Klimautløst skred på Grønland ga utslag på seismiske målestasjoner verden over

Det er konklusjonen i en nylig publisert forskningsartikkel i tidsskriftet Science.

 En unik seismisk bølge som varte i ni dager, gjorde at tsunamien i Dicksonfjorden ble oppdaget, men det tok lang tid for forskersamfunnet å finne forklaringen. De seismiske bølgene ble forårsaket av et massivt skred. Minst 25 millioner m³ med stein og is falt ned i den avsidesliggende fjorden. Det var ingen mennesker i nærheten som så bølgen og skredet.

– Tsunamien i Dicksonfjorden er én av de høyeste som er observert i nyere tid, forteller Steven Gibbons ved NGI.

Viktigere enn noensinne å overvåke tidligere stabile regioner

Ifølge studien skyldtes skredet at en fjelltopp, som tidligere ruvet 1,2 km over fjorden, kollapset. Årsaken er endringer i klima.

 – Fjellet kollapset fordi isen ved foten av fjellet var blitt tynnere de siste ti årene. Det er sannsynlig at utløsning av skredet er knyttet til klimaendringer, fortsetter Gibbons.

Med raskt akselererende global oppvarming vil det bli viktigere enn noensinne å karakterisere og overvåke regioner som tidligere ble ansett som stabile, og å tidlig varsle om disse massive jordskred- og tsunamihendelsene.
– Som skredforsker er et interessant aspekt av denne studien at dette er det første skredet og tsunamien som noen gang er observert fra Øst-Grønland, og samtidig viser hvordan klimaendringer kan kobles til hendelser med store konsekvenser i arktiske strøk, forklarer Sylfest Glimsdal ved NGI.

Utfordret forskernes modeller

Det seismiske signalet var først så forvirrende at forskerne slet lenge med å forstå hvordan den oppsto. Det måtte flere detaljerte computerberegninger til å vise hvordan tsunamien fikk jorden til å vibrere i ni dager.

– Beregningene viste at vannet skvulpet frem og tilbake hvert 90. sekund, som er den samme svingningen som ble observert i de seismiske bølgene. Den perfekte matchen mellom den beregnede bølgeperioden og perioden i de seismiske signalene viser hvordan kraften fra vannmassen skaper seismisk energi i jordskorpen, sier Finn Løvholt.

Tsunamien utfordret de klassiske numeriske modellene som tidligere har vært brukt til å simulere bølgebevegelser

– En enestående høy numerisk oppløsning var nødvendig for å forklare hvordan denne hendelsen på Grønland kunne være så langvarig. Dette åpner opp nye muligheter for å forstå hvordan vi best kan modellere tsunamier, avslutter Glimsdal.