Bergensforskere avdekker lynets hemmeligheter
I siste nummer av det prestisjetunge tidsskriftet Nature presenteres banebrytende forskning på jordisk gammastråling som oppstår i forbindelse med tordenstormer.
De nye resultatene, som avdekker at gammastråling fra tordenskyer er mye mer kompleks og dynamisk enn hva man tidligere har trodd, er avgjørende til å forstå hvordan naturfenomenet lyn utspiller seg.
Det er kun knappe tre tiår siden forskerverdenen oppdaget at den mest energirike delen av det elektromagnetiske spekteret, gammastråling, kan oppstå i forbindelse med tordenstormer. Siden da har forskere tilknyttet Romfysikkgruppen ved Universitetet i Bergen (UiB) spilt en nøkkelrolle i å utforske dette naturfenomenet nærmere.
Sommeren 2023 gjennomførte forskere fra UiB en flykampanje i Sentral-Amerika og det karibiske hav, hvor man fløy NASAs forskningsfly ER-2 i 20 kilometers høyde rett over tordenstormer. Dette gjorde at måleinstrumentene kunne observere gammastrålingen fra uværet på tettest mulig hold, noe som gav en unik detaljrikdom.
Har funnet den savnede brikken i puslespillet
Nå er alle analyser gjennomført, og resultatene som presenteres i dagens Nature «vil vekke enorm oppsikt», kan en entusiastisk Professor Nikolai Østgaard ved UiB fortelle:
– Tidligere har vi kjent til to ulike former for gammastråling. Den ene er den vi kaller for jordiske gammaglimt (TGFs) og som karakteriseres ved høy intensitet og kort tidsskala på noen få hundre mikrosekund eller mindre. Den andre er kjent som gamma-glødende tordenskyer – den er mindre intens enn TGFs men kan vare i flere minutter eller endatil timer.
I artikkelen Østgaard et al. [2024] kan forskerne i dag rapportere om at de har observert et tredje gammastrålingsfenomen som de kaller for «Flakkende gammaglimt» (FGFs). Dette tredje fenomenet har i seg enkelte særtrekk fra begge de to andre fenomenene, samtidig som FGFs avdekker sine særegenheter.
– Det mest bemerkelsesverdige er kanskje det faktum at FGFs er gammastrålingspulser som ikke viser noen sammenheng med andre synlige signaler eller radiosignaler, sier Østgaard.
Han forklarer:
– FGFs kan vise seg å være den savnede brikken i puslespillet til å forstå hvordan dannelsen av lyn og produksjonen av gammastråling henger sammen.
Dagens Nature inneholder også artikkelen til Marisaldi et al. [2024], hvor Professor Martino Marisaldi ved UiB og hans medforfattere undersøker nærmere dette gammastrålingsfenomenet man tidligere har kjent som gamma-glødende tordensky. Og i motsetning til hva forskerverdenen har ment til nå, kan Marisaldi et al. [2024] vise at tropiske tordenstormer vanligvis vil sende ut gammastråling i flere timer og over områder som strekker seg over flere tusen kvadratkilometer.
– Den omfattende dynamikken til gammaglødende tordenskyer står i skarp kontrast til det mer rolige og stasjonære bildet man tidligere har forestilt seg, sier professor Martino Marisaldi.
– De nye observasjonene vil kunne få betydelig innvirkning når man prøver å modellere fysikken i jordens atmosfære.
ALOFT-kampanjen
De banebrytende resultatene til Østgaard et al. [2024] og Marisaldi et al. [2024] bygger på målinger som ble utført under en flykampanje med navn ALOFT (Airborne Lightning Observatory for FEGS and TGFs).
ALOFT har vært et samarbeid mellom NASA og Universitetet i Bergen, hvor man sommeren 2023 gjennomførte 10 flygninger med NASAs forskningsfly ER-2. Fra MacDill Air Force Base i Florida, USA, reiste man over tordenstormer i Mexico, El Salvador, Nicaragua og Florida.
ER-2 flyet var utstyrt med 4 gammadetektorer utviklet ved UiB, kamera og en rekke fotometre i mange bølgelengdeområder, elektriske felt-målere og radarer fra amerikanske grupper som deltok i kampanjen. Alle instrumentene var plassert i vingene og i selve flykroppen.
ALOFT-kampanjen har vært et samarbeid mellom NASA og Universitetet i Bergen. Den har vært finansiert av forskningsmidler fra Norges Forskningsråd og ledet av Professor Nikolai Østgaard, professor Martino Marisaldi (begge fra UiB), Timothy Lang (Marshall Space Flight Center, NASA) og Franzeska Becker (ER-2 Mission Managament).
Kontakter
Kontaktpersoner:
Professor Nikolai Østgaard
Universitetet i Bergen
nikolai.ostgaard@uib.no
+47 472 70 653
Professor Martino Marisaldi
Universitetet i Bergen
martino.marisaldi@uib.no
+47 922 81 731
Følg pressemeldinger fra Universitetet i Bergen (UiB)
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Universitetet i Bergen (UiB) på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Universitetet i Bergen (UiB)
UiB jubilerer - 200 år med kunnskap, forskning og formidling17.12.2024 13:10:20 CET | Pressemelding
I 2025 markerer UiB Universitetsmuseets 200 års-jubileum med en rekke arrangementer og aktiviteter for store og små på museet.
UiB-eksperter: Hva gjør sosiale medier med oss?4.12.2024 11:13:04 CET | Pressemelding
Skal vi forby sosiale medier for barn? Hvordan påvirker sosiale medier oss? UiB har mange eksperter som kan kommentere på bruk, regulering og effekter av sosiale medier.
Europeisk toppstipend til UiB-forskere3.12.2024 12:01:30 CET | Pressemelding
Førsteamanuensis Marc Vaudel og professor Linda Gröning ved Universitetet i Bergen er tildelt hver sitt ERC Consolidator Grant.
Griegakademiet skal bygges!1.12.2024 20:36:12 CET | Pressemelding
Nybygg for Griegakademiet er inne på det endelige statsbudsjettet som ble presentert søndag. – I kveld ble det bade gull og sølv til Bergen, sier UiB-rektor Margareth Hagen.
UiB bidrar i Netflix-dokumentar19.11.2024 12:25:29 CET | Pressemelding
Universitetet i Bergen er vitenskapelig rådgiver på ny Netflix-serie om havene våre. Serien «Our Oceans» har premiere 20. november.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom