varsler at de vil oppdatere Norges nye forbruksbaserte klimaregnskap 

– Nordmenn har et høyt forbruk av varer importert fra utlandet. Dette betyr at mye av klimagassutslippene vi står bak, ikke havner på vårt eget territorielle klimaregnskap. Vi er derfor glade for at regjeringen i Grønn bok varsler at de vil oppdatere Norges nye forbruksbaserte klimaregnskap. Å ha oversikt over disse utslippene er første skritt mot å kutte i dem.