Næringslivet pålegges å ta imot kontanter: – En gavepakke til kriminelle

– Et samfunn helt fritt for kontanter vil redusere omfanget av økonomisk kriminalitet, og samtidig kunne redusere næringslivets kostnader med over ti milliarder kroner, ifølge våre beregninger. Det synd at myndighetene stritter imot, og vi kan vanskelig se hvorfor denne retten til å betale med kontanter styrkes. Dette er snarere en gavepakke til kriminelle, sier Rune Aale-Hansen, administrerende direktør i Regnskap Norge.

Uten fradrag

- Det mangler for øvrig ikke på restriksjoner i hvordan næringslivet selv kan bruke de samme kontantene: Bedrifter kan for eksempel kun utbetale lønn på konto, og hvis en bedrift betaler kontant for noe som koster over 10 000 kroner, får de ikke momsfradrag eller gjøre avskrivninger på det de har kjøpt. Og staten på sin side har helt sluttet å bruke kontanter: Det er helt umulig å innbetale merverdiavgift og skatt, eller få tilbake restskatt i kontanter, sier Aale-Hansen. 

Fra 1. oktober styrkes kundenes rett til å betale med kontanter. Det skjer etter at et flertall på Stortinget i våres vedtok endringer i finansavtaleloven.  

Vanskelig å spore 

Penger fra svart arbeid og kriminalitet kan ikke uten videre settes i banken. Bankene skal ha oversikt over hvor pengene kommer fra. Derfor foretrekke kriminelle sedler, da de er vanskelige å spore. 

– Regnskap Norge samarbeider med Økokrim og er opptatt av å redusere økonomisk kriminalitet. Et kontantfritt samfunn vil ha flere fordeler. Blant annet kan det bidra til å redusere omfanget av økonomisk kriminalitet, sier Aale-Hansen, og fortsetter:  

– Samtidig har vi respekt for at enkelte ikke er fortrolig med digitale betalingsløsninger og at beredskapshensynet er viktig. Vi mener derfor at myndighetene i første omgang bør åpne opp for kontantfri handel på de fleste tjenester, men holde dagligvarehandelen utenom. 

Politisk hastverk 

Regnskap Norge-sjefen synes det er underlig at flertallet på Stortinget ikke ville vente på Betalingsutvalgets innstilling som er varslet å komme 15. november. 

– Det som er synd er at Stortinget ikke har drøftet forenklingspotensiale som ligger i å gjøre det valgfritt for næringslivet å velge bort kontantbetaling – som i omfang kun utgjør 1,4 % av daglige transaksjoner i Norge. Forenklingspotensialet er i størrelsesorden ti milliarder kroner dersom alle virksomheter kan velge bort kontanter. Unntar man apotek og dagligvare er potensiale fem milliarder koner i reduserte administrative byrder for næringslivet, sier Aale-Hansen.

Kontanter er dyrt 

Norges Bank har beregnet at en kortbetaling samlet sett koster 4,8 kroner å behandle, mens kontantbetaling koster hele 19,2 kroner – fire ganger mer. 

– Faktisk har vi i Regnskap Norge beregnet at næringslivet kunne spart nesten ti milliarder kroner (eller 5,1 milliarder hvis dagligvarehandelen holdes utenfor), dersom regjeringen lar næringsdrivende selv velge om de bare vil bruke elektronisk betaling, forteller Regnskap Norge-direktøren.