Millioner gir startskudd for Tromsøundersøkelsen

Hvert sjette eller sjuende år siden 1974 har forskere ved UiT veid, målt, stukket og intervjuet flere titusen tromsøværinger for å få innsikt i helse og levekår i en norsk bybefolkning. Fra Tromsøundersøkelsen henter politikere kunnskap for å planlegge effektive tiltak for folkehelsa, fastlegen henter forskningsbaserte råd som gir oss flere, gode leveår, og data herfra brukes i hundrevis av forskningsprosjekter.

Regjeringen sikrer oppstart

Det er den jevne rytmen i undersøkelsene som gir en slik befolkningsundersøkelse verdi. UiT Norges arktiske universitet planlegger den åttende runden av Tromsøundersøkelsen i mars neste år, men fryktet lenge at pengemangel kunne skrinlegge planene om Tromsø8. I dag kom nyheten de har ventet på lenge. På oppstarten av Tromsøundersøkelsens jubileumskonferanse ble det klart at regjeringen går inn med 12,5 millioner til denne nye undersøkelsen. Dette kommer i tillegg til 7,5 millioner kroner som UiT allerede får til å forvalte helsedata fra de tidligere undersøkelsene. I statsbudsjettet for 2025 får dermed Tromsøundersøkelsen til sammen 20 millioner kroner. 

– I et halvt århundre har befolkningen i Tromsø gitt oss verdifull innsikt i en rekke helseutfordringer. Det har vært med på å fremme folkehelse i hele landet vårt. Investeringer i Tromsøundersøkelsen er en god investering i vår felles folkehelse. Ikke minst er det en investering i å skape treffsikker politikk. For jo mer vi vet, jo mer treffsikre kan vi være på løsningene. Derfor vil regjeringen i statsbudsjettet for neste år gi de nødvendige bevilgningene for at UiT kan komme i gang med den åttende runden av Tromsøundersøkelsen, sier Jan Christian Vestre.

Ikke fullfinansiert

Millionene fra regjeringen sikrer oppstarten av Tromsøundersøkelsens neste runde, men er ikke nok for at universitetet kommer i mål med datainnsamlinga.

– Med dette beløpet våger vi å starte innsamlinga som planlagt. Parallelt må vi jobbe for fullt med å skaffe resten av finansieringen for en av landets mest omfattende befolkningsundersøkelser, sier Tromsøundersøkelsens leder Sameline Grimsgaard.

Av et totalbudsjett på 106 millioner, har UiT bedt om 45 millioner kroner i de to neste statsbudsjettene. Fredagens nyhet var en lekkasje fra statsbudsjettet for neste år, og Grimsgaard håper dette betyr penger også i 2026.

– Denne bevilgningen viser at regjeringen ser at Norge trenger Tromsøundersøkelsen som et oppdatert kunnskapsgrunnlag for effektive folkehelsetiltak. Vi har stor tro på at både regjeringen og andre viktige støttespillere ser hvor viktig det er at vi får fullføre en så viktig datainnsamling. Det viktigste nå er at vi har de midlene vi behøver for å starte opp, og så kommer vi et stykke på vei, sier Grimsgaard.

– Sjekk postkassen

Tromsøs ordfører Gunnar Wilhelmsen følger opp med ei oppfordring til alle over 40:

– Nå har regjeringa kommet med pengene. Vi andre kan bidra til at undersøkelsen blir så god som overhodet mulig ved å stille opp. Så sjekk postkassen, og svar ja når invitasjonen kommer. Og selvfølgelig: Jeg lover å stille opp selv! Dette er en dugnad vi gjør for den norske folkehelsa.

Til sammen 34 nye forskningsprosjekt i regi av blant andre Folkehelseinstituttet og landets største universiteter står nå klare til å ta imot data fra den åttende runden av Tromsøundersøkelsen.