- Hovedideen bak MSC-sertifisering holder ikke
MSC kan gå krevende tider i møte. I en fersk Nofima-rapport slås det fast at prispremiene bærekraftsertifiseringen genererer, er små eller ikke eksisterende. MSC risikerer dermed å miste støtte fra fangstleddet, som dekker sertifiseringskostnadene.

-For betydelige kvantum fisk finner vi ingen prispremie for MSC-sertifisering i eksportmarkedet, slår seniorforsker Geir Sogn-Grundvåg fast.
Fisken det gjelder er all norsk vårgytende (NVG)-sild, filetprodukter av hyse (utenom loins), hel, sløyd hyse med og uten hode, og torsk til Øst-Europa.
Nærmest enerådende
Marine Stewardship Council (MSC) er i dag nærmest enerådende som tilbyder av tredjeparts-sertifisering av bærekraftige fiskerier og har fått en dominerende posisjon som globalt bærekraftsmerke for sjømat.
Basert på en antagelse om at slik sertifisering er avgjørende for markedsadgang i mange av de mest attraktive sjømatmarkedene, har norsk fiskerinæringen investert betydelige beløp i MSC-sertifisering av de viktigste norske fiskeriene.
Men den faktiske betydningen av disse investeringene i bærekraftssertifisering utført av ikke-statlige organisasjoner som MSC, har i liten grad vært undersøkt. Før nå.
For to år siden ba FHF - Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering, om en kartlegging av konsekvenser av at norsk fiskeflåte mistet sine MSC-sertifikat for NVG-sild, samt torsk og hyse fanget innenfor 12 nautiske mil langs norskekysten.
-Bortfallet av MSC-sertifisering for deler av fisket etter torsk og hyse ga en unik mulighet til å studere betydningen av bærekraftssertifisering for norsk fiskerinæring, sier Geir Sogn-Grundvåg.
Han har ledet prosjektet, der også forskere fra Syddansk Universitet og University of Florida, i tillegg til forskerkollega Ingrid Kristine Pettersen fra Nofima, har deltatt.
Prispremie deles ikke med fangstleddet
Resultatene, nylig framsatt i en faglig sluttrapport fra prosjektet, viser altså at sertifiseringen ikke alltid gir en prispremie.
Hovedfunnene i den faglige sluttrapporten konkluderer med at:
● Torsk: Prispremien for MSC-sertifisert torsk varierer mellom markedsregioner: 17 prosent i Vest-Europa, 10 prosent i Nord-Europa, 8 prosent i Sør-Europa, 4 prosent i det norske markedet og ingen premie i Øst-Europa.
● Hyse: Hyseloins med MSC-sertifisering oppnår en prispremie på 14 prosent i eksportmarkedet, mens andre hyseprodukter ikke oppnår noen prispremie.
● NVG-sild: MSC-bortfallet hadde ingen påvirkning på prisdannelsen i eksportmarkedet.
-Resultatene for torsk viser at de studerte eksportørbedriftene delte oppnådde prispremier for MSC-sertifisering med sine leverandører. Altså fiskekjøpere og produsenter. Men disse, med unntak for filetprodusenter, deler ikke prispremier videre med fangstleddet. Dette tyder på at hovedideen med MSC sin markedsbaserte bærekraftssertifisering – at forbrukeres etterspørsel skal lede til prispremier som gir insentiver til mer bærekraftig forvaltning og fiskepraksis – ikke holder, påpeker Sogn-Grundvåg.
-På sikt kan dette være problematisk for MSC fordi de risikerer å miste støtte fra fangstleddet, som dekker sertifiseringskostnadene, sier han.
Viktig i enkelte markedsregioner
Ingrid Kristine Pettersen understreker imidlertid at for enkelte fiskerier og produkter og i enkelte regioner, er MSC av stor betydning.
Sertifiseringen er viktig for torsk i enkelte markedsregioner hvor vi finner en betydelig prispremie. Videre fant vi at høyverdiproduktet hyseloins oppnår en betydelig prispremie med MSC-sertifisering i eksportmarkedet, sier Pettersen, og legger til:
-Dette er interessant fordi denne premien – gitt at den deles oppstrøms med produsenter og fiskere – kan bidra til økt fokus på høyverdiprodukter i filetproduksjon, og dermed også økt etterspørsel etter høy råstoffkvalitet fra fangstleddet.
I rapporten framgår det også at det finnes flere studier fra det britiske og tyske detaljistmarkedet som har dokumentert prispremier for ulike arter med MSC-logo, men uten at opprinnelsesland har vært kjent.
-Disse studiene viser at det oppnås en prispremie for bærekraftsmerkede produkter i viktige markeder for norsk fisk. Men den viser også at størrelsen på prispremien for MSC-merket fisk varierer betydelig mellom arter, produktformer og supermarkedkjeder. Dette indikerer at bærekraftsmerking er mer relevant for noen produktformer og markeder enn for andre, sier Pettersen.
Fakta om MSC i Norge
- Fra 2019 til 2021 gikk andelen MSC-sertifisert fisk fra norske fiskerier fra knapt 90 prosent til omtrent 40 prosent.
- Den store nedgangen skyldes suspensjonen av MSC-sertifikatet for makrell i 2019, etterfulgt av NVG-sild og kolmule i 2020 – alle med bakgrunn i manglende kyststatsavtaler med kvotefordelings-mekanismer.
- I april og september 2021 utløp MSC-sertifikatet for henholdsvis torsk og hyse fangstet innenfor 12 nautiske mil. Dette på grunn av den svake tilstanden til kysttorsken – også kjent som «rødlisting» – og en mangelfull plan for å bygge opp bestanden igjen.
- Norsk fiskerinæring møter krav til MSC-sertifisering i flere markeder, og bortfallet var derfor uønsket. Samtidig ga det en unik mulighet til å studere betydningen MSC-sertifisering har for næringen.
Nøkkelord
Kontakter
Geir Sogn-GrundvågSeniorforsker
Tel:+47 470 29 204geir.sogn-grundvag@nofima.noIngrid Kristine PettersenNofima
Tel:+47 958 71 402ingrid.kristine.pettersen@nofima.noNofima er et ledende næringsrettet forskningsinstitutt som driver forskning og utvikling for akvakulturnæringen, fiskerinæringen og matindustrien.
Vi leverer internasjonalt anerkjent forskning og løsninger som gir næringslivet konkurransefortrinn langs hele verdikjeden.
Nofima AS har hovedkontor i Tromsø, og forskningsvirksomhet i Bergen, Stavanger, Sunndalsøra, Tromsø og på Ås.
Instituttet ble etablert 1. januar 2008 og har om lag 390 ansatte.
Følg pressemeldinger fra Nofima
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Nofima på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Nofima
Fenalår er en unik delikatesse med store smaksforskjeller14.4.2025 07:00:00 CEST | Pressemelding
Fenalår er mer enn et tradisjonsrikt produkt – det er en smakfull del av Norges kulturarv. Sensoriske analyser utført av Nofimas profesjonelle smaksdommere avslører store variasjoner i smak og tekstur mellom fenalår fra ulike produsenter.
Sensorer kan «se» hvor søte tomatene er9.4.2025 07:00:00 CEST | Pressemelding
Det er en klar forventning om at dyprøde kirsebærtomater smaker søtt og frisk, men slik er det ikke alltid. Det gir misfornøyde kunder, som kanskje velger en annen tomattype nesten gang.
Bakterier i fiskens nese kan gi viktige svar om artenes overlevelse i havet4.4.2025 08:00:00 CEST | Pressemelding
I en banebrytende studie har forskere avdekket hvordan klimaendringer kan påvirke bakteriesamfunnene i fiskens nese. Dette kan ha stor betydning for fiskens overlevelsesevne i et varmere hav.
Fish nose bacteria may hold clues to marine species survival4.4.2025 07:30:00 CEST | Press release
In a groundbreaking study, scientists have revealed how climate change might influence the bacterial communities living in fish noses - a previously unexplored frontier that could have implications for fish survival in warming oceans.
Fem sekunder unna å uskadeliggjøre drapsmaneten4.4.2025 07:00:00 CEST | Pressemelding
Perlesnormaneten dreper millioner av norske oppdrettsfisk og kan enkelte år drive oppdrettsnæringen til fortvilelse. Løsningen kan være bare fem sekunder unna.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom