Eksperter diskuterer presidenten Tokayevs tale om nasjonens tilstand

Del

ASTANA – President Kassym-Jomart Tokayev holdt sin årlige tale om nasjonens tilstand 2. september 2024 der han skisserte økonomiske, politiske og sosiale prioriteringer for Kasakhstans fremtid. Talen fokuserte på kritiske områder som håndtering av budsjettunderskudd, forbedring av styresett og økning i levestandard. Eksperter fra ulike sektorer delte sine syn om nøkkelbudskapene i presidentens tale.

Stabilitet i finanssektoren var hovedpoenget i talen. Tokayevs uttalte bekymring for at Kasakhstans nåværende finans- og pengepolitikk ikke er godt samordnet. Han fremhevet viktigheten av balansering på dette området for å stimulere økonomisk vekst og sikre strukturelle reformer. Videre antydet presidenten behov for bedre koordinering mellom Kasakhstans nasjonalbank og regjeringen.

Langvarige finanspolitiske utfordringer

"Enda viktigere er det avgjørende å finne den rette balansen i pengepolitikken og utvikle finanspolitikk og -reguleringer som oppmuntrer til strukturell transformasjon av økonomien vår," meddelte Assel Aben, seniorekspert ved avdeling for analyse av økonomisk politikk ved Kasakhstans institutt for strategiske studier. I forklaringen av viktigheten for balanse mellom lettelser i pengepolitikken og finansdisiplin viste hun til at banksektorens aktiva nådde 53,3 billioner kasakhstanske tenge (1170 milliarder kroner) per 1. juni 2024 med en økning på 1,6 prosent i mai 2024 alene. "I første halvdel av 2024 utstedte andre grads banker lån til økonomiske aktører på til sammen 16,4 billioner tenge (34 milliarder amerikanske dollar) som er 3,2 billioner tenge (6,6 milliarder amerikanske dollar) eller 25 % mer enn samme periode i fjor – 13,1 billioner tenge (27,2 milliarder amerikanske dollar). Både privat- og bedriftslån hadde en tosifret vekst. Forbrukslån økte med 28,8 prosent og bedriftslån – med 19,8 prosent. Kreditteringen er tilnærmet fordelt likt mellom juridiske og fysiske personer," nevnte hun.

Videre bekreftet Aben det kritiske behovet for en ny banklov som er blitt foreslått av presidenten. En slik endring er nødvendig for å holde tritt med den raske utviklingen innen finansteknologi og fremme økonomisk aktivitet gjennom moderne finansielle instrumenter.

"Når det gjelder finanspolitikk, har presidenten oppfordret regjeringen til å iverksette tiltak for effektiv bruk av offentlige midler, pålegge utgiftstak og sikre streng utgiftskontroll. Han har understreket også viktigheten av å optimere forholdet mellom budsjettene til ulike organer og forbedre forvaltningen av Kasakhstans nasjonale fond [et formuesfond som ble etablert av regjeringen i 2000 for å forvalte landets oljeinntekter mer effektivt]," sa Aben.

Finansanalytiker Andrei Chebotarev påpekte også utilstrekkelig kreditering til realøkonomien, noe Tokayev erkjente i sin tale om nasjonens tilstand.

"Det vi har diskutert siden begynnelsen av krigen [i Ukraina] gjenspeiles nå i presidentens ord. Den pågående splittelsen mellom Kasakhstans nasjonalbank og regjeringen som har påvirket den offentlige sfæren, må ta slutt. Når staten velger å dele ut penger gjennom finanspolitiske tiltak i stedet for å sette renten ned for å stimulere utlån, resulterer det ikke i noe produktivt. Det er på høy tid å sette seg ned ved forhandlingsbordet og meningsfullt jobbe med pengepolitikk og finanspolitiske stimuli," skrev Chebotarev i sin Telegram-kanal.

Å ikke leve over evne

Chebotarev viste til Tokayevs ord om budsjettunderskudd og nødvendigheten av å ikke leve over evne.

I talen viste Tokayev til manglende oppfyllelse når det gjelder stipulerte inntekter i statsbudsjettet, noe han betraktet som "en betydelig mangel av både den forrige og den nåværende regjeringen". "Det er uakseptabelt la dette problemet bli systemisk og en bremse på landets utvikling," uttalte presidenten.

Kasakhstans budsjettunderskudd skyldes en kombinasjon av strukturelle økonomiske problemer, avhengighet av oljeinntekter, ekspansiv finanspolitikk og manglende effektivitet når det gjelder inntektsinnkreving og pengebruk.

Parlamentets underhus Mazhilis gjennomgår for tiden to viktige lovforslag om bruk av midler fra Kasakhstans nasjonale fond til landets budsjett for 2025-2027 og om nasjonalbudsjettet i denne perioden.

"Å ikke leve over evne er den eneste oppskriften på stabile offentlige finanser, som Tokayev sa og understreket behovet for å kutte unødvendige utgifter til ikke-strategiske oppgaver. Han trakk også oppmerksomhet til manglende oppfyllelse av inntektsmålene," bekreftet Chebotarev.

I 2025 stipulerer man at det kommer 21,7 billioner tenge (476 milliarder kroner) i nasjonalbudsjettet, blant annet 15,6 billioner tenge (342,5 milliarder kroner) i vanlige inntekter og 5,3 billioner tenge (115,5 milliarder kroner) i overføringer fra Kasakhstans nasjonale fond. Samtidig planlegger regjeringen å bruke 25,8 billioner tenge (567,3 milliarder kroner), noe som innebærer et budsjettunderskudd på 4,1 billioner tenge (90,1 milliarder dollar) eller 2,2 % av landets BNP.

Offentlig-privat samarbeid

I talen om nasjonens tilstand understreket president Tokayev behovet for "bedre forberedelse av prosjekter innen offentlig-private partnerskap med deltakelse av internasjonale finansinstitusjoner."

Aliya Mussina, ekspert fra Økonomisk forskningsinstitutt i Astana, sa at tiltrekking av privat kapital gjennom offentlig-privat samarbeid (OPS) spiller en nøkkelrolle i gjennomføringen av større infrastrukturprosjekter i Kasakhstan.

Hun bemerket at selv om Kasakhstan har fremskritt i utviklingen av sitt OPS-rammeverk siden lanseringen i 2015, er det fortsatt et betydelig rom for forbedringer, spesielt når man tar den gode praksisen på dette feltet internasjonalt og erfaringene til Kasakhstans naboland i betraktning. "I denne sammenhengen er det viktig for landet å ta hensyn til anbefalingene og standardene fra Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) som Kasakhstan har samarbeidet aktivt med siden 2008," påpekte hun. "Nabolandene våre utvikler også økonomiene sine gjennom OPS-mekanismer ved å bygge på erfaring fra andre land, inkludert anbefalinger fra OECD. For eksempel, Usbekistan reformerer aktivt sine økonomiske strategier. I 2019 ble en lov om OPS vedtatt der, noe som la grunnlaget for å tiltrekke private investeringer i infrastrukturprosjekter," tilføyde Musina.

Hun viste også til flere store OPS-prosjekter i Usbekistan med deltakelse av internasjonale finansinstitusjoner, blant annet Den asiatiske utviklingsbanken (ADB) og Den europeiske bank for gjenoppbygning og utvikling (EBRD). Disse prosjektene inkluderer bygging av solkraftverk, modernisering av sykehus og utbygging av motorveier.

"På en liknende måte opprettet Kirgisistan i 2019 et OPS-senter under Kirgisistans nasjonale investeringskontor som koordinerer innsatsen for å tiltrekke privat kapital til ulike sektorer. Senteret jobber tett med internasjonale organisasjoner, inkludert ADB og FN, og sikrer både teknisk og økonomisk støtte til gjennomføringen av prosjekter," forklarte Mussina.

By Assel Satubaldina

Photo credit: The Astana Times Photo credit: The Astana Times

Eksperter diskuterer presidenten Tokayevs tale om nasjonens tilstand

Lenker

Følg pressemeldinger fra Kasakhstans Ambassade i Norge

Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Kasakhstans Ambassade i Norge på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste pressemeldinger fra Kasakhstans Ambassade i Norge

Astana-forumet 2025 åpnet med klar oppfordring til globalt samarbeid30.5.2025 09:53:11 CEST | Pressemelding

Astana, Kasakhstan – 29. mai 2025 – Astana International Forum (AIF) 2025 åpnet i dag med en høytidelig åpningsseremoni som la grunnlaget for to dager med strategisk dialog og grenseoverskridende samarbeid. Forumet, som arrangeres under ledelse av Kasakhstans president Kassym-Jomart Tokyaev, samler globale ledere for å ta tak i noen av verdens mest presserende utfordringer under temaet «Connecting Minds, Shaping the Future» (Forene tanker, forme fremtiden). I sine åpningstaler understreket Tokayev behovet for å gjenopprette multilateralismen i en stadig mer fragmentert verden: « Den globale orden etter krigen er i ferd med å gå i oppløsning. Proteksjonismen øker. Multilateralismen svekkes. I denne fremvoksende uorden er oppgaven vår klar: å bevare samarbeidet der det fortsatt finnes, og å gjenopprette det der det har brutt sammen… Det er dette vi i Kasakhstan jobber for – ‘Enhet i mangfold’», sa Tokayev. Forumet ønsket en rekke høytstående gjester velkommen, blant dem Rwandas president

President Tokajev understreker globale utfordringer og maner til samarbeid under AIF 202529.5.2025 21:58:36 CEST | Pressemelding

ASTANA – Under åpningssesjonen av Astana International Forum (AIF) 2025 den 29. mai tok president Kassym-Jomart Tokajev til orde for å møte de presserende globale utfordringene med felles innsats basert på delte verdier. Midt i økende konflikter og økonomiske utfordringer, fremhevet Tokajev betydningen av dialog, reformer og engasjement blant unge for å bygge en stabil og fremgangsrik fremtid. Tokajev uttrykte store forhåpninger til et produktivt utvekslingsforum om globale økonomiske forhold, regionalt samarbeid og andre viktige internasjonale temaer. Han påpekte at forumet holdes i en tid preget av dyp global usikkerhet. Selv om mange kan se dette som et vendepunkt, mente han at fokuset bør ligge på hvordan det internasjonale samfunnet svarer gjennom valg og verdier. «Det avgjørende nå er hvordan vi velger å svare. Det valget ligger hos oss – i beslutningene vi tar og verdiene vi holder fast ved,» sa han. Presidenten fremhevet det økende antallet konflikter og kriger på tvers av kont

Kazakhstan satser stort på fornybar energi innen 203028.5.2025 16:52:18 CEST | Pressemelding

ASTANA – Kazakhstan øker innsatsen innen fornybar energi med sterk statlig støtte, klare mål og en ambisiøs plan om å ta i bruk over 8,4 gigawatt (GW) kapasitet for fornybar energi innen 2035. Samtidig søker landet internasjonale investeringer for å realisere prosjektene. Statsminister Olzhas Bektenov ledet 22. mai et møte i Energirådet om utviklingen av fornybare energikilder (RES) 22. mai. Her deltok representanter fra statlige etater, energiselskaper og fageksperter for å diskutere status og fremtidige planer. Ifølge energidepartementet er det i dag 154 anlegg for fornybar energi i drift i Kazakhstan, med en samlet installert kapasitet på over tre gigawatt (GW). Disse inkluderer vind-, sol-, vannkraft- og biogassanlegg, melder statsministerens pressekontor. I 2024 produserte disse anleggene til sammen 7,6 milliarder kilowattimer (kWh) elektrisitet. I løpet av året er det planlagt åpning av ytterligere ni anlegg med en samlet kapasitet på over 450 megawatt (MW). Viseminister for ener

Kasakhstan blir EUs tredje største leverandør av råolje27.5.2025 10:45:27 CEST | Pressemelding

ASTANA – Kasakhstan ble rangert som nummer tre blant de største eksportørene av råolje til EU i 2024, ifølge en rapport fra det økonomiske forskningsinstituttet Econovis publisert 14. mai. Landet leverte i gjennomsnitt 1,05 millioner fat per dag til EU i fjor, noe som tilsvarte 11,5 prosent av unionens samlede oljeimport, som totalt utgjorde 9,1 millioner fat per dag. USA beholdt førsteplassen med 1,40 millioner fat per dag (15,4 %), tett fulgt av Norge med 1,10 millioner fat per dag (12,1 %). Blant andre store råoljeleverandører til EU var Libya, Saudi-Arabia, Irak, Nigeria, Brasil og Storbritannia.

Kasakhstan og OSSE trapper opp samarbeid om miljø og økonomi26.5.2025 10:17:11 CEST | Pressemelding

ASTANA: Kasakhstan og Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) har blitt enige om å styrke samarbeidet innen økonomi og miljø, med særlig vekt på bærekraft, klimatiltak og regional transport. Dette kom frem under et møte i Astana mellom Kasakhstans viseutenriksminister Roman Vassilenko og OSSEs koordinator for økonomiske og miljømessige aktiviteter, Bakyt Dzhusupov. Møtet fant sted i en tid preget av økende geopolitisk uro. Vassilenko fremhevet viktigheten av OSSEs økonomiske og miljømessige arbeid – kjent som organisasjonens «andre dimensjon» – som en plattform for dialog og tillitsskapende tiltak. Grønne havner og økt transitt Partene diskuterte en rekke samarbeidsområder, blant annet utvikling av bærekraftige transportsystemer, miljøvern, bekjempelse av korrupsjon og klimatilpasning. Spesiell oppmerksomhet ble rettet mot et felles prosjekt for utvikling av grønne havner i Kaspihavet. Havnene i Aktau og Kuryk har nylig fått status som «EcoPort» av European Sea Ports

I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom
World GlobeA line styled icon from Orion Icon Library.HiddenA line styled icon from Orion Icon Library.Eye