Haltende fiskehelse koster for fisken, oppdretter og samfunnet

Som en del av Forskningsdagene, som i år hadde helse som tema, arrangerte Veterinærinstituttet og Havforskningsinstituttet dyrevelferdsseminaret «Haltende helse gir ingen lakselykke» på Litteraturhuset i Oslo. Tema var hvordan vi skal få bedre kontroll på oppdrettsfiskens helse- og velferdssituasjon.

- Oppdrettsnæringen er en industri med hundrevis av millioner med dyr som genererer velstand og velferd for samfunnet. Av respekt for det burde vi behandle fisken bedre og gi de så gode helse- og velferdsbetingelser som mulig. Dette sa avdelingsdirektør for fiskehelse og fiskevelferd ved Veterinærinstituttet Edgar Brun, innledningsvis.

I vitenskapelig sykdomslære om fisk, beskrives det gjerne forandringer i vev og kliniske symptomer, men det reflekteres mindre over hvordan smerte, sykdom og symptomer påvirker fiskens velferdssituasjon.

- Det å sammenlikne sykdomssymptomer mellom ulike arter, inkludert oss mennesker, kan gi en bedre forståelse av hvordan fisken har det, fortalte Kristine Gismervik under seminaret. Hun jobber ved Veterinærinstituttet som dyrevelferdsansvarlig for fisk.

- Siden smitte lett spres i vann og fordi enkeltdyrbehandling er vanskelig, er det helt avgjørende å forebygge sykdom bedre enn vi gjør i dag. Det er forskningsmiljøenes rolle å tette kunnskapshull, men også si tydelig ifra der vi har kunnskap nok til å si at dyrevelferden er for dårlig, sier hun.

Hvordan sikre frisk og sterk fisk?

Ewa Harasimczuk er fagansvarlig for fiskehelse ved Veterinærinstituttet. Hun mener at det er behov for en fullstendig oversikt over alle de vanligste sykdommene, og ikke bare de listeførte sykdommene.

- Det holder ikke med frivillig rapportering av sykdom fra oppdrettsnæringen. For å gi kunnskapsbaserte råd, trengs det oversikt over vanlige sykdommer som vi vet påvirker både helse og velferd i stor grad. Oversikten blir ikke vitenskapelig god nok dersom den kun er basert på frivillighet. En slik oversikt vil gi oss sykdomsoversikten som mangler for effektiv sykdomsbekjempelse og gjøre det lettere å nyte laksen, sa hun i sin presentasjon.

Ekspertene ved Veterinærinstituttet forsker på noen av de største utfordringene innenfor næringen. Blant annet er gjellesykdommer et av oppdrettslaksens største sykdomsproblemer. Fiskens gjeller har mange oppgaver og hvis man legger sammen gjelleoverflaten til en én-kilos laks ville denne være på én kvadratmeter. Dette utgjør en stor overflate med tynne celler som enkelt kan skades. For å sikre velferd og for å finne årsaken til kroniske gjelleproblemer, er det derfor viktig med langsiktige studier som ser helhetlig på gjelleproblemene, fortalte Mona Gjessing under seminaret. Hun forsker på gjeller ved Veterinærinstituttet.

Helhetlig oppdrett starter med å styrke fokus på betingelsene i settefiskfasen, viste Siri Gåsnes i sin presentasjon. Hun tar nå en doktorgrad om emnet ved Veterinærinstituttet. I sin første artikkel har hun beskrevet hvordan de største utfordringene for høy dødelighet i settefiskfasen i stor grad rapporteres å komme av menneskeskapte forhold rundt fisken. Hvordan kan vi sikre at fisken er sterk og frisk når den settes ut i sjøen for videre velferd? Dette jobber hun nå videre med, blant annet ved å kartlegge risikofaktorer.

At fisken har godt syn er bare et av mange aspekter av fiskens velferd. Skal det produseres en robust fisk med god øyehelse er det avgjørende at fisken får riktig ernæring, og det er spesielt viktig å tilpasse ernæringen ved høye vanntemperaturer for at den får beholde synet sitt, sa Sofie Remø som er ernæringsfysiolog ved Havforskningsinstituttet. Nina Sandlund som jobber samme sted, forsker på blant annet rensefisk. Hun påpekte at det er vanskelig å samtidig tilfredsstille behovene til både laks og ulike arter brukt som rensefisk i merdene, og at det er en av hovedårsakene til den vedvarende høye dødeligheten og den dårlige helse- og velferdssituasjonen hos rensefisk.

Kostnad og etisk verdiskaping

Sykdom koster. Det koster for fisken gjennom dårlig velferd og lidelser, det koster for oppdretter gjennom tapt profitt og det koster for samfunnet i ressurstap.

Kostnaden av sykdom er per nå vanskelig å få et overblikk over fordi effekten er vanskelig å estimere og fordi kostnadsberegningene som er gjort på noen av sykdommene, er lite standardisert, sa Cecilie Walde i sin videooverførte presentasjon. Hun har en dokorgrad i helseøkonomi, og hun videreutvikler nå dette forskningsfeltet på Veterinærinstituttet. Målet er å tallfeste byrden av sykdom i norsk oppdrettsnæring, og hvem byrden faller på for å synliggjøre problemet.

Dyrevelferdsløftet er et felles ansvar -  det er ingen rom for ansvarspulverisering

- Det er dyreeier som har ansvar for at velferden hos oppdrettsfisken er god, Mattilsynet som har ansvar for å kontrollere at dyreeier gjør jobben sin, og departement som har ansvar for å videreutvikle lover, regler og forvaltning som gjør dette mulig. Nå skal det legges frem en ny stortingsmelding om dyrevelferd før jul i 2024, sa Fredrik Venold som jobber i Nærings- og Fiskeridepartementet.

Arbeidet med meldingen har bidratt til engasjement og diskusjon i samfunnet, næringen og politikken om hvordan vi sammen skal styre mot god dyrevelferd. Han oppfordrer alle til å engasjere seg i samfunnsdebatten rundt dyrevelferd når meldingen legges frem.