Skriv for hånd før paden tar deg

Vi lærer mye bedre om vi noterer på gamlemåten for hånd. Nå vet vi mer om hvorfor det er sånn.

– Når vi måler hjerneaktiviteten til folk som skriver for hånd, ser vi at de danner flere koblinger i hjernen enn når de skriver på en maskin, sier hjerneforsker Audrey van der Meer.

Hun er professor i nevropsykologi ved NTNU. Selve utformingen av bokstavene for hånd ser altså ut til å aktivisere flere hjerneceller. Da sitter stoffet bedre.

– I år gjeninnførte 20 delstater i USA håndskrivning på skolen, sier Van der Meer.

Det skyldes nettopp forskning fra dette miljøet. Flere land jobber med saken.

Mer nerveaktivitet

Forskerne har også tidligere sett på forskjellene i hjerneaktivitet når folk skriver for hånd, på tastatur eller når de tegner. Men nå gikk de dypere inn i hvilke deler av hjernen vi aktiviserer, og hvordan. Resultatene er publisert i Frontiers in Psychology.

– Når folk skriver for hånd, ser vi merkbart mer nerveaktivitet i deler av hjernen som har med hukommelse og tolking av ny informasjon å gjøre. Slik aktivitet er sentral når vi skal lære noe, forteller professor Van der Meer.

Forskerne undersøkte studenter som skrev på et nettbrett, både med en digital penn og med digitalt tastatur. De antar at virkningen er lik om du bruker vanlig penn eller blyant. Det er utformingen av bokstavene som er det viktige.

– Når vi skriver for hånd, bruker vi flere av sansene våre enn vi gjør når vi bruker et tastatur. På tastaturet gjentar vi de samme, enkle fingerbevegelsene uansett hvilket tegn vi vil skrive, sier kollega og professor Ruud van der Weel.

Mange timer daglig online

Vi vet ikke hvor mye tid barn i Norge bruker på skjermer. En studie av 19 land i 2020 viste at norske barn fra 9 til 16 år brukte mest tid av alle online, hele fire timer daglig. Norske 16-åringer er påkoblet seks timer daglig.

Helsedirektoratet fraråder skjermbruk helt for barn under 2 år. Barn mellom 2 og 5 år bør greie seg med én time daglig. Store deler av hjerneutviklingen vår skjer svært tidlig. Foreldre må være oppmerksomme på risikoene.

– Nøyaktig styrte bevegelser er blant hjernens viktigste oppgaver. Vi kan fremskynde norske spedbarns hjerneutvikling ved å gi dem ekstra tidlig sansemotorisk stimulering i form av babysvømming, babymassasje eller å legge babyen på magen en stund, sier Van der Meer.

– De minste kan sikkert lære mye bak en skjerm. Men små barn har rett og slett ikke råd til å bruke sin verdifulle tid stillesittende bak en flat skjerm, for de skal lære så mye i løpet av de to-tre første årene. De minste, med sine små kropper og plastiske hjerner, er nødt til å oppleve den ekte verdenen, sier hun.

Bokstavene b og d vanskelig

– Barn som lærer å skrive på tastatur først, har oftere problemer med å skille mellom bokstaver som er speilbilder av hverandre, som «b» og «d». De har ikke følt på kroppen hvordan det kjennes å lage disse bokstavene, sier professor Ruud Van der Weel.

Forskerne har helt klare råd.

– Førskolebarn må få utføre aktiviteter som krever finmotorikk. Det kan være skriving, tegning, fargelegging, perling eller puslespill. Mange barn vet knapt hvordan de skal holde en penn eller blyant, sier Van der Weel.

Dette må fortsette på skolen.

Først for hånd

– Barna må fra første klasse først lære å skrive for hånd, sånn at de kan danne de nevrale nettverkene som skaper et best mulig grunnlag for læring, sier Van der Meer

Dette er viktig for håndskrivingen, men også for å mestre nye teknologier senere. Ulike hjelpemidler passer til ulike situasjoner.

– En del forskning viser at elever lærer best nye ting når de noterer opplysningene for hånd, men også at det kan være mer praktisk å skrive lengre tekster på en maskin, sier Van der Meer.

Forskerne mener vi må utforme regler som sikrer at barna får et minimum av trening i å skrive for hånd.

Referanse: Van der Weel F. R. (Ruud), Van der Meer Audrey L. H. Handwriting but not typewriting leads to widespread brain connectivity: a high-density EEG study with implications for the classroomFrontiers in Psychology 14-2024. DOI=10.3389/fpsyg.2023.1219945

https://www.frontiersin.org/journals/psychology/articles/10.3389/fpsyg.2023.1219945