Rapport om æresdrap: «De kommer til å drepe meg i kveld eller i morgen»
I flere av sakene har ofrene varslet før drapet fant sted, forteller forfattere av Kripos-rapport. Voldsforsker er imidlertid kritisk til at vold i majoritetsbefolkningen og vold i minoritetsgrupper stadig undersøkes hver for seg.
Tekst: Simon Gramvik/KIlden kjønnsforskning.no
Det ble sannsynligvis begått eller bestilt minst 24 æresdrap i Norge i perioden 2000–2022, ifølge ny rapport fra Kripos, Politiets etterretningstjeneste.
Lisa Øyen Fjøsna beskriver noen av funnene som «skremmende». Hun er analytiker i Kripos og forfatter av rapporten sammen med Lene Wold.
– I flere av sakene har offeret visst hvilke trusler og uttalelser som henger over dem. De sier konkret at noen de kjenner «kommer til å drepe dem» eller at de kommer til å skade dem. Og så ser vi at det faktisk skjer, forteller Fjøsna.
– I flere av sakene ser vi at familien oppfordret til drapene eller var med på å planlegge eller utføre dem, bemerker Lene Wold som er den andre medforfatteren av rapporten.
Rapporten avdekker at politiet ofte fikk detaljert informasjon om navngitte personer involvert i drapene, men uten at denne informasjonen ble fulgt opp.
– Dette kan både skyldes manglende kapasitet, ressurser og kompetanse, forklarer Wold.
Ønsker bedre forebygging
Æresdrap defineres i rapporten som drap utført for å «gjenvinne ære for et kollektiv, ikke bare for et individ». Kollektivet fungerer her som «bifallende publikum som belønner drap med ære.»
– Det var viktig å gå nøye gjennom vitneavhørene for å fange opp informasjon som kan si noe om at drapene ble utført av et kollektiv, sier medforfatter Fjøsna.
Målet med rapporten har vært å utvikle et «indikatorsett» som politiet kan bruke for å identifisere æresdrap. Slike indikatorer gjør det også enklere å forebygge æresrelatert kriminalitet, forteller Wold.
– Ved å bli flinkere til å identifisere æresdrap, vil man også kunne ta bedre vare på vitner og andre pårørte i familien.
Flere av drapene var varslet
Et av hovedfunnene i rapporten er at politiet ofte hadde blitt varslet om drapene før de skjedde.
– Ofte hadde offeret vært i kontakt med politi eller hjelpeapparat i forkant, forteller Wold.
Enkelte av dem fortalte i politiavhør at de fryktet for livet sitt:
«Han har truet med å drepe fornærmede mange ganger», stod det for eksempel i referatet fra et avhør, gjort fire uker før offeret ble drept.
Viktig studie, men problematisk
Anja Bredal er forsker ved NOVA på OsloMet og har forsket på æresrelatert vold. Ifølge henne er rapporten er et viktig bidrag til forståelsen av variasjon i vold i nære relasjoner.
– Politi og rettsapparat trenger kunnskap om hvilke kulturelle logikker som medvirker til drap og vold, og ikke minst om at flere personer kan stå bak volden, sier Bredal.
At flere i en familie burde etterforskes for utøvelse og medvirkning til drap og vold, samsvarer med hennes egen forskning.
Men rapporten har også svakheter:
– Den føyer seg inn i en problematisk tradisjon, der vold i majoritetsbefolkningen og vold i minoritetsgrupper undersøkes hver for seg, sier hun.
Følg pressemeldinger fra Kilden kjønnsforskning.no
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Kilden kjønnsforskning.no på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Kilden kjønnsforskning.no
– OL er bra for likestillingen2.10.2024 14:21:18 CEST | Pressemelding
– Hvis kvinner får lik mulighet til å konkurrere, vil det etter hvert gjenspeiles i mediedekningen, sier Aneta Soldati. Hun har forsket på kjønnsulikhet i sportsmedia.
– Barnehagen trenger flere menn, og forskjellige menn30.9.2024 11:17:54 CEST | Pressemelding
Man må ikke være Lars Monsen for å trives i barnehage. – Barna trenger også menn som liker å spille sjakk og tegne, sier forsker.
Anne-Cath Vestlys bøker utfordret samtidens holdninger til kjønn og mangfold24.9.2024 13:15:38 CEST | Pressemelding
Men forskerne er ikke helt enige om hvorvidt Vestlys metode fungerer like godt i dag, dersom målet er å sprenge kjønnsnormene.
Camilla Collett får ny oppmerksomhet i historien om Oslo14.8.2024 10:49:42 CEST | Pressemelding
På Oslo Museum lærer elever om hvordan kjønn og mangfold har preget byens historie. Camillas mystiske lorgnett har gitt utstillingen nye perspektiver.
Slanketips fra 70-tallet: Å kjevle magen og klype «løsflesket»13.8.2024 13:41:48 CEST | Pressemelding
«Bli noen kilo penere!» var en overskrift i slankespalten. Hilde Berit Moen har forsket på kjønn, kropp og skjønnhetsidealer i ukebladet Hjemmet i 1973.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom