Slik kan næringsaktører bidra til bedre dyrevelferd i Europa
Veterinærinstituttet deltar i et EU-prosjekt som samler data om dyrevelferd hos produksjonsdyr som oppdrettslaks, storfe og gris. Målet er å utvikle en felles kunnskapsplattform for hele EU, som sikrer ensartede vurderinger og standarder for dyrevelferd.

Prosjektet* varer fra 2024 til European Partnership on Animal Health and Welfare 2026 og er en del av European Partnership on Animal Health and Welfare (EUP AH&W), et initiativ som arbeider for å bekjempe dyresykdommer og forbedre dyrevelferden i EU.
Invitasjon til å bli med i europeisk nettverk for dyrevelferd
Forskerne vil invitere relevante aktører til å delta i prosjektets nettverk. De som blir med, får mulighet til å dele sine retningslinjer og erfaringer fra dyrevelferdsprogrammer, forskningsprosjekter eller offentlig kontroll. I tillegg får deltakerne muligheten til å påvirke innholdet i den kunnskapsplattformen prosjektet utvikler. Målet er å kartlegge og analysere hvordan dyrevelferd måles fra gård til slakteri, og fra fiskens produksjon til slakting.
Norge vil bidra med data om oppdrettslaks, storfe og gris, men prosjektets nettverk og kunnskapsplattform vil omfatte alle typer matproduserende dyr på land og i vann.
EU mangler enhetlige standarder for dyrevelferd
– Norge har generelt strenge krav til dyrevelferd gjennom nasjonalt regelverk. Velferden for landdyr er relativt god, selv om enkelte dyrehold har forbedringspotensial. Når det gjelder oppdrettsfisk, er det økende bekymring for dårlig velferd og høy dødelighet, selv om noen oppdrett har god kontroll. Mangelen på standardiserte metoder for å måle dyrevelferd gjør det utfordrende å sammenligne velferden mellom EU-land, sier prosjektleder Cecilia Wolff ved Veterinærinstituttet. – Et hovedmål med prosjektet er derfor å standardisere metodene for overvåking av dyrevelferd i EU, legger hun til.
Fordeler ved å delta i nettverket
Wolff forklarer at de som deltar i prosjektet, vil bidra til å overvåke dyrevelferd på EU-nivå på en harmonisert, systematisk og enhetlig måte. For å oppnå dette, trenger de mest mulig informasjon om dagens praksis i Norge. Dette kan påvirke hvilke målsetninger som skal gjelde for dyrevelferd i EU. Deltakerne vil også få tilgang til retningslinjer og indikatorer, samt muligheten til å anonymt sammenligne sine resultater med andre land og aktører.
– I første fase av prosjektet er vi interessert i å samle inn informasjon om hvilke data som blir samlet inn og hvordan. I neste trinn vil vi, sammen med andre forskere i EU, analysere indikatorene og protokollene for å foreslå en standardisert måte å måle dyrevelferd på, som for eksempel dødelighet hos atlantisk laks i ulike livsstadier. Vi håper derfor at sentrale næringsaktører vil dele sine retningslinjer og normer for å sikre god dyrevelferd gjennom hele produksjonskjeden, enten det gjelder fisk i oppdrett eller husdyr på gård, avslutter Wolff.
*Knowledge platform in the EU with the objective to collect, analyse, share and use integrated scientific and technical data on Animal Welfare
Fakta om EUP AH&W
EUP AH&W samler 86 deltakende institusjoner fra 24 land inkludert Norge, i et felles løft for bedre dyrehelse og velferd. I tillegg er seks institusjoner assosierte partnere. Partnerskapet har både kortsiktige og langsiktige mål som inkluderer bekjempelse av smittsomme sykdommer hos landdyr og fisk, sykdommer som kan overføres til mennesker (zoonoser), samt reduksjon i bruken av antibiotika. Partnerskapet fokuserer også på å forbedre dyrevelferden gjennom hele livssyklusen til dyrene.
Nøkkelord
Kontakter
Cecilia WollfVeterinærinstituttet
Cecilia.Mia.Wolff@vetinst.noJulie Føske JohnsenSeniorforsker i seksjon for Husdyr, vilt og velferd ved Veterinærinstituttet
Tel:95496160Tel:95496160julie.johnsen@vetinst.noStine GismervikVeterinærinstituttet
Tel:90547679stine.gismervik@vetinst.noOm oss
Veterinærinstituttet er et biomedisinsk forskningsinstitutt og Norges ledende fagmiljø innen biosikkerhet for fisk og landdyr. Helt siden opprettelsen i 1891 har vi arbeidet for å avverge helsetrusler og se helse for fisk, dyr, mennesker og miljø i sammenheng - Én helse.
Kjerneaktivitetene omfatter forskning, diagnostikk, overvåking, risikovurdering, rådgiving og formidling. Veterinærinstituttet er nasjonalt og internasjonalt referanselaboratorium.
Veterinærinstituttet er et forvaltningsorgan med særskilt fullmakt under Landbruks- og matdepartementet. Hovedkontoret ligger i Ås, øvrige kontorer i Tromsø, Harstad, Brønnøysund, Trondheim, Bergen og Sandnes.
Følg pressemeldinger fra Veterinærinstituttet
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Veterinærinstituttet på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Veterinærinstituttet
Norsk dyrehelse fortsatt i verdenstoppen - men presset øker24.4.2025 12:00:00 CEST | Pressemelding
Dyrene i Norge er noen av verdens friskeste og vi har få alvorlige dyresykdommer. Men med nye sykdommer som truer er dyrehelsen vår under stadig større press.
Villfisken har fått sin egen fiskehelserapport10.4.2025 10:30:44 CEST | Pressemelding
For første gang har Veterinærinstituttet utarbeidet en egen fiskehelserapport for villfisk. Rapporten omhandler sentrale sykdommer som kan true villfiskens helse, sykdommer som kan smitte mellom oppdrettsfisk og villfisk, samt parasitter og sykdommer som regnes som “normalfunn” hos villfisk.
Økt risiko for fugleinfluensa blant andefugler i Europa og Norge3.4.2025 13:00:20 CEST | Pressemelding
Varianten av fugleinfluensaviruset som nå dominerer i Europa har spesielt rammet gjess og svaner. I februar ble den for første gang påvist i Norge.
Dette er oppdrettsfiskens helse- og velferdsutfordringer11.3.2025 10:00:00 CET | Pressemelding
Helse- og velferdsutfordringene innen norsk oppdrett er fortsatt alvorlige, selv om dødeligheten har gått noe ned. Infeksjonssykdommer og skader etter lusebehandlingvar hovedårsaker til dødelighet hos norsk oppdrettslaks også i 2024. Det kommer fram i Fiskehelserapporten for 2024 fra Veterinærinstituttet.
Fortsatt radioaktiv forurensning i norsk honning28.2.2025 06:30:00 CET | Pressemelding
Det er fortsatt radioaktiv forurensning i norsk honning etter Tsjernobyl-ulykken i 1986. Likevel utgjør det ingen helsefare for dem som spiser den.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom