Idretten ber om ni tiltak som bidrar til bygging av flere idrettsanlegg

– Vi må slutte å se på investeringer i idrettsanlegg som en utgift. Det er en lønnsom investering i vår felles framtid. Vista Analyse har beregnet at for hver krone som investeres i en bred anleggsportefølje, får samfunnet tre kroner tilbake i form av bedret folkehelse og ikke minst økt arbeidsdeltakelse. I tillegg har idretten mange andre positive ringvirkninger som ikke er tallfestet, sier idrettspresident Zaineb Al-Samarai.

Norsk idretts forslag til konkrete tiltak for å sette fart på anleggsbyggingen er utarbeidet på bakgrunn av en undersøkelse som viser at mange idrettslag i hele landet mangler anlegg. Tall fra samordnet rapportering viser at over 400 idrettslag må si nei til mange som vil være med å trene og konkurrere sammen med kollegaer, venner og klassekamerater.

Anleggsmangel gir flere negative utslag. Mange får ikke gjennomført alle treningene de ønsker. Kvaliteten på treningene kan bli dårligere på grunn av sprengt kapasitet på for lite areal. Mange får heller ikke vært med i den idretten de ønsker fordi anlegget for akkurat den idretten mangler i deres nærområde.

– Anleggsbyggingen i Norge er kraftig redusert sammenlignet med årene før pandemien. Dette skyldes trolig økte byggekostnader, dårligere kommuneøkonomi, og at statens tilskuddssatser fra spillemidler har stått bom stille til tross for prisstigningen, påpeker Al-Samarai.

– Vi er heldige i Norge som har hatt og har politikere som vet hva idrettslagene og alle de frivillige bidrar til i lokalsamfunnene. Vi har det samme målet: Alle ønsker seg et enda bedre samfunn hvor ingen faller utenfor, alle er en del av felleskapet, opplever mestring og lever gode liv. Idretten er et sted å høre til.

For å nå dette ambisiøse målet er norsk idrett tydelig på at vi er avhengig av et godt samarbeid med regjering, storting og alle landets kommunestyrer.

– Mange av tiltakene vi foreslår, kan gjennomføres innenfor dagens økonomiske rammer, mens noen krever en økt statlig satsing som vil bidra til å bygge et bedre samfunn med mindre utenforskap og kriminalitet, bedre folkehelse og ikke minst økt arbeidsdeltakelse, avslutter idrettspresidenten.

Forslaget inneholder ni konkrete tiltak og er underskrevet av idrettspresident Zaineb Al-Samarai på vegne av lederne i 55 særforbund og 10 idrettskretser.

Idretten ber om et samarbeid med staten og alle politiske partier om følgende ni punkter:

1. Å begrense retten til å søke om spillemidler vil være ødeleggende for norsk idrett. Alle som leverer en godkjent spillemiddelsøknad for bygging av idrettsanlegg, må få tildelt midler.
   
   
2. Spillemidlene må utbetales raskere slik at idrettslagene slipper høye mellomfinansieringskostnader.
   
   
3. Merverdikompensasjonsordningen for idrettsanlegg må regelstyres for å sikre forutsigbarhet. Alle idrettslag har siden 2013 fått kompensert merverdiavgiften for bygging av idrettsanlegg fullt ut.
   
   
4. De statlige tilskuddssatsene må økes. Tilskuddssatsene bør økes til minimum 25 prosent av normal anleggskostnad for de forskjellige anleggstypene. I dag er det gjennomsnittlige statlige bidraget 17-18 prosent. For de største anleggene dekker tilskuddene kun ti prosent av kostnadene. Med dagens søknadsmasse kan dette gjennomføres innenfor eksisterende økonomiske rammer.
   
   
5. Innenfor spillemiddelordningen må det etableres et program på nasjonalt nivå som gir ekstra tilskudd til noen utvalgte anleggstyper og anlegg. Viktige anlegg i alle fylker skal tilgodeses.
   
   
6. Spillemiddeltilskuddene til pressområder, til kommuner med store levekårsutfordringer og til store interkommunale anlegg må styrkes.
   
   
7. Spillemiddelordningen bør stimulere til samarbeid med private aktører.
   
   
8. Det må være enkelt å søke om spillemidler og ordningen må være lik i hele landet.
   
   
9. Idretten ønsker å bidra til det grønne skiftet. Idrettens miljøutfordringer må løses via tilskudd fra statens etablerte virkemiddelapparat for slike utfordringer og ikke via spillemidlene. Store ekstraordinære miljøutfordringer som utfasing og utskifting av kunstgressbaner med gummigranulat og fjerning av blyforurensing fra skytebaner må løses gjennom egne bevilgninger fra statsbudsjettet.

Les høringssvaret her.