Eksperter diskuterer presidenten Tokayevs tale om nasjonens tilstand

ASTANA – President Kassym-Jomart Tokayev holdt sin årlige tale om nasjonens tilstand 2. september 2024 der han skisserte økonomiske, politiske og sosiale prioriteringer for Kasakhstans fremtid. Talen fokuserte på kritiske områder som håndtering av budsjettunderskudd, forbedring av styresett og økning i levestandard. Eksperter fra ulike sektorer delte sine syn om nøkkelbudskapene i presidentens tale.

Stabilitet i finanssektoren var hovedpoenget i talen. Tokayevs uttalte bekymring for at Kasakhstans nåværende finans- og pengepolitikk ikke er godt samordnet. Han fremhevet viktigheten av balansering på dette området for å stimulere økonomisk vekst og sikre strukturelle reformer. Videre antydet presidenten behov for bedre koordinering mellom Kasakhstans nasjonalbank og regjeringen.

Langvarige finanspolitiske utfordringer

"Enda viktigere er det avgjørende å finne den rette balansen i pengepolitikken og utvikle finanspolitikk og -reguleringer som oppmuntrer til strukturell transformasjon av økonomien vår," meddelte Assel Aben, seniorekspert ved avdeling for analyse av økonomisk politikk ved Kasakhstans institutt for strategiske studier. I forklaringen av viktigheten for balanse mellom lettelser i pengepolitikken og finansdisiplin viste hun til at banksektorens aktiva nådde 53,3 billioner kasakhstanske tenge (1170 milliarder kroner) per 1. juni 2024 med en økning på 1,6 prosent i mai 2024 alene. "I første halvdel av 2024 utstedte andre grads banker lån til økonomiske aktører på til sammen 16,4 billioner tenge (34 milliarder amerikanske dollar) som er 3,2 billioner tenge (6,6 milliarder amerikanske dollar) eller 25 % mer enn samme periode i fjor – 13,1 billioner tenge (27,2 milliarder amerikanske dollar). Både privat- og bedriftslån hadde en tosifret vekst. Forbrukslån økte med 28,8 prosent og bedriftslån – med 19,8 prosent. Kreditteringen er tilnærmet fordelt likt mellom juridiske og fysiske personer," nevnte hun.

Videre bekreftet Aben det kritiske behovet for en ny banklov som er blitt foreslått av presidenten. En slik endring er nødvendig for å holde tritt med den raske utviklingen innen finansteknologi og fremme økonomisk aktivitet gjennom moderne finansielle instrumenter.

"Når det gjelder finanspolitikk, har presidenten oppfordret regjeringen til å iverksette tiltak for effektiv bruk av offentlige midler, pålegge utgiftstak og sikre streng utgiftskontroll. Han har understreket også viktigheten av å optimere forholdet mellom budsjettene til ulike organer og forbedre forvaltningen av Kasakhstans nasjonale fond [et formuesfond som ble etablert av regjeringen i 2000 for å forvalte landets oljeinntekter mer effektivt]," sa Aben.

Finansanalytiker Andrei Chebotarev påpekte også utilstrekkelig kreditering til realøkonomien, noe Tokayev erkjente i sin tale om nasjonens tilstand.

"Det vi har diskutert siden begynnelsen av krigen [i Ukraina] gjenspeiles nå i presidentens ord. Den pågående splittelsen mellom Kasakhstans nasjonalbank og regjeringen som har påvirket den offentlige sfæren, må ta slutt. Når staten velger å dele ut penger gjennom finanspolitiske tiltak i stedet for å sette renten ned for å stimulere utlån, resulterer det ikke i noe produktivt. Det er på høy tid å sette seg ned ved forhandlingsbordet og meningsfullt jobbe med pengepolitikk og finanspolitiske stimuli," skrev Chebotarev i sin Telegram-kanal.

Å ikke leve over evne

Chebotarev viste til Tokayevs ord om budsjettunderskudd og nødvendigheten av å ikke leve over evne.

I talen viste Tokayev til manglende oppfyllelse når det gjelder stipulerte inntekter i statsbudsjettet, noe han betraktet som "en betydelig mangel av både den forrige og den nåværende regjeringen". "Det er uakseptabelt la dette problemet bli systemisk og en bremse på landets utvikling," uttalte presidenten.

Kasakhstans budsjettunderskudd skyldes en kombinasjon av strukturelle økonomiske problemer, avhengighet av oljeinntekter, ekspansiv finanspolitikk og manglende effektivitet når det gjelder inntektsinnkreving og pengebruk.

Parlamentets underhus Mazhilis gjennomgår for tiden to viktige lovforslag om bruk av midler fra Kasakhstans nasjonale fond til landets budsjett for 2025-2027 og om nasjonalbudsjettet i denne perioden.

"Å ikke leve over evne er den eneste oppskriften på stabile offentlige finanser, som Tokayev sa og understreket behovet for å kutte unødvendige utgifter til ikke-strategiske oppgaver. Han trakk også oppmerksomhet til manglende oppfyllelse av inntektsmålene," bekreftet Chebotarev.

I 2025 stipulerer man at det kommer 21,7 billioner tenge (476 milliarder kroner) i nasjonalbudsjettet, blant annet 15,6 billioner tenge (342,5 milliarder kroner) i vanlige inntekter og 5,3 billioner tenge (115,5 milliarder kroner) i overføringer fra Kasakhstans nasjonale fond. Samtidig planlegger regjeringen å bruke 25,8 billioner tenge (567,3 milliarder kroner), noe som innebærer et budsjettunderskudd på 4,1 billioner tenge (90,1 milliarder dollar) eller 2,2 % av landets BNP.

Offentlig-privat samarbeid

I talen om nasjonens tilstand understreket president Tokayev behovet for "bedre forberedelse av prosjekter innen offentlig-private partnerskap med deltakelse av internasjonale finansinstitusjoner."

Aliya Mussina, ekspert fra Økonomisk forskningsinstitutt i Astana, sa at tiltrekking av privat kapital gjennom offentlig-privat samarbeid (OPS) spiller en nøkkelrolle i gjennomføringen av større infrastrukturprosjekter i Kasakhstan.

Hun bemerket at selv om Kasakhstan har fremskritt i utviklingen av sitt OPS-rammeverk siden lanseringen i 2015, er det fortsatt et betydelig rom for forbedringer, spesielt når man tar den gode praksisen på dette feltet internasjonalt og erfaringene til Kasakhstans naboland i betraktning. "I denne sammenhengen er det viktig for landet å ta hensyn til anbefalingene og standardene fra Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) som Kasakhstan har samarbeidet aktivt med siden 2008," påpekte hun. "Nabolandene våre utvikler også økonomiene sine gjennom OPS-mekanismer ved å bygge på erfaring fra andre land, inkludert anbefalinger fra OECD. For eksempel, Usbekistan reformerer aktivt sine økonomiske strategier. I 2019 ble en lov om OPS vedtatt der, noe som la grunnlaget for å tiltrekke private investeringer i infrastrukturprosjekter," tilføyde Musina.

Hun viste også til flere store OPS-prosjekter i Usbekistan med deltakelse av internasjonale finansinstitusjoner, blant annet Den asiatiske utviklingsbanken (ADB) og Den europeiske bank for gjenoppbygning og utvikling (EBRD). Disse prosjektene inkluderer bygging av solkraftverk, modernisering av sykehus og utbygging av motorveier.

"På en liknende måte opprettet Kirgisistan i 2019 et OPS-senter under Kirgisistans nasjonale investeringskontor som koordinerer innsatsen for å tiltrekke privat kapital til ulike sektorer. Senteret jobber tett med internasjonale organisasjoner, inkludert ADB og FN, og sikrer både teknisk og økonomisk støtte til gjennomføringen av prosjekter," forklarte Mussina.

By Assel Satubaldina