Klimautløst skred på Grønland ga utslag på seismiske målestasjoner verden over
– Skredet skapte en 200 meter høy tsunami som skvulpet frem og tilbake i den smale fjorden i ni dager, forklarer Finn Løvholt fra NGI – Norges Geotekniske Institutt.
Det er konklusjonen i en nylig publisert forskningsartikkel i tidsskriftet Science.
En unik seismisk bølge som varte i ni dager, gjorde at tsunamien i Dicksonfjorden ble oppdaget, men det tok lang tid for forskersamfunnet å finne forklaringen. De seismiske bølgene ble forårsaket av et massivt skred. Minst 25 millioner m³ med stein og is falt ned i den avsidesliggende fjorden. Det var ingen mennesker i nærheten som så bølgen og skredet.
– Tsunamien i Dicksonfjorden er én av de høyeste som er observert i nyere tid, forteller Steven Gibbons ved NGI.
Viktigere enn noensinne å overvåke tidligere stabile regioner
Ifølge studien skyldtes skredet at en fjelltopp, som tidligere ruvet 1,2 km over fjorden, kollapset. Årsaken er endringer i klima.
– Fjellet kollapset fordi isen ved foten av fjellet var blitt tynnere de siste ti årene. Det er sannsynlig at utløsning av skredet er knyttet til klimaendringer, fortsetter Gibbons.
Med raskt akselererende global oppvarming vil det bli viktigere enn noensinne å karakterisere og overvåke regioner som tidligere ble ansett som stabile, og å tidlig varsle om disse massive jordskred- og tsunamihendelsene.
– Som skredforsker er et interessant aspekt av denne studien at dette er det første skredet og tsunamien som noen gang er observert fra Øst-Grønland, og samtidig viser hvordan klimaendringer kan kobles til hendelser med store konsekvenser i arktiske strøk, forklarer Sylfest Glimsdal ved NGI.
Utfordret forskernes modeller
Det seismiske signalet var først så forvirrende at forskerne slet lenge med å forstå hvordan den oppsto. Det måtte flere detaljerte computerberegninger til å vise hvordan tsunamien fikk jorden til å vibrere i ni dager.
– Beregningene viste at vannet skvulpet frem og tilbake hvert 90. sekund, som er den samme svingningen som ble observert i de seismiske bølgene. Den perfekte matchen mellom den beregnede bølgeperioden og perioden i de seismiske signalene viser hvordan kraften fra vannmassen skaper seismisk energi i jordskorpen, sier Finn Løvholt.
Tsunamien utfordret de klassiske numeriske modellene som tidligere har vært brukt til å simulere bølgebevegelser
– En enestående høy numerisk oppløsning var nødvendig for å forklare hvordan denne hendelsen på Grønland kunne være så langvarig. Dette åpner opp nye muligheter for å forstå hvordan vi best kan modellere tsunamier, avslutter Glimsdal.
Kontakter
Finn LøvholtTeknisk ekspertGeofarer og dynamikk
Tel:+47 957 93 100finn.lovholt@ngi.noSteven GibbonsSeniorrådgiver
Tel:+47 986 13 288steven.gibbons@ngi.noSylfest GlimsdalSeniorspesialistRiSK
Tel:+47 909 72 669sylfest.glimsdal@ngi.noBilder
Lenker
Følg pressemeldinger fra NGI
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra NGI på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra NGI
NGI åpner Tromsø-kontor for å bidra til at nordområdene er bedre rustet mot naturfarer29.10.2024 09:00:00 CET | Pressemelding
Snøskred, kvikkleireskred, stigende havnivå, stormflo, kysterosjon og permafrost som tiner er naturfarer som rammer lokalmiljøer nord for polarsirkelen. NGI - Norges Geotekniske Institutt åpner kontor i Tromsø fordi de ønsker å bidra i det viktige arbeidet som foregår i nordområdene.
Økt etterspørsel etter damsikkerhetskompetanse – NGI opprettet egen avdeling for damsikkerhet17.9.2024 10:26:50 CEST | Pressemelding
Klimaendringer, høye sikkerhetskrav, ny kunnskap og etterslep på vedlikehold gjør at mange dammer, både her hjemme og internasjonalt, trenger nye sikkerhetsvurderinger og oppgraderinger. NGI – Norges Geotekniske Institutt har nå opprettet en egen avdeling for damsikkerhet.
Hvilke vannløselige miljøgifter skal vi prioritere å fjerne fra naturen?16.9.2024 12:59:29 CEST | Aktuelt
Tusenvis av evigvarende og vannløselige miljøgifter er blitt spredd i naturen via mat, drikke, overflater, luft og vann. For å fjerne miljøgiftene – hvor skal man starte? Det EU-finansierte forskningsprosjektet ZeroPM tar prioriteringsdebatten.
Tar grep for det nødvendige digitale skiftet i bygge- og anleggsbransjen15.5.2024 13:43:21 CEST | Pressemelding
Norge ligger langt bak i det digitale skiftet i bygg- og anleggsbransjen. Mangel på kompetanse og data er det største hinderet. Flere initiativ, som nye, digitale løsninger for geobransjen og interne læringskulturer, endrer nå bygg- og anleggsbransjen. Vinnerne er klima og miljø, økonomi og samfunnssikkerhet.
Hvordan skal vi stå robust i et stadig tøffere vær?6.5.2024 14:17:21 CEST | Pressemelding
Ekstremværet "Hans" i august 2023 viste oss tydelig at det haster med å tilpasse oss et endret klima. 7. mai samles samfunnsledere, forskere, grundere og de som arbeider med klimatilpasning for å diskutere løsninger.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom