Eksperter diskuterer presidenten Tokayevs tale om nasjonens tilstand
ASTANA – President Kassym-Jomart Tokayev holdt sin årlige tale om nasjonens tilstand 2. september 2024 der han skisserte økonomiske, politiske og sosiale prioriteringer for Kasakhstans fremtid. Talen fokuserte på kritiske områder som håndtering av budsjettunderskudd, forbedring av styresett og økning i levestandard. Eksperter fra ulike sektorer delte sine syn om nøkkelbudskapene i presidentens tale.
Stabilitet i finanssektoren var hovedpoenget i talen. Tokayevs uttalte bekymring for at Kasakhstans nåværende finans- og pengepolitikk ikke er godt samordnet. Han fremhevet viktigheten av balansering på dette området for å stimulere økonomisk vekst og sikre strukturelle reformer. Videre antydet presidenten behov for bedre koordinering mellom Kasakhstans nasjonalbank og regjeringen.
Langvarige finanspolitiske utfordringer
"Enda viktigere er det avgjørende å finne den rette balansen i pengepolitikken og utvikle finanspolitikk og -reguleringer som oppmuntrer til strukturell transformasjon av økonomien vår," meddelte Assel Aben, seniorekspert ved avdeling for analyse av økonomisk politikk ved Kasakhstans institutt for strategiske studier. I forklaringen av viktigheten for balanse mellom lettelser i pengepolitikken og finansdisiplin viste hun til at banksektorens aktiva nådde 53,3 billioner kasakhstanske tenge (1170 milliarder kroner) per 1. juni 2024 med en økning på 1,6 prosent i mai 2024 alene. "I første halvdel av 2024 utstedte andre grads banker lån til økonomiske aktører på til sammen 16,4 billioner tenge (34 milliarder amerikanske dollar) som er 3,2 billioner tenge (6,6 milliarder amerikanske dollar) eller 25 % mer enn samme periode i fjor – 13,1 billioner tenge (27,2 milliarder amerikanske dollar). Både privat- og bedriftslån hadde en tosifret vekst. Forbrukslån økte med 28,8 prosent og bedriftslån – med 19,8 prosent. Kreditteringen er tilnærmet fordelt likt mellom juridiske og fysiske personer," nevnte hun.
Videre bekreftet Aben det kritiske behovet for en ny banklov som er blitt foreslått av presidenten. En slik endring er nødvendig for å holde tritt med den raske utviklingen innen finansteknologi og fremme økonomisk aktivitet gjennom moderne finansielle instrumenter.
"Når det gjelder finanspolitikk, har presidenten oppfordret regjeringen til å iverksette tiltak for effektiv bruk av offentlige midler, pålegge utgiftstak og sikre streng utgiftskontroll. Han har understreket også viktigheten av å optimere forholdet mellom budsjettene til ulike organer og forbedre forvaltningen av Kasakhstans nasjonale fond [et formuesfond som ble etablert av regjeringen i 2000 for å forvalte landets oljeinntekter mer effektivt]," sa Aben.
Finansanalytiker Andrei Chebotarev påpekte også utilstrekkelig kreditering til realøkonomien, noe Tokayev erkjente i sin tale om nasjonens tilstand.
"Det vi har diskutert siden begynnelsen av krigen [i Ukraina] gjenspeiles nå i presidentens ord. Den pågående splittelsen mellom Kasakhstans nasjonalbank og regjeringen som har påvirket den offentlige sfæren, må ta slutt. Når staten velger å dele ut penger gjennom finanspolitiske tiltak i stedet for å sette renten ned for å stimulere utlån, resulterer det ikke i noe produktivt. Det er på høy tid å sette seg ned ved forhandlingsbordet og meningsfullt jobbe med pengepolitikk og finanspolitiske stimuli," skrev Chebotarev i sin Telegram-kanal.
Å ikke leve over evne
Chebotarev viste til Tokayevs ord om budsjettunderskudd og nødvendigheten av å ikke leve over evne.
I talen viste Tokayev til manglende oppfyllelse når det gjelder stipulerte inntekter i statsbudsjettet, noe han betraktet som "en betydelig mangel av både den forrige og den nåværende regjeringen". "Det er uakseptabelt la dette problemet bli systemisk og en bremse på landets utvikling," uttalte presidenten.
Kasakhstans budsjettunderskudd skyldes en kombinasjon av strukturelle økonomiske problemer, avhengighet av oljeinntekter, ekspansiv finanspolitikk og manglende effektivitet når det gjelder inntektsinnkreving og pengebruk.
Parlamentets underhus Mazhilis gjennomgår for tiden to viktige lovforslag om bruk av midler fra Kasakhstans nasjonale fond til landets budsjett for 2025-2027 og om nasjonalbudsjettet i denne perioden.
"Å ikke leve over evne er den eneste oppskriften på stabile offentlige finanser, som Tokayev sa og understreket behovet for å kutte unødvendige utgifter til ikke-strategiske oppgaver. Han trakk også oppmerksomhet til manglende oppfyllelse av inntektsmålene," bekreftet Chebotarev.
I 2025 stipulerer man at det kommer 21,7 billioner tenge (476 milliarder kroner) i nasjonalbudsjettet, blant annet 15,6 billioner tenge (342,5 milliarder kroner) i vanlige inntekter og 5,3 billioner tenge (115,5 milliarder kroner) i overføringer fra Kasakhstans nasjonale fond. Samtidig planlegger regjeringen å bruke 25,8 billioner tenge (567,3 milliarder kroner), noe som innebærer et budsjettunderskudd på 4,1 billioner tenge (90,1 milliarder dollar) eller 2,2 % av landets BNP.
Offentlig-privat samarbeid
I talen om nasjonens tilstand understreket president Tokayev behovet for "bedre forberedelse av prosjekter innen offentlig-private partnerskap med deltakelse av internasjonale finansinstitusjoner."
Aliya Mussina, ekspert fra Økonomisk forskningsinstitutt i Astana, sa at tiltrekking av privat kapital gjennom offentlig-privat samarbeid (OPS) spiller en nøkkelrolle i gjennomføringen av større infrastrukturprosjekter i Kasakhstan.
Hun bemerket at selv om Kasakhstan har fremskritt i utviklingen av sitt OPS-rammeverk siden lanseringen i 2015, er det fortsatt et betydelig rom for forbedringer, spesielt når man tar den gode praksisen på dette feltet internasjonalt og erfaringene til Kasakhstans naboland i betraktning. "I denne sammenhengen er det viktig for landet å ta hensyn til anbefalingene og standardene fra Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) som Kasakhstan har samarbeidet aktivt med siden 2008," påpekte hun. "Nabolandene våre utvikler også økonomiene sine gjennom OPS-mekanismer ved å bygge på erfaring fra andre land, inkludert anbefalinger fra OECD. For eksempel, Usbekistan reformerer aktivt sine økonomiske strategier. I 2019 ble en lov om OPS vedtatt der, noe som la grunnlaget for å tiltrekke private investeringer i infrastrukturprosjekter," tilføyde Musina.
Hun viste også til flere store OPS-prosjekter i Usbekistan med deltakelse av internasjonale finansinstitusjoner, blant annet Den asiatiske utviklingsbanken (ADB) og Den europeiske bank for gjenoppbygning og utvikling (EBRD). Disse prosjektene inkluderer bygging av solkraftverk, modernisering av sykehus og utbygging av motorveier.
"På en liknende måte opprettet Kirgisistan i 2019 et OPS-senter under Kirgisistans nasjonale investeringskontor som koordinerer innsatsen for å tiltrekke privat kapital til ulike sektorer. Senteret jobber tett med internasjonale organisasjoner, inkludert ADB og FN, og sikrer både teknisk og økonomisk støtte til gjennomføringen av prosjekter," forklarte Mussina.
By Assel Satubaldina

Eksperter diskuterer presidenten Tokayevs tale om nasjonens tilstand
Lenker
Følg pressemeldinger fra Kasakhstans Ambassade i Norge
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Kasakhstans Ambassade i Norge på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Kasakhstans Ambassade i Norge
Kasakhstans vei mot fred: når diplomati er ekte styrke11.5.2025 00:28:03 CEST | Pressemelding
I en verden preget av konflikt og maktspill, viser Kasakhstan at ekte styrke ligger i dialog, respekt og samarbeid. Landet velger fredens vei, og har blitt en viktig aktør på den internasjonale scenen. En ansvarlig mellomstor makt Kasakhstan er i dag ansett som en mellomstor makt – sammen med land som Tyrkia, Sør-Korea og Israel. Dette skyldes landets balanserte utenrikspolitikk, som ikke søker konflikt, men heller løsninger. I en tid hvor mange velger å kritisere, har Kasakhstan i stedet kommet med konstruktive forslag. Dette har gitt landet både troverdighet og innflytelse på den internasjonale arenaen. Diplomati som styrke Kasakhstans diplomati bygget på noen enkle, men sterke prinsipper: Balanse og åpenhet. Kasakhstan truer ingen og blander seg ikke i andre lands indre anliggender. Landet har opprettholdt gode relasjoner både med østlige og vestlige aktører. Initiativ og ansvar. Kasakhstan har vært en pådriver i saker som nedrustning, reformer i FN og humanitær hjelp. Landet har va
KASAKHSTAN VURDERER Å ÅPNE KRYPTOBANKER11.5.2025 00:19:49 CEST | Pressemelding
ASTANA – Kasakhstan vurderer etablering av kryptobanker, som kan spille en viktig rolle i utviklingen av et bærekraftig økosystem. Dette uttalte statsminister Olzhas Bektenov som svar på en formell forespørsel fra medlemmer av Mazhilis, underhuset i parlamentet, den 25. april. Ifølge Mazhilis sa Bektenov at de grunnleggende funksjonene som tilbys av kryptobanker, som utveksling av digitale aktiva, lagring og transaksjonsstøtte, vil bli dekket innenfor det fremvoksende økosystemet. Disse funksjonene forventes å bli levert gjennom infrastrukturforetak, inkludert leverandører av kryptovalutaveksling, operatører av digitale plattformer, farvaltere, meglere og forhandlere, hvorav mange allerede opererer under jurisdiksjonen til Astana International Financial Centre (AIFC). Disse deltakerne vil kunne tilby et bredt spekter av digitale tjenester i samsvar med internasjonal praksis og innenfor et regulert og sikkert miljø. Regjeringen har utarbeidet lovendringer som har som mål å liberalisere
Syganak: en fortidsby med lag av steppehistorie8.5.2025 19:53:10 CEST | Pressemelding
ASTANA – Den gamle byen Syganak i det sørlige Kasakhstan var en gang en blomstrende hovedstad og strategisk festning i Sentral-Asia. Gjennom et helt årtusen fungerte den som et knutepunkt mellom kulturer, imperier og handelsruter. Byen etterlot seg en rik arkeologisk arv som fortsatt avdekkes. Syganak er blant de historiske stedene som er foreslått i den transnasjonale nominasjonen Silkeveiene: Fergana–Syr-Darya-korridoren, som ble lagt til FNs organisasjon for utdanning, vitenskap og kultur (UNESCO) sin tentative verdensarvliste i 2021. Korridoren inkluderer kulturelle landemerker i Kasakhstan, Tadsjikistan, Kirgisistan og Usbekistan. Gjenoppdagelsen av Syganak – en by i hjertet av steppen Syganak ligger i Kyzylorda-regionen, nær elven Syr Darya, omtrent 15 kilometer fra dagens landsby Sunak Ata i Zhanakorgan-distriktet. Området dekker nesten 20 hektar og inneholder rester etter festningsverk, en citadell, boligstrukturer og andre bygninger. Arkeologiske utgravninger har vist at byen
Kasakhstan innfører investorvisum5.5.2025 16:06:31 CEST | Pressemelding
ASTANA – Kasakhstan godkjente nye regler for å oppnå et investorvisum den 30. april, med mål om å øke landets investeringsattraktivitet og støtte langsiktige forretningspartnerskap, melder Utenriksdepartementets pressekontor. Ifølge de nye reglene kan utenlandske statsborgere som investerer minst 300 000 dollar i aksjekapitalen til kasakhstanske selskaper eller i børsnoterte lokale verdipapirer, søke elektronisk om investorvisum. Dette såkalte "gyldne visumet"gir også mulighet for å få oppholdstillatelse i inntil ti år. Gullvisumprogrammer er utbredt i blant annet Europa, USA, De forente arabiske emirater og Singapore, og har vist seg effektive for å tiltrekke kapital, teknologi og forretningsaktivitet. Nå slutter Kasakhstan seg til denne globale trenden med sin egen modell for investeringsbasert opphold. Programmet vil tilby et gunstig og forutsigbart miljø for utenlandske investorer ved å gi juridiske garantier og styrke tilliten til Kasakhstans investeringsklima. Regelverket trer i
Verdensbanken: Moderat vekst i Europa og Sentral-Asia i 20252.5.2025 19:32:21 CEST | Pressemelding
ASTANA – Verdensbanken anslår at økonomien i utviklingslandene i Europa og Sentral-Asia vil vokse med 2,5 prosent i 2025 og 2026. Prognosen ble lagt frem i en økonomisk oppdatering 23. april, og peker på svakere etterspørsel fra utlandet og lavere vekst i Russland som hovedårsaker til nedgangen. I 2024 lå veksten i regionen på 3,6 prosent, drevet av økt privat forbruk, reallønnsvekst, høyere pengeoverføringer og mer forbrukslån. Dette bidro til å dempe effekten av svak økonomisk utvikling i EU. Samtidig har økte priser på mat og tjenester ført til høyere inflasjon, som nådde 5 prosent i februar 2025. Flere sentralbanker har derfor satt opp styringsrenten eller utsatt planlagte kutt. Sentral-Asia ventes å være den raskest voksende delen av regionen gjennom perioden 2025 og 2026, med en vekst på 4,7 prosent. Dette er likevel en nedgang sammenlignet med tidligere år, hovedsakelig på grunn av lavere oljeaktivitet i Kasakhstan, svekket eksport og normalisering av pengeoverføringer fra utlan
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom