Veterinærinstituttet tungt med i EU-satsing på dyrehelse og -velferd
Friske dyr og god dyrevelferd blir stadig viktigere for å sikre matforsyning og trygg mat. Endret klima og miljø, nye sykdommer, en tilspisset geopolitisk situasjon og økte krav dyrevelferd gir utfordringer som svares ut ved den til nå største og mest ambisiøse europeiske satsingen på forskning og innovasjon innen dyrehelse og dyrevelferd.

Satsingen går under akronymet EUP AH&W som står for European Partnership on Animal Health and Welfare.
Veterinærinstituttet: Ledende aktør i EU-satsingen
–Dette er en av Veterinærinstituttets største og bredeste forskningssatsinger. Våre forskere er aktive innen initativ på alt fra grunnforskning for å forstå fiskens immunforsvar bedre til nettverksbygging, samarbeid og overvåking, forteller forskningsdirektør ved Veterinærinstituttet, Karin Troell.
Veterinærinstituttet er med i 14 av de 17 ulike 3-årige prosjektetene eller Strategic Open Actions som de her kalles og instituttet er en av institusjonene som går inn med flest midler i partnerskapet.
–Vi legger store ressurser i dette. Aktiviteten i partnerskapet er helt i tråd med vårt samfunnsoppdrag og bidrar til å styrke instituttets kapasitet og evne til å oppfylle dette. Gjennom dette partnerskapet knytter vi samtidig viktige kontakter med andre institutt og organisasjoner i Europa, noe som er ekstra viktig å ha i en raskt omskiftelig verden, sier Troell. Hun presiserer samtidig at dette partnerskapet er i en startfase. Etter de tre årene skal prosjektene i satsingen munne ut i nye, målrettede og spissede utlysninger av forskningsmidler. –På mange måter står vi nå i foajeen foran den første døren som leder videre inn, vi er helt i starten, sier Troell.
Innovasjon og kunnskapsdeling for bedre dyrevelferd
Hun forteller at satsingen favner stort og nevner nettverksbygging, forbedret overvåking, bygge kunnskapsplattformer, utvikle rask metodikk for risikovurdering, jobbe frem forbedrede diagnoseverktøy for smittsomme sykdommer, velferd og bærekraft, tiltak for bedre smittevern og vurdering av hvilke sosio-økonomisk byrde sykdommer påfører samfunnet. Parnerskapet har også som mål å løfte folkehelsen og –velferden ved å bidra til samarbeid innen en Én helse - Én velferd.
Stort investeringsomfang i EU-satsingen
Målene for EUP AH&W er i samsvar med European Green Deal og den tilhørende Farm to Fork-strategien for et rettferdig, sunt og miljøvennlig matsystem.
Det er anslått at partnerskapet som er lansert i 2024, til sammen innebærer en investering på €360 millioner Euro eller omtrent 4,14 milliarder norske kroner over syv år. Omfanget av satsingen skal, utover å innlemme aktører innen dyrehelse og dyrevelferd, bidra til å styrke tverrsektoriell samarbeid og gi samfunnsmessig påvirkning. Partnerskapet er finansert med 50% midler fra Horisont Europa-midler. De restrerende 50% kommer fra partnerinstitusjonene i EUP AH&W.
–På sikt vil dette kunne gi avkastning i form av økt bærekraft, trygg mat, sterkere matsikkerhet og en betydelig positv sosio-økonomisk effekt, sier Troell. Hun mener Norge har mye å bidra med til partnerskapet, både med tanke på kunnskapen om akvakultur og den særstilling Norge har når det gjelder lavt bruk av antibiotika i dyreproduksjonen. –Ettersom de fleste aktivitetene i partnerskapet er i tråd med vårt samfunnsoppdraget, er det lett å motivere til en sterk deltakelse. Det vi gjør i dette partnerskapet bidrar till instituttets kunnskapsoppbygging. I forlengningen av dette kan vi styrke dyrehelsen og dyrevelferden i Norge, avslutter hun.
Fakta om EUP AH&W:
Prosjektene i EUP AH&W bringer sammen ulike nasjonaliteter og forskningsinstitusjoner i et felles løft for bedre helse og velferd for dyr innen EU. Hele 90 institusjoner fra 24 land (19 EU-land og fem land tilknyttet til Horisont Europa) er med i satsningen, herunder også organisasjonene EFSA og EMA.
Partnerskapet bygger på en strategisk agenda for forskning og innovasjon som har blitt utviklet over en to-års periode. Målsetningene er både kortsiktige og langsiktige og favner både smittsomme sykdommer hos landdyr og dyr i hav og sykdommer som kan smitte mellom dyr og menneske (zoonoser) slik som fugleinfluensa. Partnerskapet fokuserer også på bruk av antibiotika og å forbedre velferden hos dyr i alle livets faser.
Nøkkelord
Kontakter
Karin TroellForskning
Tel:41190421Tel:41190421Karin.Margareta.Troell@vetinst.nowww.vetinst.no/ansatte/karin-margareta-troellBilder

Om oss
Veterinærinstituttet er et biomedisinsk forskningsinstitutt og Norges ledende fagmiljø innen biosikkerhet for fisk og landdyr. Helt siden opprettelsen i 1891 har vi arbeidet for å avverge helsetrusler og se helse for fisk, dyr, mennesker og miljø i sammenheng - Én helse.
Kjerneaktivitetene omfatter forskning, diagnostikk, overvåking, risikovurdering, rådgiving og formidling. Veterinærinstituttet er nasjonalt og internasjonalt referanselaboratorium.
Veterinærinstituttet er et forvaltningsorgan med særskilt fullmakt under Landbruks- og matdepartementet. Hovedkontoret ligger i Ås, øvrige kontorer i Tromsø, Harstad, Brønnøysund, Trondheim, Bergen og Sandnes.
Følg pressemeldinger fra Veterinærinstituttet
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Veterinærinstituttet på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Veterinærinstituttet
Ingen Gyrodactylus salaris påvist i Drivaregionen det første året etter behandling8.12.2025 07:55:00 CET | Pressemelding
Etter tre år med intens innsats for å bekjempe den laksedrepende parasitten Gyrodactylus salaris i Driva-vassdraget i Møre og Romsdal, gjenstår det nå å se om behandlingen har vært vellykket. Undersøkelser så langt viser ingen funn av parasitten.
Ny direktør for dyrehelse, dyrevelferd og mattrygghet4.12.2025 06:55:00 CET | Pressemelding
Thea Blystad Klem er ny direktør for dyrehelse, dyrevelferd og mattrygghet ved Veterinærinstituttet. Hun kommer fra jobben som instituttleder ved NMBU Veterinærhøgskolen.
Lakselus påvirker antall og alder på villaks som gyter1.12.2025 07:00:00 CET | Pressemelding
En ny studie viser at mye lus på utvandrende laksesmolt har en klar sammenheng med at færre gytefisk vender tilbake etter ett år.
Mistanke om ulcerativ dermal nekrose hos hunderørret i Mjøsa24.11.2025 15:58:32 CET | Pressemelding
Undersøkingar av innsend sjuk og død fisk frå Mjøsa til Veterinærinstituttet stadfestar infeksjon med eggsporesoppen Saprolegnia parasitica, men gir òg mistanke om sjukdommen ulcerativ dermal nekrose (UDN).
Sykdomsutbrudd hos laksefisk i Gaula og andre trønderske elver21.11.2025 16:17:30 CET | Pressemelding
Høsten 2025 har det blitt registrert flere utbrudd av saprolegniose hos laksefisk i elver i Trøndelag. Utbruddene har trolig sammenheng med lav vannføring og høye temperaturer i et komplekst samspill med svekket fisk, eggsporesoppen Saprolegnia parasitica og opportunistiske bakterier.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom